DYPDYKK lånekapital del 3/4

Questback betaler 17 prosent rente på sitt uvanlige lån: – Bedre enn det vi hadde før

Her er Shifter-gjennomgangen som viser at vekstselskapene har over 13 milliarder kroner i obligasjonsgjeld. Men ingen betaler så mye for pengene som Questback.

Saeid Mirzaie er leder i Questback.
Publisert

Kortversjonen

  • Norske scaleups har utstående gjeld i form av obligasjoner for over 13 milliarder kroner.
  • Gjennomsnittlig rente ligger på 5,25 prosent hvis man tar med store selskaper som Aker Horizons og Link Mobility.
  • Holdes disse utenfor, er renten 10 prosent.
  • Høyest pris betaler Questback, men obligasjonen deres innebar også 8% i såkalt payment in kind - og en overføring av eierskap.
  • Dette er del 3 i Shifters dypdykk i lånekapital. Her er del 1 og 2.

Før tilbyderen av digitale verktøy for spørreundersøkelser, Questback, gikk på børs i 2021 tok selskapet opp gjeld i form av en omsettelig låneavtale (obligasjon).

Rammen på lånet ble satt til 360 millioner kroner. Questback hadde allerede gjeld som selskapet ønsket å refinansiere, og lånet har blitt brukt til dette formålet.

I avtalen heter det at långiveren også binder seg til å investere 25 millioner kroner i selskapet og få 9,9 prosent eierandel.

Renten var høy. Nibor + 8% cash margin og 8% PIK margin (payment in kind). Payment in kind er attraktivt for selskaper som foretrekker å ikke betale fra cash-beholdnignen. Totalt oppgir Stamdata renten på lånet nå til over 17 prosent.

Den høye renten trenger ikke være en dårlig deal for selskapet og eierne. Catalystone Solutions-gründer Avtar Jasser har pekt på at dersom man tror at selskapet skal vokse kraftig fremover, kan det være bedre å betale en høy rente uten å gi fra seg så mye eierskap. En andel på 20 prosent blir dyr kapital for et selskap som vokser med 40 prosent per år.

Samtidig er det klart at rentene vil veie tungt på bunnlinjen de neste årene, men mindre enn før.

Questback-sjef Saeid Mirzaie er fornøyd med ordningen. I en melding til Shifter skriver han at: «den delen av renten som betales ut, er lavere enn den selskapet hadde på den tidligere gjelden. Resten, som altså er «payment in kind-delen» av renten, blir i selskapet og kan investeres i vekst».

– En helhetsvurdering hvor verdsettelse og det å få inn en aktør som ønsket å støtte og investere langsiktig i selskapet, veide tungt i valget av løsningen, sier han.

13,6 milliarder i utestående

En gjennomgang som Shifter har gjort med tall fra Stamdata, viser at det ikke er mange scaleups og startups som har brukt obligasjonsmarkedet til nå.

Av de vi finner, er samlet utestående beløp på 13,6 milliarder kroner og da har vi inkludert fire milliarder i Aker Horizons og 3,7 milliarder i Link Mobility. Den totale rammen er på 17,5 milliarder kroner.

Den totale rentekostnaden ligger på 716 millioner kroner eller 5,25 prosent. Hvis vi tar ut Aker Horizons som stammer fra et stort konsern, og Link Mobility som har holdt på en stund, blir gjennomsnittlig rente 7,64 prosent.

Holder vi utenfor de børsnoterte obligasjonene og ser kun på de unoterte, som altså ikke omsettes på børsen, er gjelden på to milliarder kroner nå, med mulighet for å ta opp 3,7 milliarder totalt innenfor lånerammen.

Samlet betaler de 200 millioner kroner i renter per år, som tilsvarer 10 prosent.

Nyttig om obligasjoner

  • En obligasjon er en låneavtale med gitte vilkår om sikkerhet, rente og tilbakebetaling som kan selges videre av långiver. Det normale er å betale tilbake hele det lånte beløpet ved utløp, og altså ikke avdrag gjennom låneperioden.
  • Selv om en långiver har begrenset oppside ved at man bare for tilbakebetalt renten og lånebeløpet (hovedstolen), er også nedsiden begrenset ved at långiver har flere rettigheter på selskapets verdier enn aksjonærene ved et eventuelt mislighold.
  • Gjeldsopptak kommer ikke uten krav fra långiverne. Såkalte «covenants» som gir forpliktelser om rapportering og nivå på egenkapital og gjeld, bakes inn i låneavtalene, og det skjer også med obligasjoner, men i standard-kontrakene i mindre grad enn med banklån.
  • En forskjell fra banklån er at obligasjoner typisk er mindre fleksible. Mens et banklån typisk kan nedbetales når som helst gjennom løpetiden uten ekstra kostnad, kan man ikke det med et obligasjonslån og i hvert fall ikke uten å betale ekstra.
  • Obligasjoner utstedes gjerne med en fast rente eller en fast rentemargin i tillegg til referanserenten (NIBOR). Det er ikke uvanlig med flytende rente i det norske markedet.
  • Mens banker ofte ikke vil låne ut lenger enn fem år, kan man i obligasjonsmarkedet se tilfeller av opptil ti års løpetid.
  • Obligasjoner kan være en kostbar form for finansiering. Det er antydet i finansmiljøet at man bør opp i minst 300 millioner kroner før det betaler seg sammenlignet med annen lånekapital, og det er gjerne på disse nivåene at investorene først er interessert på grunn av faren lav omsettelighet i obligasjonen.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Hvilken bransje jobber du i?*