I dag lanserer det statlige investeringsfondet Nysnø en rapport om hvordan vi kan utforme en metode for beregning av unngåtte klimagassutslipp.

I årsrapporten for 2022 som kommer om en måneds tid, skal Nysnø benytte metoden og for første gang tallfeste fremtidige unngåtte utslipp fra løsningene til selskapene i investeringsporteføljen på porteføljenivå.

– Det endelige målet er å skape en standardisert metodologi for å kvantifisere fremtidig klimaeffekt slik at investert kapital blir kanalisert til de investeringer som har størst klimaeffekt, sier direktør for klimateknologi i Nysnø, Jean-Baptiste Curien til Shifter.

Det er imidlertid ett godt stykke på vei, og selv om Nysnø er veldig tidlig ute med å se på hvordan man kan standardisere arbeidet, er dette langt fra et soloprosjekt.

– Vi tar sikte på å identifisere hovedutfordringene og forankre noen prinsipper. Det er ekstremt komplekse beregninger og det gjenstår mange spørsmål som må besvares, sier Curien.

Koalisjon med 120 venture- og PE-investorer

Nybroddsarbeidet finner sted innom rammen for Project Frame, som ble startet av den ideelle organisasjonen Prime Coalition med målet om til å etablere et metodologisk rammeverk for beregning av fremtidige utslipp.

Project Frame er en koalisjon som består av over 600 individuelle medlemmer og 370 organisasjoner. Blant disse finnes 120 venturekapital- og private equity-investorer som representerer 60 milliarder dollar i investerte midler dedikert til klima, samt 200 milliarder dollar under forvaltning.

– Vi er bare et av mange fond som jobber med dette. Alle resultater vil bli aggregert sammen under Project Frames paraply, og om alt går som det skal, kan vi forvente oss den første draften i år, sier Curien.

– Men det ligger en utrolig læring i å prøve å gjøre ting selv, og det beste er da å jobbe med egen portefølje, legger han til.

Nye krav til porteføljeselskapene

– Betyr utviklingen av metoden og beregningene i 2022-rapporten at alle Nysnøs porteføljeselskaper har måttet gjøre regneøvelsen med unngåtte utslipp på sin egen virksomhet også?

– Det stemmer. De fleste av dem veldig er takknemlige for dette. Selv om det ikke enda er et formelt krav, er det i praksis sånn at når du skal søke EU-penger, må du også kunne vise frem regnestykker på fremtidige unngåtte utslipp, sier klimateknologidirektøren.

En ferdig metodologi ligger derimot et antall år frem i tid, uten at Curien helt har lyst til å tidfeste det.

Kan bli et «scope 4»

En måte å se arbeidet på, er å at det skulle kunne bli et slags «scope 4». Den mest brukte standarden for rapportering av klimagassutslipp er Greenhouse Gas Protocol, vanligvis kalt GHG-protokollen. Den bruker i dag tre såkalte «scopes» for å vise på en bedrifts utslipp:

► Direkte utslipp fra eget utstyr (biler, fabrikker)

► Utslipp knyttet til energibruk (strøm, fjernvarme eller oljefyring)

► Andre indirekte utslipp, enten de som kommer fra innkjøp av varer og tjenester (oppstrøm), eller salg av varer og tjenester (nedstrøm).

I fremtiden skulle da en komplett metodologi for unngåtte utslipp kunne bli et fjerde punkt på den listen.

– Det er jo så vidt at fond, selskaper og bank har tatt inn over seg konsekvensene av å måtte begynne å rapportere på taksonomi og karbonregnskap. Er det ikke å gå hendelsene i forveien, å begynne og pushe for beregninger av unngåtte utslipp når de fleste så vidt klarer å levere klimaregnskap på faktiske utslipp?

– Allerede i dag er det vanlig at selskaper forteller at deres løsning bidrar til at det ikke blir sluppet ut 1 megatonn eller 1 gigatonn CO₂ i fremtiden. Slike utsagn begynner å få en betydelig finansiell verdi. Problemet de ikke kan sammenlignes med hverandre, fordi vi ikke har en felles metodologi, sier Curien.

– Nettopp fordi det begynner å ha en verdi, er det viktig å få på plass en felles metodologi, ellers vil aktørene bare fortsette å beregne dette på sin måte og gjøre det enda vanskeligere for å kanalisere pengene til riktig sted, fortsetter han.

Minner om investeringsanalyse

Ifølge Curien kan metoden som nå lanseres minne en god del om mekanismene som brukes i finansregnskap og investeringsanalyse. Det vil si at uansett om det er finans- og/eller karbonstrømmer er målet å beregne dem for å gi en meningsfull representasjon av virkeligheten.

– Vår metodikk tar sikte på å speile de økonomiske standardene slik at vi raskt kan bygge videre på denne kunnskapen. Iblant prøver vi å forklare, at vi på en måte bygger IFRS, som om vi var i 1895. Det er komplekst arbeid, men det vil gjøre oss i stand til å sammenligne og prioritere de prosjektene som gir størst fordel for miljøet, sier Curien.