ALTERNATIV VIRKELIGHET

Lager VR for svære selskaper, men «hater» Metaverset

Nå fyller Cohere kassen med 5,5 millioner kroner etter intense runder i kapitalmarkedet.

Cohere XR-gründerne Sondre Kvam og Andreas Ore Larssen.
Publisert

Det er snart to år siden et knippe masterstudenter ved NTNU iverksatte et pilotprosjekt med virtuelle idemyldringer, som straks fikk store betalende kunder - deriblant Posten, Schibsted, Jotun, og Sbanken. Kort tid etterpå ble oppstartsselskapet ved navn Cohere tildelt én million kroner fra Forskningsrådets Stud-ent-ordning.

Nå er selskapet til gründerne Sondre Kvam og Andreas Ore Larssen tatt opp i et av landets største akseleratorprogrammer, og kjente tidligfase-investorer har satset til sammen 5,5 millioner kroner på konseptet.

– En av hovedutfordringene våre når vi jobber i et så nytt «space», er at det er vanskelig for investorer å skille klinten fra hveten. Vi trengte et bevis ut over noen sterke kunder. Hvem som vinner markedet, kommer ikke frem av det, sier medgründer og daglig leder Sondre Kvam.

De nye eierne

Hovedinvestorene i denne runden er Skyfall Ventures, Proventure og Startuplab Founders Fund. Noen engleinvestorer er også med, deriblant Christian P. Halvorsen (tidligere sjef i Finn), professor Jørgen Veisdal ved NTNU og BI, samt medeier i T:lab Capital, Stig Ørnvall.

– De har skalert og lansert produkter med relevante strategier, og navigert internasjonale partnerskap, sier Kvam om sine nye eiere.

Selskapet fikk med kapitalutvidelsen en prislapp på 18,5 millioner kroner før penger, som vil tilsi 24 millioner kroner etter emisjonen.

Det verste er «kanskje»

I årsrapporten for i fjor var Cohere XR, som er det registrerte navnet på selskaet, oppført med to årsverk, en omsetning på knapt 700.000, og et positivt resultat på 10.000 kroner.

Pengene som nå er hentet inn skal brukes på utvide staben og gjennomføre en offentlig lansering av tjenesten.

Veien frem til relativt stabile rammer, i den grad det finnes noe slikt for en oppstartsbedrift i tidlig fase, har vært kronglete.

I februar startet gründerne jobben med å hente mer kapital, vel vitende om at kassa vill gå tom til sommeren. Men i motsetning til tidligere år, har investorene holdt hardt på kontantene i år.

Kvam anslår at han snakket med 60 investorer. Noen sa nei, mange sa kanskje.

– Oppsidepotensialet i selskapet er enormt. Klarer vi å ta ut det, kommer det også til å bli flere kapitalrunder. Da kan vi ikke gi bort alt i første omgang, sier Kvam.

Selskapet korrigerte prisingen av seg selv med mellom 25-35 prosent da markedet snudde tidlig i år.

I forrige uke ble det kjent at Cohere var valgt ut som et av fire selskaper i DNB NXT. Her forteller Sondre Kvam om selskapet ved presentasjonen av deltakerne.

– Vi synes det var et komfortabelt nivå. Mange ville likevel kutte ytterligere 30 prosent. Vi feilpriset oss sikkert i første omgang, men det var uproporsjonalt, mener han.

Det var imidlertid ikke denne opportunismen som var det vanskeligste å møte i kapitalmarkedet, ifølge gründeren, særlig for noen som aldri hadde hentet penger til en startup før.

– Ubesluttsomhet var et større onde blant investorer. Det er bedre for meg som gründer å få et nei, enn en kontinuerlig strøm av kanskje. Det er mer krevende å forholde seg til.

Anspent og apatisk

Da fristen nærmet seg, valgte Kvam og Larssen å tømme sparekontoen og gå «all inn» med 100.000 kroner hver av egne penger, for å komme i mål med emisjonen.

– Man blir en god blanding av alltid anspent, men også apatisk. En merkelig følelse, sier Kvam.

Klokken tikket stadig, og i juni måtte selskapet permittere de ansatte.

