Sondo-partner Kjetil Holmefjord har oppsummert kapitalstrømmen til tech-startups i 2023. Kort fortalt: turistene har reist hjem, nå er markedet på et mer nøkternt nivå.
Holmefjord påpeker at nedgangen i kapital til tech-startups fra rekordåret 2021, var en varslet hendelse. Høyere renter og mindre covid-støtte måtte få den effekten i 2022 og til dels også i 2023.
– Det er en markant nedgang totalt. Det man trodde skulle skje, har skjedd, sier han og peker på at nedgangen på børsene med en forsinkelse slår ut i lavere aktivitet for unoterte selskaper i tidlig fase.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
Internasjonale investorer fortsatt interesserte
Deltagelse fra internasjonale investorer brukes gjerne som en lakmustest på hvor interessante startups som skapes i Norge. De siste årene har interessen fra utlandet stort sett økt år for år. Men i 2023 kom et trendskifte.
Holmefjord ser flere grunner til at utlendinger ser til Norge. Den første bølgen med norske tech-startups, selskaper som Gelato, Kahoot og Spacemaker, har vist at det er mulig å bygge globale vinnere også her. Og en effekt av pandemien er at flere investorer er komfortable med å satse langt utenfor egen bakgård.
Likevel er det typisk i litt mer modne startups at de internasjonale investorene først dukker opp.
– Jo tidligere fase man går inn i, jo mer lokal er kapitalen. Slik har det alltid vært, og det gir mening ettersom lokale investorer har bedre forutsetninger for å vurdere team, som er det viktigste aller tidligst. Samtidig ser vi at det kommer mindre kapital fra for eksempel USA, sier han.
Tallene hans viser at kapital fra USA-styrte kapitalmiljøer toppet seg i 2021 og ligger nå på nivå med 2020. Mens nordiske investorer også har trukket seg tilbake, har ikke Europeiske investorer ikke trappet ned i like stor grad.
– Tilbakegangen er ikke alarmerende, vil jeg si. Det er i tråd med nedgangen i investeringer ellers. Jeg forventer at en del kommer tilbake, kanskje allerede i 2024. Et spørsmål som er interessant, er hvorvidt nedgangen hadde vært sterkere dersom ikke det norske økosystemet var på vei opp. Det er to trender som møter hverandre litt her.
Geografi spiller en rolle
Holmfjord har «gravd» i tallene for å komme til bunns i saken. Ved å sjekke utviklingen i hvor mange startups som hadde minst en veldig lokal investor med i en runde, konkluderte han med at det ikke var noen tydelig trend i den ene eller andre retningen.
Det har like fullt vært eksempler på at geografisk nærhet har vært utslagsgivende.
– Ta Oda, for eksempel. Da de tok inn de norske investorene Summa og Verdane, var nok det en overraskelse for mange etter at internasjonale Softbank og Prosus investerte sist. Ledelsen trakk da frem som en utslagsgivende forklaring at de hadde sterke personlige bånd til investorene fra tidligere sier han.
Sondos portefølje ser i hvert fall lite til at utlendinger holder igjen. Fem av deres porteføljeselskap har hentet oppfølgningskapital i 2023, og fire av rundene ble ledet av utenlandske fond.
– Jeg oppfatter investorene som uredde, og at de bruker stadig mer tid her, sier Holmefjord.
Selv er han i hvert fall svært aktiv. Sondo har med sine ni investeringer i fjor plassert seg blant de mest aktive venturefondene i landet, sammen med aktører som Skyfall, Investinor og Startuplab som investerer fast i inkubatorselskapene sine hvert år.
Fra bits til atomer
En opplest og vedtatt «sannhet» i bedriftsøkonomi for startups er at det er mye mer kapitalkrevende å bygge selskaper som skal utvikle og selge en fysisk vare, altså hardware, enn programvare. Det har likevel ikke bidratt til å skremme bort hverken norske gründere eller investorene deres.
Holmefjord hadde på forhånd ventet en gradvis dreining bort fra hardware i retning av flere softwareselskaper, som en følge av at kapital er blitt dyrere, men det har så langt ikke skjedd.
– Historisk har det vært mye interesse for hardware-selskap i Norge, og det ser ut til å fortsette. Det er nesten ingen nedgang å spore for hva gjelder funding av sånne selskap, sier han.
Mannen bak munnhellet «software is eating the world», VCen Marc Andreessen, var også tidlig ute med å spå en overgang fra bits (programvare) til atomer (fysiske ting) etter pandemien. Holmefjord spør seg om det er nettopp en slik effekt vi er vitne til. Startups innen energitransformasjonen dominerer i hvert fall fortsatt i kapitaloversiktene.
– Det er ingen tvil om at noen av problemene som vi trenger å løse, som for eksempel klimautfordringene, vil kreve mye kapital.
Holmefjords tall viser at kapitalen som tilflyter selskaper som forsøker å bidra til å løse et klimaproblemer, holder seg relativt høyt, men går litt ned fra 2022.
– Det er gøy at flere satser her. Det kan virke som at flere innser at Norge har veldig gode forutsetninger når det kommer til energi og energiinfrastruktur.
AI - kommet for å bli
ChatGPT ble lansert for offentligheten i november 2022, og siden har alle startups konkurrert i å vise frem hvor flinke de også er til å bruke kunstig intelligens. Mens Bill Gates er blant dem som ser på AI som en ny epoke på nivå med introduksjonen av internett, i motsetning til de som mener det er som introduksjonen av iPhone, tilhører Holmefjord gruppen «midt i mellom».
– Det fremstår ganske åpenbart at AI kommer til å endre veldig mye, men så langt virker det som at en stor del av verdien som skapes vil tilfalle eksisterende aktører, og ikke bare nye oppstartsbedrifter.
I hvor stor grad investorene satser på området er likevel ikke helt rett frem.
– Det er litt vanskelig å si akkurat om hvor mye av kapitalen som er gått til AI-selskaper i 2023, ettersom veldig mange selskap bruker noe AI uten nødvendigvis å utvikle språkmodeller eller annen kjerneteknologi selv. Det blir som å snakke om nettskyen. Alle bruker det, men det er ikke nødvendigvis fokus eller kjernekompetanse.
Han viser til Sondos We Are Learning. Selskapets fokus er på læringsteknologi, men produktet blir bedre av språkmodellene som de benytter seg av.
Han tror de største nettgigantene, som Microsoft og Google, vil stikke av med de største gevinstene fra AI.
– Det ligger store verdier og mye kontinuerlig innovasjon i AI, og så er det er litt mer åpent spørsmål hvor mulighetene ligger for gründere.
2024 - stemningsskifte eller nok et venteår?
2024 ligger an til å bli mer av 2023.
– Pilene har pekt nedover en stund nå, men jeg tror ikke nødvendigvis at de vil peke markant oppover igjen i år, sier Holmefjord.
Når det er sagt så kjenner han på et stemningsskifte for tiden.
– Jeg tror sentimentet blant investorer vil endre seg, men det kan gå sakte, sier han og viser til VCen Bill Gurleys som snakker om at frykten kommer fort, mens risikoappetitten returnerer sakte.
Likevel, dersom det ikke blir mer krig i verden, noe som for tiden dessverre ikke kan utelukkes, og dersom rentene ikke igjen flyr i været, så vil kapitalen komme tilbake.
– Så skal vi ikke glemme at det norske økosystemet er på vei opp. Det i seg selv kan gjøre at pengene kommer fortere tilbake enn vi frykter. Jeg håper det, sier Kjetil Holmefjord.
