Det er 20 år siden tidligfasefondet Creandum ble etablert i Sverige, i en tid der konseptet venture knapt var påtenkt i Europa. Fra grannelandet utvidet selskapet etter hvert til Norden, og i dag investerer selskapet på tvers av Europa, med en og annen slenger i USA.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
På den tiden har Creandum fått tidlig innpass i noen av de mest banebrytende teknologiselskapene i verden, i forbrukermarkedet, innen helse og finans. Noen eksempler er Spotify, Klarna og Depop.
Også i Norge har teknologiinvestoren markert seg med flere skarpe plasseringer. Debuten kom for 10 år siden, da de satset på den knapt ett år gamle logistikkanalyse-startupen Xeneta i en runde på knapt 10 millioner kroner. Siden har de forsvart sin posisjon jevnt og trutt, sist i en runde på totalt 790 millioner kroner i fjor. Da ble Xeneta verdsatt til 2,6 milliarder kroner.
Ansvarlig for det som må sies å være en særdeles vellykket investering, var general partner Fredrik Cassel. Han var en av de første som ble ansatt som analytiker i Creandum i 2003, og har klatret til å bli en av fondets mest markante skikkelser.
Han har fortsatt å holde blikket på Norge, etter hvert som Creandum har vokst og henvendt seg til større markeder. I 2015 plukket han ut tre år gamle Kahoot som en fremtidig vinner. Hans kolleger har også investert i forsikringsselskapet Safety Wing og i fjor gikk de inn i strømselskapet Enode.
– Det er «hyfsat» bra. Norge er iallfall ikke underrepresentert basert på tidligere suksesshistorier, sier han i samtale med Shifter etter en opptreden under Oslo Innovation Week nå nylig.
Flere fyrtårn
Riktignok var Norge nok oftere oppe i interne diskusjoner da Creandum kun hadde et nordisk mandat, ettersom miljøet da utgjorde en større del av nedslagsfeltet til fondet. Konkurransen har naturlig nok blitt større etter hvert som markedet har utvidet seg til hele Europa.
– Det som drar i andre retningen, er et sterkere økosystem og tydeligere rollemodeller. Det er den avgjørende faktoren for at et miljø vokser til. Oslo begynner å få et bra antall fyrtårn, mener Cassel.
– Kvaliteten blir bedre og bedre, og teamene er sterkere. Og så er det mer fokus på store markeder utenfor Norge, som er veldig viktig for oss, sier han.
Verst i klassen på skatt
Den positive utviklingen i Norge har derimot en motvekt, mener han, i form av krevende rammebetingelser for gründere.
– Det er lett å peke på beskatning. Norge er verst i klassen på det, mener Cassel.
I Norge har debatten på dette feltet rast, først om opsjonsbeskatning (hvor det har kommet på plass en løsning gründermiljøet er fornøyd med) og nå om formuesskatten. Gründere som bygger hurtigvoksende selskaper og får høye verdivurderinger, men går i minus, må ofte belage seg på å punge ut.
– Her er det bare oppside i å gjøre endringer. Få starter for å bli rik. Man ser et problem som må løses eller en utfordring man har, som skal løses. Økonomisk vinning har i så måte lite å si. Men man konkurrerer om talenter i hele verden, og da er det viktig å gi konkurransekraftig kompensasjon. Det koster mye cash å gjøre det i det norske markedet, mener Cassel.
Når det er sagt, tror han ikke at dette rokker ved innovasjonslysten her til lands.
– Det er ikke begrensende for unge selskaper, men det kan være det for nytten av selskapene når de vokser opp. Man vil at det skal være basert i Norge, og skape et miljø som fører kunnskapen videre.
Flere på radaren
Enode er på sett og vis et eksempel på det. Gründertrioen hadde alle erfaring fra ulike startup-prosjekter i bagasjen, da de bestemte seg for å bygge noe sammen. Det er knapt et år siden Creandum gikk inn i Enode.
Cassel forteller at de har sett på mange andre selskaper også, og nevner spesielt Strise som spennende. Fintechselskapet hentet 118 millioner kroner i sommer fra flere nordiske venturefond - men ikke Creandum.
– Vi har ikke noen vi kan prate om. Jeg nevnte Strise som et vi har vært imponert over. Det er kvalitet på det nivået vi leter etter i dag. Vi er pragmatiske og investerer i dyktige gründere uansett hvilket marked de befinner seg i. Så er det klart, fintech og tilgrensende, er en vertikal som har fulgt Creandum i 15 år. Og så er det klima og elektrifisering, sier han om jakten i det norske markedet.
Samtidig er Cassel tydelig på at forutsetningene i oppstartsmiljøet ikke nødvendigvis er avgjørende, og at software i ulike lag - app så vel som infrastruktur, samt forbrukerteknologi og helsestartups, er av interesse.
Anbefaler Kahoot-bud
Et enda tydeligere fyrtårn i det norske oppstartsmiljøet, som Creandum og Cassel har kjent lenge, er Kahoot. I 2020 gjorde fondet et større nedsalg og kunne cashe inn en solid gevinst, ettersom aksjen sto i 61 kroner stykket.
Svenskene sitter nå med en eierandel på 4,5 prosent, og har anbefalt budet som foreligger - på 35 kroner aksjen. Cassel forklarer rasjonale for det:
– Selskapet vokser cirka 15 prosent årlig, med økende lønnsomhet. Men profilen ligner mindre noe som passer vår portefølje nå.
– Når det er sagt, skal man også se på den aktuelle situasjonen. Hvis vi sammenligner med noe tilsvarende i USA, for eksempel, ser vi at man får betalt som om man får et selskap som vokser mye fortere enn hva Kahoot gjør. Så man får betalt en god bit inn i fremtiden, gitt fortsatt god drift. Så da er det kanskje rett for selskapet.
– Kjennes det som et tap, gitt at dere kunne solgt mer ved nedsalget ?
– Virkelig ikke. Jeg tror Kahoot kommer til å fortsette å vokse, og levere en god utvikling. Men se på verden rundt omkring oss. 2021 var en «outlier period», og nå er vi tilbake. Vi har eksistert i 20 år og har lykkes ganske godt. Det har ikke så mye å gjøre med å «time» markedene, men at vi investerer i fundamentalt gode selskaper. Der rangerer Kahoot veldig bra.
