Dypdykk om lånekapital del 2 / 4

Hvordan Hawk Infinity skalerer skylagrings-suksessen Jotta med gjeld

Jotta Group har vokst 30 prosent årlig i ti år, og tapper stadig av lånerammen på 800 millioner kroner. I 2021 kjøpte de opp fire SaaS-selskaper med pengene. Handleturen har fortsatt i år.

Joakim Karlsen i Hawk Infinity er investor i Jotta Group som står bak skylagringstjenesten Jottacloud og har vært på oppkjøpsraid med lånte penger.
Publisert Sist oppdatert

Kortversjonen

  • Obligasjonsmarkedet har tradisjonelt vært forbeholdt offentlige aktører og store konservative bransjer. Men en liten gruppe norske scaleups har børsnotert sine obligasjoner i dag.
  • Hawk Infinty har brukt obligasjonsmarkedet til å skalere Jotta Group gjennom oppkjøp.
  • Joakim Karlsen i Hawk Infinity er klar på at obligasjonsmarkedet er for selskaper som har bevist at de har livets rett og er klare for å vokse.
  • Flere norske scaleups bruker obligasjonsmarkedet aktivt, blant annet Mercell Holding og Patientsky.
  • Obligasjoner kan være et alternativ til bankfinansiering, men kan også vurderes som alternativ til preferanseaksjer og konvertible obligasjoner.
  • Dette er del 2 i Shifters dypdykk om lånekapital. Her er del 1 om bankfiniansiering for startups. I del tre presenteres en oversikt over scaleup-selskapene som har tatt opp obligasjonsgjeld.

For mange selskaper har utstedelse av obligasjoner vært et alternativ eller supplement til bankfinansiering. En obligasjon er et lån som blir gitt av eksempelvis statlige instanser og selskaper.

Joakim Karlsen er investeringsdirektør i Hawk Infinity, som har spesialisert seg på investeringer i vekstselskaper og programvaretjenester (SaaS).

Han er klar på at lånekapital er for selskaper som har bevist at de har livets rett og er klare for å vokse.

– Det er kanskje et litt gammeldags syn på det, men vi mener at et tidligfaseselskap som ikke lykkes med å tiltrekke seg investorer, heller ikke bør ta på seg gjeld, sier han.

De virkelig store summene man kan hente i obligasjonsmarkedet er kun for selskaper som allerede har betjeningsevne, understreker han.

– I etablerte selskaper som er lønnsomme og har potensial til å vokse videre, er det ofte evne til å betjene mer gjeld. Da kan man for eksempel hente lånekapital i obligasjonsmarkedet til oppkjøp, sier han.

Mercell og Patiensky bruker obligasjoner

Summen av det norske obligasjonsmarkedet er nesten like stor som den totale verdien av alle selskapene på Oslo Børs. I 2021 var det snakk om 2400 milliarder kroner.

Mesteparten er penger som er lånt av staten, kommuner, eiendomsselskaper eller andre med betydelig kontantstrøm, som for eksempel shipping og olje og energi.

Men det finnes en liten gruppe mindre vekstselskaper som har tatt opp store obligasjonslån, som så er blitt notert på Oslo Børs.

Mercell Holding, som nylig fikk et bud fra oppkjøpsfondet Thoma Bravo, hadde ved inngangen til 2022 rundt 1,5 milliard kroner i obligasjonsgjeld. Renten var på seks prosent.

Helse-startupen Patientsky har for tiden en børsnotert obligasjon på 225 millioner kroner med en rente på 7,31 prosent. Gjelden kan ha bidratt til at selskapet har fått tøffere behandling på børsen det siste året enn mange andre tech-selskaper.

Vil stå skulder til skulder med gründerne

– Et selskap som kommer til å blø penger i flere år, må tenke på hva slags gjeld det er mulig å betjene. Ofte blir det snakk om gjeld som kan konverteres til aksjer, sier Karlsen.

Konvertible obligasjoner, som er lån som kan omgjøres til aksjer, har vært relativt sjeldent brukt i Norge siden den første ble utstedt av Saga Petroleum i 1980, men de dukker av og til opp i oppstartsselskaper. Nylig var det gjennom en konvertibel obligasjon at Swipload valgte å hente penger for å utsette verdsettelsen.

Scaleups som Dune Analytics og Tibber utstedte preferanseaksjer i sine siste emisjoner. Karlsen mener det er et reelt alternativ så lenge det ikke tapper selskapet, eller fører til interessekonflikter og kompliserende aksjonæravtaler.

– Vi i Hawk er litt norske av oss. Vi liker å stå skulder til skulder med gründerne. Det betyr at vi aldri gjør dealer med preferanseaksjer som gir oss flere rettigheter enn dem, sier han. – Men preferanseaksjer kan være helt uproblematisk det, hvis caset blir bra og aksjonærene har de samme insentivene.

Jotta har vokst 30 prosent årlig i ti år

Hawk Infinity ble eier i skylagringsselskapet Jotta Group for seks år siden gjennom at ledelsen i selskapet og Hawk gikk sammen og kjøpte ut den daværende majoritetseieren.

Selskapet har levert en gjennomsnittlig årlig organisk vekst på 30 prosent det siste tiåret. Det ble minus på bunnlinjen for 2021 som følge av høye finanskostnader og en justering på virkelig verdi på en betinget forpliktelse til de forrige eierne. Men omsetningen økte fra 68 til 96 millioner kroner.

Karlsen forteller at Jotta var lønnsomt allerede den gangen, slik at Hawk Infinity fikk delvis finansiert oppkjøpet med lån fra en norsk bank. Siden selskapet kunne betjene renter og avdrag med god margin, ordnet eierne etter hvert et større lån som siden er brukt på en rekke oppkjøp.

Vi liker å stå skulder til skulder med gründerne. Det betyr at vi aldri gjør dealer med preferanseaksjer

Joakim Karlsen, Hawk Infinity

Shoppet SaaS i 2021

Tidlig i 2021 hentet konsernet 400 millioner kroner i obligasjonsmarkedet. Renten er på 6,5 prosent pluss den såkalte NIBOR (Norwegian interbank offered rate), som er gjennomsnittet på renten bankene tar på lån seg imellom de siste tre månedene. I mai lå denne på 1,23, slik at renten på obligasjonslånet er på 7,73 prosent.

Gjennom 2021 kjøpte Jotta-leder Roland Rabben og Hawk fire SaaS-selskaper. I Sverige fant de Storegate AB, som også driver innen skylagring, og Tokeep AB som tilbyr «et digitalt skap». I Norge ble Viscenario AS og Servebolt kjøpt. Det første selskapet driver innen skybasert lagring og deling av dokumenter innen eiendomsbransjen og bygg- og anlegg. Det siste driver innen selve tilbudet og driftingen av sky-tjenester.

Den totale rammen på obligasjonen ble nylig børsnotert til 800 millioner kroner, og i april 2022 forsynte Jotta seg med enda 100 millioner fra denne rammen. 16. mai kunngjorde selskapet oppkjøp av SaaS-selskapet FDVhuset AS, som også driver innen arbeidsflyt og dokumenthåndtering for eiendom og bygg- og anlegg.

Karlsen forklarer mekanismen som en rullende snøball:

– Vi har brukt lånekapitalen i Jotta til å kjøpe opp gode og lønnsomme vekstselskaper som har vokst organisk og bidratt til at vi kunne ta opp større summer gjennom obligasjonsmarkedet.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Hvilken bransje jobber du i?*