Norsk næringsliv sliter med å høste fruktene av startupsamarbeid

Til tross for et yrende økosystem og vilje til å engasjere seg, klarer norske industrigiganter ikke å omsette startup-samarbeid til reell, langsiktig verdiskaping. 

En ny rapport fra ventureselskapet RunwayFBU og konsulentselskapet Accenture, som ble offentliggjort i dag, tegner et bilde av en norsk industrisektor som er aktiv i startup-økosystemet, men som nøler med å ta de store, transformative stegene. 

Rapporten Unlocking Competitive Edge bygger på dybdeintervjuer med ledere i en rekke store, norske industriselskaper.

Hovedkonklusjonen er tydelig: Mens de fleste har etablert kontakt med gründermiljøer, ofte gjennom inkubatorer og akseleratorer, strever mange med å konvertere dette engasjementet til betydelig og varig innovasjon.

– Mye av aktiviteten forblir i en utforskende fase med begrenset strategisk oppfølging. Det fører til et gap mellom innsatsen som legges ned og de faktiske resultatene, heter det i rapporten. Veien fra første møte til konkrete resultater oppleves som for lang.

Toppledelsen må tørre mer

Rapporten identifiserer fem hovedutfordringer som hindrer suksess. Et gjennomgående tema er at selv om formelle strukturer for innovasjon er på plass, som dedikerte team og evalueringsrammeverk, stopper fremgangen ofte opp uten en sterk og risikovillig ledelse.

Meningsfylt samarbeid, spesielt med disruptive eller uprøvde løsninger, krever strategisk mot fra toppledelsen, understreker forfatterne. Dette inkluderer evnen til å håndtere usikkerhet, støtte utestede ideer og satse på innovasjon som ligger utenfor neste kvartalsrapport.

Uten dette trykket fra toppen, forblir innsatsen ofte fokusert på marginale forbedringer.

Jakten på trygge, kortsiktige gevinster

Funnene viser at industrien primært samarbeider med startups for å oppnå inkrementelle forbedringer, som kostnadskutt, forbedring av eksisterende produkter eller for å løse spesifikke operasjonelle utfordringer. Dette signaliserer en klar preferanse for «trygge valg» med tydelige, kommersielle mål.

Dette jaget etter interne effektiviseringsgevinster overskygger potensialet for å la seg utfordre av eksternt press, som nye kundebehov eller regulatoriske endringer. Resultatet er at startups i for stor grad blir leverandører til operasjonelle behov, fremfor partnere for reell markedsdisrupsjon.

Potensialet startups har til å drive radikal innovasjon forblir i stor grad uutnyttet, fastslår rapporten.

Undervurderer trusselen fra disrupsjon

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er at kun 30 prosent av de spurte lederne uttrykte bekymring for disruptiv innovasjon. 

Dette tyder på en manglende erkjennelse av hvor raskt og kraftig nye teknologier og forretningsmodeller kan endre spillereglene i et marked.

Denne holdningen kan gjøre etablerte selskaper sårbare for fundamentale skifter de ikke er forberedt på. Fokuset på kortsiktige milepæler kan føre til at langsiktig og vedvarende støtte til banebrytende ideer blir nedprioritert.

Andre sentrale utfordringer som trekkes frem er:

• En iboende preferanse for egenutvikling eller bruk av etablerte teknologileverandører.
• Manglende erfaring og en historikk med mislykkede samarbeid som har svekket troen på nye partnerskap.
• Kollisjon mellom forretningskulturer, der startup-selskapenes høye tempo krasjer med tregere, korporate sykluser.

Forfatterne av rapporten konkluderer med at strukturer og dedikerte team alene ikke er nok. For at norsk industri skal lykkes med å hente ut det fulle potensialet i økosystemet av unge, innovative selskaper, kreves det en dypere kulturendring.