Beviset som tente investorene

Parallelt med pengejakten hadde produktutviklingen gått sin gang. Da Stud-ent-pengene kom inn hadde Cohere en knapp prototype å vise til. Nå er et mer komplett produkt på plass.

– Til tross for at folk i realiteten er på vidt forskjellige steder, har vi sett folk prøve å lene seg på hverandres skuldre, eller trekke seg vekk når noen kommer litt tett på. Potensialet for å skape tettere kommunikasjon i team og mellom mennesker er enormt. Vi hjelper folk komme i flytsonen og tenke bedre sammen, sier Kvam.

Blant annet hadde teamet jobbet frem en integrasjon med samarbeidsvektøyet Miro, som den første i verden.

Grensesnittet gjør det mulig å forberede presentasjoner utenfor det virtuelle rommet, ta det med inn og redigere det videre sammen i det virtuelle rommet, for så å ta av seg brillene, og jobbe videre på egen hånd i Miro igjen.

Denne funksjonaliteten fanget oppmerksomheten til flere sentrale aktører som driver med VR, ifølge Kvam, og samme dag som permitteringsvarselet gikk ut til de ansatte, kom redningen:

Kvam hevder at Cohere ble kontaktet av et stort internasjonalt selskap, men kan grunnet en konfidensialitetsavtale ikke si hvem. Denne bedriften ble ifølge gründeren så imponert at det ga selskapet et slags stipend på «noen millioner» kroner.

– Det ble beviset, og da ble investorene gira. Vi hadde 8000 kroner igjen på bedriftskontoen da det landet i september, sier Kvam.

Åpner for alle

Etter å ha skalert organisasjonen ned til en kjerne på tre ansatte da det sto på som verst, er Cohere nå i gang med rekrutteringen igjen og styrer mot en stab på åtte.

De ansatte kommer til å sitte spredt rundt i verden.

– Vi lager et produkt for å håndtere situasjonen vi er i. Så vi lærer med å jobbe med våre egne «pains».

Samtidig videreutvikles en del av de ni pilotprosjektene selskapet har hatt gående. For eksempel skal Cohere og Jotun utvide samarbeidet, og gjennomføre et større internasjonalt prosjekt.

– Det føles ut som at dette er starten på neste nivå innen samarbeid, trening og forretning, sier kompetanseleder Magnus Mackay i Jotun.

Tidlig neste år er planen å gjøre tjenestene til Cohere tilgjengelig for alle, og da skal selskapet også gjennom en fullstendig omprofilering.

– Det aller viktigste for oss hittil har vært å gjøre mange kvalitative analyser. Nå vil vi åpne opp, sier Kvam.

Hater begrepet Metavers

I arbeidet med å nå bredt ut, vil gründeren passe på å unngå - så godt det lar seg gjøre, de mest luftige «buzz»-ordene og begrepene.

VR, AR, XR, AI; alle disse er etter hvert sauset sammen i gryta til en viss Zuckerberg, og servert som Metaverset - en parallell digital virkelighet.

– Jeg hater begrepet «Metaverset», sier Kvam.

– Med dette narrativet kommer tanker om at alle skal leve i en digital verden. Man blander inn digital «fashion» og krypto. Vi lager en samarbeids-app. Det er ikke en del av en større verden. Vi lager et verktøy for at du skal klare å komme i flytsonen alene eller med andre, og ha gode «workshops». Det har lite å gjøre med tanken om et metavers. Jeg tror mange tror at noen prøver å dytte oss inn i å leve i et metavers 24/7, noe som er en trist tanke, sier Kvam.

Når det er sagt, har Meta og andre enorme teknologi-aktører for alvor akselerert prosjekter på dette området, noe Kvam tror vil bidra til å normalisere eksempelvis hans egen VR-løsning.

– Vi ser at teknologien dyttes frem mye fortere enn noen gang. Alle de største er på vei inn, eller er en del av «spacet». Så om det kommer eller ikke, er ikke et spørsmål lenger. Det kommer nå. Vi kunne ikke begynt senere.

Motta nyhetsbrev fra Shifter

Ja, takk!