Nobelpris til forskning på «kreativ ødeleggelse»

Prisen går til Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt for deres forskning på hvordan innovasjon driver økonomien fremover. For dagens tech-bransje er dette en anerkjennelse av deres rolle som samfunnets fremste vekstskapere, men også en påminnelse om ansvaret og de komplekse kreftene som er i sving.

Prisvinnerne har på hver sin måte forklart hvordan teknologiske nyvinninger har ført til en vedvarende økonomisk vekst de siste to århundrene, et historisk unikt fenomen.

Fra industriell revolusjon til «kreativ ødeleggelse»

Joel Mokyr, en økonomisk historiker ved Northwestern University, tildeles halve prisen for sitt arbeid med å identifisere forutsetningene for vedvarende vekst gjennom teknologiske fremskritt. 

Mokyr har forsket på hvordan samspillet mellom vitenskapelig kunnskap og praktisk anvendelse, kombinert med et samfunn som er åpent for endring, la grunnlaget for den industrielle revolusjon. Før dette kom teknologiske gjennombrudd sporadisk og klarte ikke å skape varig vekst.

Den andre halvdelen av prisen deles mellom franske Philippe Aghion og canadiske Peter Howitt. De er arkitektene bak teorien om vekst gjennom «kreativ ødeleggelse». Med inspirasjon fra økonomen Joseph Schumpeter utviklet de på begynnelsen av 90-tallet en matematisk modell som beskriver innovasjon som en evigvarende prosess. I denne modellen skaper gründere og bedrifter nye og bedre produkter som utkonkurrerer de gamle. Denne dynamikken, hvor det nye ødelegger det gamle, er ifølge Aghion og Howitt selve kjernen i en voksende markedsøkonomi.

«Prisvinnernes arbeid viser at økonomisk vekst ikke kan tas for gitt. Vi må opprettholde mekanismene som ligger til grunn for kreativ ødeleggelse, slik at vi ikke faller tilbake i stagnasjon,» uttalte John Hassler, leder av priskomiteen.

Konkurranse som drivkraft

Aghion og Howitts modeller understreker at konkurranse er avgjørende for innovasjon. Når selskaper kjemper om å være best, enten de er «neck-and-neck» eller en utfordrer som vil forbi lederen, presses teknologien fremover. 

Dette gir et teoretisk grunnlag for dagens debatt om regulering av store teknologiselskaper. Uten reell konkurranse kan selv de mest innovative giganter stagnere, og insentivet til å finne på noe nytt reduseres. Deres forskning peker på en hårfin balanse: For tøff konkurranse kan kvele lønnsomheten som trengs for å finansiere dyr R&D, mens for lite konkurranse fjerner presset om å fornye seg.

Brutal prosess

«Kreativ ødeleggelse» er en brutal prosess. Den skaper ikke bare vinnere, men også tapere. Når en ny app eller tjeneste gjør en hel bransje overflødig, går arbeidsplasser og etablerte selskaper tapt. 

Mokyrs historiske analyser viser hvordan frykt for endring og motstand fra etablerte interesser ofte har bremset teknologisk fremgang.

Prisvinnernes arbeid gir også verktøy for å analysere fremtiden. Kunstig intelligens kan sees som en ny «general purpose technology», en fundamental nyvinning som kan revolusjonere en rekke sektorer, slik dampmaskinen og elektrisiteten gjorde. 

Mokyrs rammeverk om samspillet mellom vitenskap og anvendelse er spesielt relevant her. AI kan potensielt akselerere vitenskapelige gjennombrudd og samtidig gjøre denne kunnskapen lettere tilgjengelig for utviklere og gründere, noe som kan skape en selvforsterkende vekstspiral.

Samlet sett er årets nobelpris i økonomi en kraftig påminnelse om at teknologisk innovasjon ikke bare er en sektor i økonomien, men selve fundamentet for vår velstandsutvikling. 

For aktørene i tech-bransjen er det en anerkjennelse av deres sentrale rolle, men også et varsel om at veien videre krever en bevissthet rundt konkurranse, samfunnsansvar og de historiske kreftene de selv er en del av.