Men har de dystre spådommene slått til, eller lever bankene i beste velgående fortsatt?

Vi spurte flere personer med inngående kunnskap om bransjen om hvordan de tror fremtiden ser ut. Først var David Baum (les artikkelen her). Deretter snakket vi med Christoffer Hernæs, CDO i Sbanken og Johanna Herbst, CDO i Danske Bank. (les artikkelen her).

I del tre av denne serien, intervjuer vi Ingjerd Blekeli Spiten, konserdirektør for personmarked i DNB:

— Står bankene fortsatt trygt?

— Det skiftet som vi ser, er at spesielt nisjeaktørene innen fintech som i utgangspunktet var B2C, nå i større grad å tilby tjenester til de som har en kjent merkevare og stor kundebase.

— Det er dyrt å bygge en kundebase for en ukjent merkevare. Spesielt når det dreier seg om å overlate pengene sine, det mest verdifulle man har, så er du opptatt av tillit. Det å bygge den nødvendige tilliten for en ukjent utfordreraktør ser ut til å være mer krevende.

— Når det gjelder de store teknologiselskapene, så registrerer vi at Amazon nå etablerer seg i Sverige. Og det er en veldig sterk og dyktig aktør, og vi ser at de beveger seg inn i vår sfære.

— På hvilken måte?

—Det går mye på bedriftssiden, dette med handelsløsninger. De tilbyr også finansielle produkter i land der de er store. I tillegg selger de tjenester, tilbyr kredittkort, som alt bygger opp under deres hovedprodukt. Jeg opplever at disse er på offensiven i Europa og Norden.

— Hvem er konkurrentene deres i et slikt bilde?

—Det er helt klart at det fortsatt er de tradisjonelle finansaktørene som er våre hovedkonkurrenter. Vi ser også konkurrenter blant utfordrere på deler av virksomheten, men også de vil jeg kalle etablerte, som eksempelvis Nordnet.

Det vi ønsket skulle skje, skjer

— Det har vært mye snakk om PSD2, men har det egentlig endret noe for bankene?

— I starten så hadde vi for eksempel en aktør som Payr, nå finnes ikke de lenger i den formen og med de tjenestene de hadde. For noen år siden trodde jeg det skulle komme mange flere. Nå ser jeg at det vi ønsket at skulle skje, skjer. Vi ønsket at PSD2 skulle bli en fordel for oss, og nå ser vi banker som tar kontakt med oss fordi de ønsker å bli aggregert av DNB.

— Vi hadde nylig en artikkel om BN Bank som ville bruke PSD2-mulighetene til å komme inn i for eksempel DNBs nettbank og tilby tjenester der som kan konkurrere mot deres egne tjenester. Er dette en ny form for konkurranse?

— Det er ikke noen nye tanker. Det er litt sånn «jeg hører hva du sier». Men vi er jo klar over hvilke muligheter som ligger der vi også. Det handler om det samme. De har jo også en relativt begrenset kundemasse, så at man ønsker å utvikle tjenester i kundeflater hvor det er flere kunder, forstår jeg.

— Du ser ikke på dette som en trussel?

—Vi har jo ønsket å utnytte PSD2-apiene for å lage best mulig tjenester for våre kunder. Men vi vil ikke tilby BN Bank å annonsere i DNB-appen. De kommer ikke til å få et annonse-api, for å si det sånn.

Vil ikke bli drevet fra skanse til skanse

— Hvordan jobber man med å møte disse utfordringene?

—Det er ikke noen spesiell måte. Men vi har en ganske tett markedsovervåkning, og der jo blant aktørene vi følger. Men vi utvikler ikke spesielle tjenester for å møte dem. Vi skal lære av de som har vært dyktige andre steder, men jeg tror ikke på å bli drevet fra skanse til skanse. Jeg vil heller være tro mot å bygge opp gode tjenester gjennom tett dialog med kundene våre, samtidig som vi forsøker å utnytte de teknologimulighetene som ligger der.

Amazon var forbildet

— Hvis vi ser fem år frem i tid, vil mye eller lite endre seg?

— Mye vil endre seg, men jeg vet ikke hvor mye aktørbildet er endret. Det er jeg veldig spent på. Norge ligger langt fremme innen finans og jeg synes vi har dyktige konkurrenter, men vi vil ikke se en revolusjon. Snarere en evolusjon. Ganske mye vil være annerledes. Jeg tror dette med sømløshet er noe kundene vil ha. De ønsker å få hjelp til å ta gode økonomiske beslutninger, og der er vi bare i startgropa.

