-
Chief Operating Officer (COO) | Finance Innovation
-
Arkitekt/TechLead | NKI Kompetanse
-
Product Manager | Hybel.no
-
Data/Analytics Engineer | Nordea
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
-
Principal Software Engineer, AI | Bislab
-
Product Manager, Self-Service Growth | Unleash
-
Senior Technical Project Manager | Nofence
-
Growth Specialist | Noteless
mat
Ny utfordrer satser på sunn mat fra automater
Glenda Anfinsen vil danke ut usunn hurtigmat på jobb og ved veistrekninger med smarte automater som serverer varme retter døgnet rundt.

At ideer oppstår som følge av diverse frustrasjoner, hører man stadig om. For Glenda Anfinsen var det en situasjon mange nordmenn kan kjenne seg igjen i, som ble startskuddet for det hun har jobbet med det siste halve året.
Det hele startet nemlig med to sultne og urolige barn i baksetet og en elbil som måtte lades på et tilsynelatende øde sted på Vestlandet.
– Alt var stengt, og det ville være nesten umulig å gå ut i snøværet for å finne noe. Da slo det meg: Her finnes det et hull i markedet, sier Anfinsen.
Hun etablerte derfor Grabeat, som plasserer ut smarte matautomater som serverer varm og sunn mat døgnet rundt.

Null matsvinn
Smarte automater med sunn mat, er ikke nytt. Shifter fulgte i flere år Healthy Eats, som leverte sunne salater ved en rekke lokasjoner. Tidligere i år gikk selskapet konkurs, men konkursboet ble senere kjøpt opp av Lunsj.no som blant annet skreddersyr lunsjordninger ved arbeidsplasser.
Anfinsen forteller at Grabeat skiller seg fra andre på flere måter.
– Det finnes aktører som McDonald’s, 7-Eleven, Narvesen og kantineløsninger, men få kombinerer varme, sunne måltider med lokalmat, bærekraft og tilgjengelighet 24/7. Vi skiller oss ut gjennom samarbeid med lokale leverandører, kortreiste råvarer og fokus på næringsrik mat, teknologi og driftsoptimalisering og tilgjengelighet, sier hun.

Healthy Eats-automatene inneholdt sunne salater, mens Grabeat serverer fryste retter som varmes i en integrert mikrobølgeovn.
– På den måten får vi null matsvinn. Siden vi startet i mai har vi ikke kastet noe mat, sier Anfinsen.
Tanken er å plassere ut automatene der det fra før mangler sunne mattilbud, som ved øde veistrekninger, ladestasjoner eller på store arbeidsplasser som mangler kantinetilbud.
– Mange har begrenset tilgang til næringsrik mat i hverdagen – særlig pendlere, skiftarbeidere og ansatte uten kantinetilbud. Samtidig er tradisjonelle kantiner ofte dyre å drifte og krever bemanning og areal.
Grabeat har så langt landet avtaler om å plassere ut automater ved Teslas hovedveksted i Bergen og Forum Kokstad, et stort forretningsområde i Bergen. I tillegg har de testet en automat ved en rasteplass på Voss, som for tiden er ute av drift mens den byttes ut med en ny modell.

Super-lean drift
Forretningsmodellen bygger på at Grabeat plasserer automatene gratis, og kundene betaler per måltid.
– Det blir en vinn-vinn-situasjon: De får mattjenester på arbeidsplassen, mens vi lettere finner potensielle lokasjoner, forteller Anfinsen.
Det har krevd tid og målrettet innsats å finne de riktigesamarbeidspartnerne og lokasjonene, men interessen øker etter hvert som flere får se konseptet i praksis, i følge gründeren.
Når alle automatene er i drift innen kort tid regner hun å selge rundt 100 måltider om dagen, som foreløpig vil holde den svært magre driften i pluss.
– Akkurat nå er de eneste kostnadene vi har logistikk og matleverandørene, forteller Anfinsen.
Som eneste «ansatt» i bedriften selv står hun for å kjøre rundt og plassere ut maten i alle automatene. Planen på sikt er imidlertid å få på plass et mer helhetlig og automatisert logistikksystem i takt med utplassering av flere automater.
– Nå har vi som mål å få til fem automater i løpet av året, som jeg tror vi kan nå ettersom vi allerede har ute de tre. Neste år er målet 20 automater og om fem år 1500 automater.
– Markedet er både nasjonalt og internasjonalt, legger hun.
Nylig fikk Bergens-bedriften 200.000 i tilskudd fra Forskingsrådet, og skal samarbeide med forskere fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) for å forske på logistikkløsninger.