I tillegg til at norske startups tilbyr løsninger på alt mulig rart, heter de også alt mulig rart. I Shifter skriver vi stadig om oppstartselskaper med navn som Plaace, Kobbr, Tørn og Pigl. Navnene høres ut som et ord vi kjenner til - bare stavet på en vrien måte.

Hvorfor velger så mange å droppe en vokal, eller legge på en ekstra, når de navngir selskapet sitt? Og hva blir den neste navnetrenden i startup-miljøet?

-ify perioden

I kjølvannet av Spotifys suksess ble det stadig mer populært å kalle selskapet sitt noe som sluttet på -ify. 

Nisjenettstedet GeekWire skrev i sin tid om alle startups som slang seg på trenden. Etter å ha gått gjennom databasen til Crunchbase endte de til slutt på 187 selskaper som endte på -ify, og dette var helt tilbake i 2013. 

Noen eksempler er Authenify, Buddify, Expensify, Scoutify, Warrantify, Rentify og Equify. 

Metoden var enkel: Ta hva enn selskapet enn drev med og sleng-ify bakpå. Hadde Statoil og NSB gjort det samme ville de i dag kanskje hete Oilify og Togify, i stedet for Equinor og Vy. Og i dag kanskje Equinr og Reisr.

«Hva om vi bare dropper en vokal da dere?»

En trend som har preget det norske startupmiljøet de siste årene er å droppe en vokal, og da gjerne bokstaven E. Er målet å gjøre ekspanderingen til Island enklere, eller å spare tid i en hektisk gründerhverdag? 

Bare i Shifters emisjonsdatabase finner vi Solwr Robotics, Dribblr og Dappr Technologies, i tillegg til Kobbr, Glimr og Pickr. Vi ringte noen av de for å høre hvordan de kom frem til navnet. 

– Vi var en gjeng som kom på navnet sammen med et reklamebyrå, det var i 2021. Vi ønsket å fremstille produktet som noe naturlig og rent, fordi det bare er naturlige ingredienser. Det er sprudlende og glimrende. Vi ville spille på det rene, skandinaviske og ville ha assosiasjoner til en ren bekk, sier Njål Kjellesvik Norheim i seltzer-produsenten Glimr. 

– Det handler også om domener, glimmer med to M-er er tatt for lenge siden. Så det er en måte å få frem et godt navn som kanskje allerede er tatt, forklarer Norheim. 

Hos andre selskaper er det investorer som har bestemt hva barnet skal hete. 

– Jeg var ikke involvert i den prosessen, men selskapet het jo Automatmat før, sier Roald Valen, CEO og gründer i Pickr. 

De lager en logistikk-robot som plukker opp ting med en sugekopp. De kunne altså fort endt opp med å hete Suckr, men styrte heldigvis unna det navnet. 

– Det var en av engleinvestorene som valgte navnet, Christian Rokseth. Jeg vil tippe det var fordi det ikke var så lett å forstå hva Automatmat driver med, forteller Valen. 

Den Stavanger-baserte engleinvestoren Rokseth forteller at navnet dukket opp i en gruppechat. 

– Det var idé-dugnad på Slack. Og dette var før ChatGPT kom, så det var litt bouncing av ideer. Så må man finne en balanse mellom fancy navn og domener. For å finne et ledig domene måtte vi kutte ut bokstaven E fra «Picker». Da ble det god respons i chatten, sier Rokseth. 

– Hva tror du blir trenden fremover?

– Elon Musk har jo satt standarden med X. Vi har bare 29 bokstaver i alfabetet, så det er begrenset hvordan kreativiteten kan bre seg ut. Jeg synes jo 1X, som bruker tall, er kult. Det er jo også et begrep innen robotikk. Noen speeder opp farten når roboten skal demonstrere noe, men 1X antyder at det man ser er i riktig hastighet, sier engleinvestoren. 

Laaange vokaaaler

Samtidig som noen startups velger å droppe en vokal, finnes det en annen gjeng som velger å legge på en ekstra. Eksempler på dette er blant annet Plaace, Hyyr, Spoor, Myyk, Easee, Otee og Chooose. 

– Det var litt tilfeldig. Vi gikk gjennom en slags ordliste og endte på Spoor. Vi hadde noen runder på det, men det var ingen stor kamp. Det er jo relatert i det vi gjør da, sporing av fugler i vindparker. Så er det faktisk et engelsk ord, spoor, selv om det ikke er så mye brukt. Vi gikk ikke for det norske ordet og la til en bokstav, sier Helge Reikerås, CTO og medgründer i Spoor. 

Gründerne valgte å droppe et annet fenomen i startup-verden som virkelig har fått fotfeste de siste årene.

– Jeg husker vi hadde en diskusjon om vi skulle ha AI med i navnet, men endte med å droppe det. Grunnen var for å holde det mer stilrent. I 2020 var AI en stor trend, men på det tidspunktet visste man jo ikke om det hele skulle gå over. Vi tenkte det var mer framstidssikkert å droppe det, forteller Reikerås.

En som tenkte grundig gjennom hva han ville kalle selskapet sitt, er Henrik Pedersen i Otee. Allerede to år før han sluttet i jobben sin for å begynne på startup-eventyret sikret han seg domenet og nettadressen otee.io. 

– Det er ganske bransjespesifikt. Vi er et OT-selskap, ikke et IT-selskap. OT handler om industriell automasjon innenfor kontrollsystemer og programvare. Vi får kommentarer fra folk i bransjen om at det er et kult navn, mens andre utenfra skjønner kanskje ikke noen ting, sier Henrik Pedersen, gründer og CEO i Otee. 

– Vi merker at navnet faktisk har noe å si for kommersiell suksess. Vi er alle mennesker når det kommer til beslutninger som hvem vi liker og hvem vi skal kjøpe noe fra. I det vi holder på med er det en viss konkurranse mellom IT og OT. Når vi møter en kunde og forklarer at vi er noe så sjeldent som et OT-selskap så gir det en troverdighet og trygghet om at vi forstår systemet, opplever han. 

Proptech-suksessen Plaace virker til å ha lagt mindre innsats i navnet, men gründer Snorre Jordheim Myhre er likevel veldig fornøyd med navnet de landet på i 2020. 

– Vi satt og eksperimenterte med navn som handlet om stedsutvikling og plassering og place.com var jo naturligvis allerede tatt. Vi brukte en sånn navnegenerator, og dette var bare noen dager før vi skulle pitche for en investeringskomité, sier gründeren.

– Vi er egentlig veldig fornøyd med navnet. En av de største konkurrentene våre heter Placer og så har du jo Placepoint, så det er mange som heter noe med place, sier Myhre. 

– Hva tror du blir den neste store trenden innen startupnavn?

– Jeg aner ikke, det var mye AI og .ai en periode, men det har kanskje gitt seg allerede.