Mens solen stekte og streik fortsatt truet fremtidige utepils, valgte et overraskende stort antall gründere, investorer og milliardærer å samles etter jobb for å diskutere skatt på Mesh torsdag.

Bakgrunnen var den stadig tilbakevendende debatten om formue som for alvor blusset opp igjen da landets rikeste begynte å flytte til Sveits i skatteprotest og kanskje også frykt for det som kunne komme fra regjeringen.

Gründer fikk skattesjokk

Lexolve-gründer Merete Nygaard opplevde overveldende respons da hun i Dagens Næringsliv skrev kronikk om at også hun ble rammet av formuesskatt.

Aksjene i Nygaards juss-startup har en formuesverdi på rundt 10 millioner kroner. Hun får verdsettelsesrabatt på rundt 2,6 millioner og ender i år opp med å betale rundt 50.000 kroner i formuesskatt.

– Jeg ble overrasket over summen, sier hun fra scenen på Youngstorget.

– Jeg hadde tenkt at den skatten ikke angår meg og hadde ikke satt meg inn i satsene.

Summen skyldtes blant annet en større kapitalrunde gjennomført rett før årsskiftet i 2021 på 20 millioner kroner. I tillegg hadde Nygaard aktivert en betydelig andel av lønnskostnadene, altså tatt dem inn på balansen som del av en immateriell eiendeler, som bidro til å heve formuessverdien det året.

– Selskapet vårt tjente ikke penger, og jeg kunne ikke enkelt snu meg rundt å selge aksjene, sier hun.

Når hun nå engasjerer seg i saken, skyldes det delvis et sinne mot den giftige retorikken som hun oppfatter at blir ført mot næringslivet og konsekvensen av den, og også fordi hun frykter politikken på området bidrar til å svekke kapitaltilgangen til startups og selskaper i «dødens dal» hvor kapitalen er svært begrenset.

– Vi har et eierskapsproblem i Norge. Jeg vil gjerne bli her den dagen selskapet vårt blir stort. Men da må vi ha politikere som kommer ut av skyttergravene og tør snakke om løsninger, sier hun.

«Heller formuesskatt enn andre mer vridende skatter»

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas er bekymret for hva som skjer dersom Nygaard får det hun ber om.

– Hvis statens proveny fra formuesskatt forsvinner, er dette penger som må hentes andre steder fra. Jeg frykter at det kan bli enda høyere arbeidsgiveravgift eller andre skatter som svekker norske selskapers konkurransekraft, sier han.

Samfunnsøkonomen Munthe-Kaas peker på et tenkt norsk skipsverft som skal lage et skip som koster 200 millioner kroner.

– Legges det på 20 millioner i økt arbeidsgiveravgift på det prosjektet, så kan konsekvensen bli at hele oppdraget går til Sør-Korea i stedet. Denne type vridninger får man ikke med formuesskatt på en eier som kan selge aksjer for å betale skatten, sier han. – Det var dissens i Torvik-utvalget, men ikke om dette.

Munthe-Kaas minner også om at unoterte aksjer gis lavere formuesverdi i skatteoppgjøret enn børsnoterte.

– Rasmussen-gruppen hadde på høyden i Oda aksjer for to milliarder kroner. Ligningsverdien var null. De sparte rundt 20 til 30 millioner i året på å være investert i Oda sammenlignet med å ha pengene i banken. Gründere skal være klar over at dere får mer penger fra investorer fordi andre eiendeler skattes hardere. Jeg ser ikke at formuesskatten er et problem for investorene.

Munthe-Kaas bedyrer at han generelt vil ha lavere skattetrykk i Norge for å bedre konkurransekraften og at han ønsker seg et bunnfradrag i formuesskatten på 20-40 millioner kroner.

– Jeg hadde likviditet i aksjen, så det var enklere for meg enn det er for mange andre gründere med illikvide aksjer, sier han og lanserer et radikalt forslag:

– I stedet for å skylde et pengebeløp kunne man skatte i antall aksjer med mulighet for å selge aksjene innen fem til ti år. Dersom de stuper i verdi, så faller også skattekravet.

Riktig å tappe eierskap?

Mesh-gründer Anders Mjåset som var ettermiddagens konferansier og initiativtaker, tok rollen som djevelens advokat og stilte Munthe-Kaas spørsmål om han mener det er riktig at norske eiere skal tappes for eierskapet sitt over lange tidsperioder som er en av konsekvensene av formuesskatt dersom det ikke tas ut utbytte.

Suksess-gründernes formuesskatt

– Jeg synes dette skillet mellom norske og utenlandske eiere er litt kunstig, var svaret fra Munthe-Kaas. – En norsk eier får en regning, men utelandske eiere må betale skatt i sine hjemland.

En som har vært kritisk til den norske formuesskatten i en årrekke er professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, Ole Gjems-Onstad. Han mener Munthe-Kaas har hele verden mot seg.

– De aller fleste land i verden har tatt stilling mot en slik skatt. Unntatt Sveits og Spania og tre land i Sør-Amerika. Men det er ikke så ofte vi sammenligner oss med Columbia, sier han.

– Vi har en skatteform som tvinger en til å selge aksjene sine. Hadde du sagt det til en utenlandsk gründer, så ville de ikke trodd på det, sier han.

Størst problem for noterte selskaper

Gjems-Onstad medgir at problemet er noe beskjedent for unoterte oppstartsselskaper som ikke har stor ligningsverdi, men mener at problemet er veldig stort for børsnoterte selskaper, noe som han mener forklarer hvorfor Kjell Inge Røkke så seg nødt til å flytte til Sveits for å unngå å svekke selskapene i porteføljen med store utbyttebetalinger.

Munthe-Kaas lot seg ikke imponere av emeritus Gjems-Onstads patos.

– Ja illikviditet er et problem, men om du er på børs, så er det ikke det, da kan du selge. Og selger du 20 prosent når det måtte passe deg, og setter dette i et indeksfond eller hva som helst, så kan du betale skatten i 30 år.

– For meg et det verdt en skatteregning på 7 millioner i bytte mot et stabilt velferdssamfunn.

Munthe-Kaas er tilhenger av reel markedsverdi ved formuesfastsetting. Da Oda var på sin høyeste verdsettelse, måtte han ha betalt 6,5 millioner i formuesskatt ekstra hvis det hadde vært reell markedsverdi.