«Öka på!» skrek Jan Stenbeck - nå vil Gert Munthe vinne i kampen mot Google

«The missing link»: Gert Wilhelm Munthe er kanskje akkurat det som det norske kapitalmarkedet sårt mangler. 

Sentral i oppbyggingen av Netcom under telekom-æreen, fikk han mansjettknapper fra den svenske tech-legenden Jan Stenbeck som takk for innsatsen.

Senere bygde han opp Hercules Capital til et av landets største private oppkjøpsfond. Nå er han i ferd med å lykkes med skaleringen av tech-selskapet Adnuntius.

Spunnet ut av Cxense

Historien om Adnuntius starter med Cognite- og Fast-gründer John Markus Lervik og Cxense som han grunnla tilbake i 2010 for å tilby mediebedrifter en alternativ dataplattform.

Ideen var å spore brukeres adferd i nettleserne og bruke det til å bygge interesseprofiler. Så kunne man bedre tilpasse innhold og annonser til brukerne. Cxense ble solgt til det amerikanske datasporingsverktøyet Piano i 2019.

Tre år før den tid hadde selskapet spunnet ut Adnuntius med et lite team utviklere i Australia. Munthes investeringsselskap North Murray investerte i selskapet med en adserver-løsning (se faktaboks) kjøpt for en krone, og Adnuntius tok på seg arbeidsgiveransvaret for teamet i Australia.

Senere skulle også Try komme inn på eiersiden, mens engleinvestor Birger Magnus kom inn rett før jul i fjor. Fortsatt har North Murray kontroll på i underkant av 70 prosent av aksjene.

Videreutviklet teknologien

Stian Remåd tok over som daglig leder etter å ha jobbet i Cxense og med bakgrunn som konsulent og innovasjonsansvarlig i Finn.

– Vi klarte å skape en liten nisje ved å første rette oss mot de litt mindre aktørene, sier Remåd. – Men så nådde vi et platå.

Da rigget de om. Ifølge Munthe, som også er styreleder i selskapet, ønsket de å radikalt forenkle det som var og fortsatt er en kompleks verdikjede.

– Vi ville gi mer effekt av annonsekronene til merkevarene og mer kontroll til publisistene ved å lage en mer direkte kobling mellom dem, sier han.

Under Remåds ledelse har Adnuntius bygget et komplett nytt system med utgangspunkt i adserver-løsningen som nå skal redusere kostnadene betydelig sammenlignet med den utbredte løsningen levert av Google. Løsningen de har landet på, baserer seg på ende-til-ende, og er så effektiv at den bruker opptil 98 prosent mindre energi . Det gir også lavere utslipp.

Spår økt investeringsvilje

Men det er tøff konkurranse. I dag har Google rundt 70 prosent markedsandel, og med det et farlig godt grep om aktørene. Kanskje så farlig at noe er i ferd med å skje. For tiden pågår det rettssaker i USA om Googles dominante posisjon i søkemarkedet.

Google tjener over halvparten av pengene sine på å selge annonsetreff i søkemotoren og har betalt Apple for å få være den foretrukne søkemotoren til brukerne deres.

Munthe spår ikke utfallet av Google-kampen hverken i USA eller hva som måtte skje i Europa fremover, men han tror en mulig effekt på sikt vil være økt investeringsvilje i teknologien for annonsemarkedet.

– Det var liten vilje til å investere når en aktør totalt dominerte, men det kan våkne til live igjen nå, sier han.

– Men det kan være tøft å være konkurrenten til Google. Hvorfor skal ikke de snu seg rundt å gjøre de samme justeringene med adserver som dere har gjort?

– Da må de også gi fra seg noen lukrative prosenter. Det tror vi ikke det er stor vilje til i et børsnotert selskap, sier Remåd. – I tillegg så er publisistene opptatt av å ha alternative løsninger, det betyr at det ligger et mulighetsrom for oss her nå.

Kutter kostnader

Det står om potensielt enorme summer. I en britisk Pwc-undersøkelse fra noen år tilbake kom det frem at 100 kroner i annonsebudsjett, ga kun rundt 51 kroner til reell annonsering på nettsider, resten falt bort på veien. Adnuntius hevder de med sin løsning hever dette til minst 65 kroner ved å ta en lavere andel enn konkurrentene.

– Vi har levert over 30 prosent flere visninger til annonser med samme budsjett, sier Remåd. – Det smaker bra for annonsørene.

Så langt har Adnuntius fått med seg alle de største publisistene i Norden, som blant andre Shibsted Media (som eier Shifter) og Bonnier. På annonsekjøpersiden har de avtaler med flertallet av de største mediebyårene, samt direktekunder. Allerede har Adnuntius over en milliard visninger på annonser hvert døgn.