— Amazon har eksempelvis laget veldig gode verdiforslag rundt tjenestene sine. De er gode på personalisering, på tilleggsprodukter, samt løse finansielle utfordringer for kundene sine.

— Da jeg var med å lage DNB.no for snart 10 år siden, så var Amazon forbildet på akkurat det, og enda har vi mye igjen før vi er så gode som de er.

— Samtidig er reguleringer utfordrende i finans. Vi må alltid være godt innenfor alt av regelverk. Det å klare å lage de gode tjenestene kundene vil ha innenfor alle disse reguleringene tar tid. Men det vil skje mye på fem år selv om regelverket blir mer komplekst.

— Skal man ikke kunne forvente at regelverket blir enklere?

— Det kan godt være, men det blir det ikke tror jeg. Personvernreglene er komplekse og verdikjedene er lange. Det er vårt ansvar som stor aktør å være «complient» i alle ledd. I tillegg får vi stadig flere hvitvaskings-reguleringer som blir mer omfattende. Denne kompleksiteten øker.

Disse interne utfordringene står DNB overfor

— Fra ditt perspektiv, hva er de største interne utfordringene bankene står overfor akkurat nå?

—Det er ulikt. Fra vår side, så har vi har en stor maskinpark fra tidenes morgen. Det er det vi blir kritisert for, at vi ikke beveger oss raskt nok. At vi har for lange beslutningslinjer og for lite autonomi i teamene. Vi er veldig bevisste det og forsøker i stor grad å gi teamene autonomi.

— Min oppgave som leder er å ta bort disse barrierene, men første steg er å erkjenne det. Det er ingen tvil om at vi skal være en bank fra «A til Å», men vi kan ikke lage skreddersøm til hver nordmann. Vi skal være best for flest, som betyr at vi må ta en opprydning i vår portefølje.

— Å være en bank fra a til å: Er det krevende i en tid med nisjeaktører som klarer å lage et bedre verdiforslag for spesifikke kundegrupper?

—Ja, dette er også knyttet til det interne. Det er alltid noen hos oss som har utviklet et produkt, har hatt en idé til et produkt, har hatt tro på ett produkt. Og man kan også se lønnsomheten i mange enkeltprodukter, men vi må samtidig se helheten idet. Det vil alltid være en utfordring. Både kompleksiteten det skaper, og de beslutningene man må ta som ikke alltid er populære.

Krevende å forretningsutvikle en umoden idé med en bank

— Alf Gunnar Andersen i Horde har gått ut i Shifter og sagt at de vil avslutte samarbeid med sparebanker fordi det ikke kommer noe ut av det. Har han et poeng? Er det vanskelig for startups å samarbeide med store banker?

— Det kommer an på. Vi har mange gode eksempler hvor det har vært enkelt. Når vi har vært en tydelig bestiller. For eksempel av produktet fakturascanning. Vi visste vi skulle ha det. Da var vi en bestiller av noe vi skulle ha. Hvis ideen er umoden og hvis man forsøker å forretningsutvikle den sammen med en bank, så kan det nok være mer krevende

— Da har du sikkert fått med noen på laget som har latt seg begeistre av ideen, men så er kanskje ikke beslutningstager på riktig nivå involvert. Eller kanskje vedkommende ikke kjenner til kompleksiteten innen regelverket.

— For en startup tror jeg det er lurt å ikke gjøre seg for avhengig av en stor kunde. Mange ønsker en stor kunde, og tenker at hvis de utvikler en løsning for dem, så løser de et problem for hele markedet. Men da kan du fort ende opp som en utvikler av en skreddersøm for selskapet, og det blir noe du ikke kan skalere. Dette er noe startups hele tiden må holde blikket sitt på.

Bankenes fremtid: — Den fintech-revolusjonen mange ventet på, tror jeg ikke vi får se

For noen år tilbake ble bankene spådd nord og ned på grunn av trusselen fra de store tech-selskapene, fra små startups og gjennom regulering som PSD2 som tvinger bankene til å dele kundedata med tredjeparter.

David Baum: — Innenfor enkelte tjenesteområder er bankene sjanseløse

For noen år tilbake ble bankene spådd nord og ned på grunn av trusselen fra de store tech-selskapene, fra små startups og gjennom regulering som PSD2 som tvinger bankene til å dele kundedata med tredjeparter.