– For oss er dette det store industrielle gjennombruddet. Nå starter vi for fullt med å bevise at Avisomo er en del av løsningen på en mer bærekraftig og forutsigbar matproduksjon i stor skala, sier medgründer og daglig leder i Avisomo, Morten Molenaar, om avtalen med Coop Norge. 

Selskapet startet som et studentprosjekt ved NTNU i 2018. Avisomo utvikler teknologi til å dyrke grønnsaker innendørs. De selger ikke grønnsakene selv, men tilbyr alt av utstyr, teknologi og programvare til aktører innen matvarebransjen for å dyrke egne grønnsaker innendørs. 

Det norske oppstartsselskapet hentet 20,4 millioner til en verdsettelse på 100 millioner i starten av 2023. 

Tek-vinteren tok nesten livet av «landbruk i høyden» - men nå strekker spirene på seg

Kundelisten til Avisomo strekker seg fra hoteller og restauranter til kantiner og catering. Nå tar selskapet et kvantesprang gjennom et samarbeid med Norges nest største dagligvareaktør, Coop Norge. 

– Det er aktører som Coop vi går etter. Store, etablerte aktører over hele verden som ser verdien av å kunne tilby sine kunder grønnsaker som er ferske, rimelige, næringsrike og dyrket lokalt. Dette er vinn-vinn for alle, og da spesielt klima fordi man slipper store utslipp fra produksjonen og ikke minst interkontinental logistikk, sier Molenaar. 

Skal produsere 100 tonn salat året rundt 

– Sammen med Coop skal vi bygge det som godt mulig er verdens mest automatiserte vertikale gård på Gardermoen. Så langt vi vet, finnes det ikke systemer med tilsvarende automasjonsgrad på markedet per i dag, sier Molenaar. 

Samarbeidet mellom Avisomo og Coop vil gjøres gjennom joint-venture selskapet Himmelgrønt AS. Coop har en majoritetsandel på 51 prosent. Til sammen går de to selskapene inn med 60 millioner kroner for å bygge anlegget på Gardermoen. 

Avisomos systemer muliggjør såkalt «no-hands farming». Det vil si at ingen menneskelige hender skal røre produktene fra såing til høsting, vasking og pakking.

Innen utgangen av 2024 skal Himmelgrønt-anlegget produsere 100 tonn med salat årlig, som ruccola og spinat. Det tilsvarer rundt halvannen million 65-grams poser i året. 

Et stort tall isolert sett, men et relativt lavt volum i det store bildet: til sammenligning importeres det cirka 8400 tonn isbergsalat til Norge årlig. 

CEO i Coop Norge Industri, Hege Berg-Knutsen, forteller at samarbeidet med Avisomo er drevet av at klimaendringer gjør det stadig mer krevende for Coop å få tak i mat av god kvalitet på det internasjonale markedet. 

– Klimaendringene har i løpet av de siste par årene ført til omfattende produksjonssvikt og redusert kvalitet på salater og lignende i leverandørland som Spania og Italia. Som følge av dette har Coop periodvis opplevd utfordringer med stabile leveranser til sine kunder. 

– Med dette samarbeidet vil vi begynne arbeidet med å sikre en større andel Norskproduserte kvalitetsråvarer til våre kunder, med lengre holdbarhet og lavere klimaavtrykk enn importerte salatvarianter, sier Berg-Knutsen. 

Vil lande internasjonal avtale

– Hvor går veien videre for Avisomo etter dette? 

– Første del av 2024 vil vi nødvendigvis fokusere på å få denne fabrikken opp og stå, men vi har også ambisjoner om å lande vår første internasjonale avtale i løpet av neste år. Våre ambisjoner og våre største markeder er internasjonale, og vi ser nå at infrastrukturmidler i regioner som Asia, USA og Midt-Østen er på vei inn for å bedre matsikkerheten i disse landene, sier Endre Harnes i Avisomo.

Han viser til en oppjustert analyse fra Fortune Business Insights som nå forventer 27,3% økning CAGR i perioden frem til 2030 for vertikal dyrkings-industrien.

– Skal dere hente mer kapital? 

– Vi har finansiert vår del av prosjektet, men vi er fortsatt åpne for å diskutere med relevante investorer. Det er ingen tvil om at prinsippet «always be fundraising» har blitt enda viktigere siste par årene. 

Kan være mer effektivt enn drivhus

– Hva er klimaeffektene, eller energibehovet, av denne produksjonen sammenlignet med import eller drivhus? 

– Klimaeffekt er et stort og komplekst tema, og det er en rekke faktorer som må tas med i beregningen her. Vertikal dyrking bruker nødvendigvis mer strøm enn frilandsproduksjon i sesong, men enkelte beregninger har vist at vertikal dyrking i Norge kan være opp til 30% mer energieffektivt enn veksthusdyrking, da vi kan opprettholde et konstant klima i våre klimaceller og på denne måten redusere energiforbruket. 

Harnes viser til at sammenlignet med import blir den viktigste forbedringen i form av redusert matsvinn.

 – Ofte blir så mye som 30 prosent av importerte salater kastet før de når butikkhyllene, av den enkle grunn at de ikke tåler å bli kjørt fra Italia til Norge. Råvarer dyrket i sterile rom vil ha mindre bakterier på seg, og kombinert med en lav grad av mekaniske skader øker dette holdbarheten og næringsinnholdet i råvarene når de kommer frem til forbruker.

Nylig viste en livvsyklusanalyse fra den svenske vertikale gården Ljusgårda at deres vertikale salater har et lavere klimaavtrykk enn tilsvarende importerte salater.