Tjener penger og vokser

Det tidkrevende arbeidet med å få med seg de store aktørene begynner nå å kaste av seg. Adnuntius omsatte for 12 millioner kroner i 2023, men vokste med 76 prosent til 21 millioner i 2024. For 2025 er målet å mer enn doble til 50 millioner i omsetning. Og underskuddet på 30 millioner før skatt i 2023 er samtidig snudd til et lite plussresultat i fjor.

Det betyr at veksten i Norden ikke trenger frisk kapital. Samtidig er Munthe klar på at dersom man virkelig skal tråkke på gassen i Europa, og følge opp flere av invitasjonene om lokal etablering som er kommet fra kontinentet, vil det være behov for ytterligere ekstern kapital.

– Vi har store ting på gang, og da trenger vi folk til å drive med det, sier han. – Skal vi gjøre noe større, tenker jeg at vi kommer til å sikte mot 10-15 personer per land i de store markedene, og da primært i kommersielle roller.

Det norske kapitalmarkedet

Da Gert Munthe ble intervjuet av Aftenposten tilbake i 2012, da som sjef i Hercules Capital som opprinnelig sprang ut av Ferd-systemet, pekte han på behovet for mer kompetent kapital i Norge.

«Vi trenger ikke flere «Petter Smart»-er i Norge. Det finnes for få aktører med langsiktig kapital som kan hjelpe dyktige gründere til å ta neste steg», ble han sitert på og viste til familien Wallenbergs store innflytelse og samfunnsbyggende rolle i Sverige.

Han sa videre at han både trodde og håpte det ville vokse frem noe tilsvarende i Norge over tid.

– Nå har det gått 13 år, hvordan synes du vi ligger an?

– Det har blitt bedre, men vi trenger fortsatt kapitalsterke og kompetente miljøer.

Han brukte aller mest av tiden sin i Netcom med å løse problemene som mange techselskaper står i dag: Skalering og det å skape en forståelse for produktet i markedet.

– I dag er mobiltelefoner noe av det mest nærliggende vi har, men den gangen stod det på forsiden av Kapital at vi hadde en snøballs sjanse i helvete. Vi trodde at dersom vi klarte å komme til et sted hvor 20 prosent av befolkningen eide en mobil, så ville vi tjene penger, men selv det ble sett på som helt utenkelig. Vi brukte veldig mye tid på å skalere til at det ble allemannseie.

Investeringsselskapet North Murray sitter i dag som eier i flere vekstbedrifter i tillegg til Adnuntius, som biotekselskapet Amicoat.

– Skal man drive med tidligfase, må man være optimist av natur, sier Munthe. – Ting tar alltid litt mer tid og litt mer penger enn man så for seg.

Öka på!

Slik han ser det er det viktigste at investoren forstår forretningsplanen. 

– Du må vite hva du går inn i. Det å ta et passivt lodd er ikke så interessant. Vi er tungt investert og sitter i styrene. Vi har brukt folkene våre til å ta CFO-rollen i porteføljeselskaper. Samtidig blir det tilnærmet umulig å finansiere selskapet dersom vi, med våre betydelige andeler, ikke er med.

– Kapitalmarkedet har vært stengt for mange startups og vekstselskaper de siste årene. Hva tror du må til for å styrke venturemiljøet fremover?

– Personer med fartstid og track record i tech, må kobles til kapitalmiljøer. Det er viktig. Samtidig må kapitalmiljøene være av en viss størrelse. Vi i North Murray er kun tre personer og det kan jo bli for små både miljø og kapitalmessig.

Fra en lang karriere kan Munthe vise til flere utrolige vekstreiser. Han var med å bygge salgsselskaper for Hafslund Nycomed rundt om i Europa og kommersialisert mye annen teknologi. I Hercules solgte de Admincontrol til Visma og fikk en heftig exit med Pronova Biopharma.

– Dette kan jeg, og jeg synes det er utrolig gøy å jobbe med PE, men en kjedelig ting er at man må selge etter en tid for å bli ferdige med fond. Og kanskje må det skje på et upassende tidspunkt, som nå når Trumpern holder på. I North Murray kan jeg innta et mer langsiktig perspektiv på eierskapet.

– Du har tidligere henvist til Wallenberg-filosofien som sentral for suksessen til Sverige på dette området. Er det dette vi trenger for å bli bedre på skalering og kommersialisering?

– Vi er langt unna et slikt nivå. Jeg fokuserer på å være en god langsiktig eier. Når det er sagt, så er det klart at svenskene er utrolig gode på dette.

Kanskje er tidligere nevnte Jan Stenbeck og Kinnevik et vel så godt forbilde som Wallenbergerne. Munthe har sans for hvordan de støtter opp om porteføljeselskapene sine i tykt og tynt, og viser til da han tilbake på 90-tallet skulle presentere Netcom-tall til styret i Kinnevik. Da var Netcom levnet få sjanser i norsk finanspresse. 

«Du er for konservativ, Munthe!», skrek Stenbeck, «öka på!».