logistikk
Prøver igjen etter Wanda-kollapsen med detaljdata om de siste meterne
Happypath har samlet inn over 40.000 atkomstpunkter, seks ganger mer enn norske kommuner har klart å registrere siden lovendringen i 2021. Bak står tidligere Wanda-sjef Ole-André Riga-Johansen.
Publisert
Wanda-kollapsen høsten 2024, der bod- og lagerselskapet gikk konkurs og kunder mistet tilgang til eiendelene sine, ble en bråstopp for alle involverte.
NRK hamret på dørene med sinte kunder, og daværende CEO (og tidligere CTO) Ole-André Riga-Johansen sto midt i stormen.
– Det tok noen måneder med «massasje» før jeg var klar for å starte opp noe nytt igjen, sier Riga-Johansen til Shifter.
Det han endte med å starte, sammen med kompis og tidligere Wanda-kunde nummer én Jens Skaaland, er Happypath.
Skaaland har bakgrunn fra Sony og var grunnlegger av Forlaget Pitch, som ble solgt i 2022. Styreleder i Happypath er Wanda-gründer Lars Syse Christiansen, som også har bakgrunn fra Otovo.
Selskapet ble stiftet i april i fjor, etter et opphold hos Antler, og angriper et problem Riga-Johansen kjenner godt fra Wanda-tiden. Bud, håndverkere og nødetater som ikke finner riktig inngang.
De siste meterne
På plass i staselige lokaler i en gigantisk villa på St.Hanshaugen forteller Riga-Johansen, iført tøfler for anledingen, at han har diskutert problemstillingen med folk i Oda, som bekrefter at de siste meterne fra fortauskanten til riktig dør er en av de virkelig gjenstridige problemene innen hjemlevering.
Da matrikkelforskriften ble endret 1. januar 2021, fikk kommunene mulighet til å registrere et eget atkomstpunkt i tillegg til selve adressepunktet – altså et koordinat som forteller hvor man faktisk kommer inn til bygget.
Behovet ble løftet av blant andre nødetatene, der minutter kan utgjøre forskjellen.
Men oppgaven ble delegert til kommunenes matrikkelansvarlige, som etter Riga-Johansens regnestykke skal vurdere rundt 2,5 millioner adresser hver for seg.
Ifølge Kartverket selv er det per september i fjor registrert 7.624 ordinære atkomstpunkter og 67 punkter for nødetater i matrikkelen – nesten fem år etter at endringen trådte i kraft.
Happypath hevder å ha over 40.000 datapunkter.
– Vi vil gjøre jobben som Stortinget ønsket seg, sier Riga-Johansen.
Mennesker og kart, ikke AI
Selskapet beskriver seg selv som et dataselskap, og i forfriskende motsetning til nesten alle andre i dag, ikke som et rent AI-selskap.
I praksis betyr det at de bruker folk i utlandet og et egenutviklet program til å finjustere kartene med lokalkunnskap om hvor dørene og oppgangene faktisk ligger.
Innsamlingen distribueres også til dem som kjenner byggene best – beboere og styrer i borettslag og sameier. Boligforvalteren Solibo, som forvalter rundt 600 boligselskaper, er en sentral partner.
Nødetatene, som brann, politi og ambulanse, skal også være svært interessert i kunnskapen som har potensiale for å kutte ned på det som allerede er ekstremt krevende mål om responstid.
Vil ta betalt for abonnement
Forretningsmodellen består i å ta betalt for abonnement på datasettene og en vedlikeholdstjeneste som oppdaterer dem når noe endrer seg i bybildet.
Selskapet skal i tillegg lansere en app rettet mot selvstendige bud, som både skal være en referanseimplementasjon for navigasjon og en datakilde tilbake til Happypath.
Dataene kan også brukes som input i ruteoptimaliseringsalgoritmer for å beregne stopptider og leveringspriser.
Riga-Johansen sier problemet er globalt, og at selskapet sikter internasjonalt. Det skal allerede være interesse fra Sverige.
– Teknologien vår er proprietær, men i teorien kopierbar. Det er i den operasjonelle delen og nettverkseffekten rundt dataene vi bygger at verdien ligger, sier Riga-Johansen.
Happypath hentet rundt 5,5 millioner kroner i en pre-seed-runde i fjor, fra engleinvestorer, Antler og grunnleggerne selv. I tillegg har selskapet fått 775.000 kroner fra Innovasjon Norge. En større runde er planlagt i løpet av året.
