Innovasjon Norge blir 20 år i år. Siden starten i 2003, da samlesekken Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ble slått sammen med Eksportrådet og Norges Turistråd, har oppgavene vært en miks av å støtte det brede næringslivet i innovasjonsarbeidet, utvikle distriktene, fremme eksport og norsk reiseliv.

Etter hvert som mandatene har blitt endret på av skiftende politisk smaksløker, går nå rundt 67 prosent av midlene til grønne tiltak, ifølge Innovasjon Norge.

Av de store tilskuddskategoriene gikk summene til distriktsutviklingstilskudd og landbrukstilskudd opp i fjor, mens tildelingene innen ulike oppstartstilskudd falt fra 2019 til 2022.

Innovasjon Norge summerer opp beløpene for lån, lånegarantier og tilskudd når de rapporterer støtten. I 2022 var 3,6 milliarder lån og garantier, og 3 milliarder var rene tilskudd.

720 millioner til startups

Selv om oppstartselskaper bidrar til betydelig omstilling av norsk næringsliv, er det beskjedne beløp som går til typiske startups.

For alle skal ha. For eksempel fikk Norsk Hydro som deler ut 13,5 milliarder til aksjonærene i år, et innovasjonstilskudd på en million kroner i 2022.

Til sammen fikk over 3000 prosjekter en form for støtte i fjor, ikke alle disse er like nyvinnende.

Shifter har derfor forsøkt å sile ut støtten som går til de mest innovative tech-selskapene som vi holder øye med i egne oversikter. Da lander vi på rundt 180 millioner i tilskudd, 140 millioner i garantier og 400 millioner i lån, totalt 720 millioner kroner.

Samtidig er det trolig noen få oppstartsselskaper som faller utenfor den opptellingen.

Vanskelig å definere en tech-startup

Seniorrådgiver innen strategi og innovasjonspolitikk i Innovasjon Norge, Paal Wanvik Hole, forsøker på Shifters oppfordring å komme frem til et mer nøyaktig estimat ved å ta støttede prosjekter knyttet til IKT i form av fysiske investeringer, programvare, FoU og kompetanseheving.

Utvalget hans begrenses ytterligere ved at bedriftene er fem år eller yngre og har maksimalt 50 ansatte. Videre har han filtrert ut jordbruk, skogbruk, oppdrett og fiske.

Dette er en strengere inndeling enn den vi har brukt i Shifter, som inkluderer selskaper med nyvinnende metoder både innen oppdrett og landbruk, og mange selskaper som ikke nødvendigvis er først og fremst IT-styrte.

Resultatet av opptellingen: 250 «startup-prosjekter» fikk rundt 425 millioner utbetalt fra Innovasjon Norge i fjor.

I 2021 delte 423 bedrifter 589 millioner, men da betalte også Innovasjon Norge ut over 10 milliarder kroner totalt som følge av pandemi-støtten.

Batterifabrikkene fikk mest

Aller mest offentlig støtte i fjor fikk Morrow Batteries med 231 millioner kroner fra Innovasjon Norge. 200 av disse millionene varlån, resten var tilskudd.

Den planlagte batterifabrikken i Agder fikk 25 millioner fra Enova i 2021.

En annen batterifabrikk-startup, Beyonder, kom inn på andre plass med sitt lån på 100 millioner kroner.

Gungnir som lager treningsutstyr, blant annet smarte låsemekanismer til vektstenger, fikk en lånegaranti på 30 millioner kroner.

Sayfr som driver med databasert opplæring for å sikre bedre arbeidsmiljø, fikk et lån på 20 millioner, mens øreproppene til Minuendo ble støttet med nesten 20 millioner i lån og garantier.

Smarthjem-selskapet Futurehome som først ble kjøpt opp av Telia, og deretter kjøpt tilbake av gründerne i 2021, har hatt en eventyrlig suksess under energikrisen. I 2022 fikk selskapet et lån på 16 millioner av Innovasjon Norge.

Geir Førres beitetech fikk stort tilskudd

Det aller største tilskuddet etter Morrows på 25 millioner, gikk til landbruksstartupen og No-fence-konkurrenten Monil som utvikler usynlige gjerder for beitedyr ved hjelp av sensorer. Monil fikk 12 millioner kroner, mens lager- og logistikkselskapet Wanda fikk et tilskudd på 11 millioner kroner.

En del kjente startups som for eksempel Aiba, Vind Technolgies og Energi.Ai fikk oppstartstilskudd på rundt 600.000 kroner, og en del fikk også innovasjonstilskuddet på 31.500 kroner, blant annet Chew som skal lære barn å lage mat.