Ingen gründer-støtte fra Stoltenberg

– Skuffende at regjeringen ikke benytter sin siste mulighet til å innfri på løfter før vi går mot et valg, sier Trine Ellingsen, daglig leder i FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.

 Hun viser til at tidligere næringsminister Jan Christian Vestre i sin tid gikk høyt på banen med at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive virksomhet i. En målsetningen som arvtaker Cecilie Myrseth har justert noe til at Norge skal være et godt land å starte og drive virksomhet i. 

– Det holder ikke med fagre ord, vi savner handlekraft. Sannheten er at nåløyet for å utvikle de bedriftene vi skal leve av i fremtiden har blitt trangere, sier Ellingsen som spør hvorfor Norge ikke ruster opp vår innovasjonsevne og kraft slik EU– rapporten til Mario Draghi anbefaler.

– Vi må «fasttracke» gründere på vekstreisen hvis vi skal henge med i det internasjonale omstillingskappløpet og ta tak i de utfordringene som vi, Europa og verden står overfor.

Hun mener løsningen ligger i å fremme flere høyvekstforetak, og satse mer på skalering. 

– Øk tilgangen på risikovillig tidligfasekapital og å få omsatt flere forskningsbaserte ideer til bedrifter som skaper verdier, arbeidsplasser og de løsningene vi skal leve av i fremtiden! sier hun.

Regjeringen har i flere strategier som den for å sikre økt FoU i næringslivet og i stortingsmeldingen om gründere og oppstartsselskaper sagt at den skal styrke FORNY– programmet for kommersialisering for forskning. 

– Vi ser ikke spor av dette i revidert budsjett, som er uheldig fordi det haster å gå raskere fra forskning til eksport og industriell produksjon om vi skal henge med i omstillingskappløpet. 

Ellingsen konstaterer at det ble ingen endringer i exit– skatten, og at det var som ventet. 

– Men dette er uheldig blant annet fordi regjeringen vil satse på økt FoU i næringslivet, men har samtidig et skattesystem som gjør at flere av de bedriftene som investerer i FoU flagger ut. 

Regnskapsmessig justering knyttet til presåkorn

I budsjettposten til Investinor var det likevel satt av 166 millioner kroner til statens arm for investeringer i tidligfase i en såkalt teknisk justering eller tilbakeføring. 

Dette får etter hva Shifter erfarer ikke videre konsekvenser for tilgangen på kapital for startups.

Beløpet har bakgrunn fra den over 20 år gamle presåkorn-ordningen hvor regjeringen lånte ut midler til vordende forvaltere til å investere i startups, et grep som blant annet skulle bidra til å bygge opp nye bedrifter og et venturekapitalmiljø i Norge. 

Ordningen ble nylig gjennomgått med konklusjonen at fire av kapitalforvaltere har etablert nye fond i ettertid. Staten har heller ikke tapt penger på investeringene selv om flere av kapitalmiljøene har måttet akseptere negativ avkastning.

Fondene som har hatt positiv avkastning skal etter avtalen betale renter på lånet i tillegg til hovedstolen.

Ved utgangen av 2024 var 1,12 milliarder kroner av lånene gjort opp, hvorav 766 millioner var tilbakebetalt, 295 ført mot tapsfond og 59 millioner dekket gjennom bevilgninger utover tapsfond.