-
Leder for utstedelse og styring av BankID
-
Head of Finance
-
Direktør for KI Norge
-
Konserndirektør digitalisering og teknologi
-
Senior Full-Stack Utvikler | Lawai
-
Senior Security Engineer | Firi
-
Medeier* | Boitano
-
Utvikler | Blank
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
kunstig intelligens
Newcode-gründer Maged Helmy hadde is i magen da «alle» sa at AI var utdatert
Maged Helmy gikk fra å være førsteamanuensis til å bygge et av Norges heteste AI-selskaper. Men nå er gründeren bekymret for Norges evne til å tiltrekke seg talenter.
Newcode-gründer Maged Hemly i dag leder et selskap verdsatt til flere hundre millioner, var ingen selvfølge. Da han leverte masteroppgaven sin for snart åtte år siden, følte han seg faktisk akterutseilt.
– Jeg tenkte alltid at jeg var for sent ute. I 2016 sa folk til meg at AI var utdatert. «Det handler om blockchain nå», sa de. Så kom 2021, og alt handlet om NFT-er og Metaverse.
Mens teknologitrendene kom og gikk, og «alle» skulle drive med krypto, ble Helmy, som er født og oppvokst i Kuwait med egyptiske foreldre og kom til Norge for ti år siden, værende ved sin lest. Han fordypet seg i hvordan «deep learning» kunne brukes i strengt regulerte bransjer, selv når det ikke var buzzordet på investorenes lepper.
– Disse tingene går i bølger. NFT-ene forsvant, Metaverset forsvant. Nå handler alt om AI igjen. Det gjaldt å ha is i magen.
– Vi mister talentene
Nå som AI er overalt møter gründeren nye hindre. Han brenner for å bygge selskapet ut fra Norge, men stanger hodet i byråkratiet når han forsøker å hente internasjonal spisskompetanse.
Helmy legger ikke skjul på hva som var det opprinnelige trekkplasteret med Norge.
– Grunnen til at jeg kom til Norge, var at utdanningen var gratis. Jeg tok mastergraden, gikk ut som best i klassen, tok doktorgraden min her og ble førsteamanuensis. Men jeg ville aldri kommet til Norge hvis studieavgiftene som er innført nå, hadde eksistert den gangen, sier han åpenhjertig.
– Vi forsøkte nylig å hente en briljant ingeniør fra Canada, men UDI avviste visumet hans. Jeg hadde lyst til å skrive et åpent brev til dem. Landet er allerede kaldt, og skattene er høye. Når vi først får talenter som vil hit, må vi beholde dem, sier Helmy oppgitt.
Han peker på at Norge tidligere hadde ordninger som gjorde det attraktivt for høyt utdannede innvandrere å etablere seg, som skattefordeler de første årene.
– Det gjorde at jeg kunne spare penger, kjøpe leilighet og bli en del av samfunnet. Jeg forstår at man vil regulere innvandring, men vi snakker om høyt spesialisert arbeidskraft som vi ikke finner nok av her til lands.
Det norske paradokset
Det er imidlertid ikke bare myndighetene som får passet påskrevet. Helmy beskriver også en frustrerende hverdag i møte med norske innkjøpere. Han opplever et paradoks der lokale startups må kjempe med nebb og klør, mens amerikanske giganter får fritt leide.
– Min største utfordring har vært norske selskaper som velger utenlandsk bare fordi en knapp har en finere farge. De kan krangle med oss om en prisøkning på 20 kroner eller en 2 prosents justering for inflasjon, sier han og rister på hodet.
– De samme selskapene betaler gjerne enorme summer til amerikanske selskaper. Når dollarkursen gjør de amerikanske tjenestene 25 prosent dyrere over natten, er det ingen som klager. Men som lokal aktør må du kjempe mye hardere for tilliten.
Han understreker at uten Wiersholm, som våget å satse på ham da han bare var «én mann med en kodesnutt», ville selskapet aldri eksistert.
Reddet helgen for advokatene
Men når kundene først satser, leverer teknologien resultater den gamle advokatbransjen knapt kunne drømme om. Helmy trekker frem en episode fra en fredag kveld, da en kunde ringte desperat klokken 21.00.
– De trengte å hente ut fem nøkkelopplysninger fra 48.000 kontrakter innen lunsj på mandag. Et vanlig advokatfirma måtte satt 200 fullmektige på saken med Red Bull og nikotinplaster for å rekke det, ler han.
Helmy logget på, satte i gang systemet, og tok helgefri med familien. Mandag morgen var jobben gjort.
– Det kostet dem rundt 20.000 kroner i prosesseringskraft hos OpenAI. En halv krone per kontrakt. Det er en fullstendig disrupsjon av den gamle faktureringsmodellen.
Han er overbevist om at advokatbransjen står overfor noe av det samme. I dag er bransjen begrenset til å vokse med antallet timer som hver advokat kan skrive. Med ny teknologi endres denne dynamikken fullstendig.
– Om fem år eksisterer ikke advokatbransjen slik vi kjenner den i dag. De store firmaene konkurrerer i dag med partnere. I fremtiden vil de konkurrere med teknologi.
– Blir det færre advokater?
– Jeg elsker advokater, altså. De er veldig hyggelige folk. Men det er en bransje i nød. Det er en brennende plattform.
Spår at AI blir «usynlig»
Selv om han lever av å selge kunstig intelligens, tror Helmy at selve begrepet snart vil miste sin kraft. Ikke fordi teknologien feiler, men fordi den lykkes totalt.
– Det kommer til å bli integrert overalt. Det blir som å ha strøm i bilen eller stavekontroll i Word. Ingen vil forvente å betale 1000 dollar ekstra for «en AI» i fremtiden. Folk vil si: «Hva mener du med at du ikke har AI?».