Kenza Akallal hadde aldri vært noen aktivist, og på finansutdanningen ved en av Paris sine eliteskoler hadde bærekraft ikke vært en del av pensum. Før hun startet karrieren hadde hun heller aldri tenkt at det skulle bli en sentral del av hennes fremtidige jobb.

Likevel hadde engasjementet for sosiale forhold og miljøet alltid vært en viktig del av henne. Så da arbeidsgiveren Blackrock arrangerte en innovasjonskonkurranse, ble hun en del av en gruppe som hadde den i 2015 «elleville ideen» om å integrere data om bærekraft i teknologiplattformen som ble brukt i investeringsprosessen.

Banebrytende

Riktignok hadde den amerikanske fondsgiganten forhold seg til spørsmål rundt «environment, social and governance» også tidligere. På vegne av kundene hadde Blackrock investert i selskaper over hele kloden, i nærmest enhver bransje, også innenfor sektorer og geografier der det stormet og var vanskeligere å navigere mellom rett og galt.

– De hadde jo jobbet med dette overfor selskapene lenge før de siste årenes «bærekraftshype», men dette var første gangen de gjorde det gjennom egen teknologiutvikling, forteller kvinnen som skrev de første linjene med kode som integrerte bærekraftsdata i teknologiplattformen til Blackrock.

Nå er fransk-kanadisk-marokkanske Kenza Akallal altså hanket inn som det siste stjerneskuddet til det norske investeringsselskapet Norselab, der hun skal sikre at fondene lever opp til ambisjonen om at investeringene skal bidra positivt til forholdene på kloden.

Norselab har investert en halv milliard kroner på 18 måneder: Nå er et nytt og større fond underveis

Bærekraftsboom

Dataene som porteføljeforvalterne i Blackrock fikk om miljø, sosiale forhold og styresett rett inn i plattformen de vanligvis brukte til å gjøre tradisjonelle finansielle vurderinger, ble en øyeåpner. Det har ifølge Akallal ført til endringer i hvordan Blackrock gjør sine investeringer. De siste årene har finansgiganten inkludert et stadig økende antall datakilder om bærekraft. Det som før var en liten gruppe som jobbet med teknologiplattformen for bærekraftig finans, er nå på over 200 personer.

– Forvalterne fikk en helt annen oversikt over muligheter og risikoer knyttet til bærekraft, og kunne gjøre disse faktorene til en del av de daglige vurderingene og prosessene sine, forteller Akallal.

Hun har i tillegg til å utvikle selve plattformen, også vært med på å bygge en egen e-læringsmodul om bærekraftig finans for de andre ansatte i Blackrock.

Samtidig har hun blitt hyret inn av Université Paris Dauphine der hun tok sin master innenfor finans, for å undervise i det hun selv ikke fikk noe undervisning i da hun studerte, nettopp «bærekraftig finans».

Harde data

Hun beskriver Paris-avtalen på klimatoppmøtet i 2015 som en «gamechanger». Nyhetstrykket var stort, og alvoret i hva som måtte til for å nå “1,5-gradersmålet” begynte å synke inn i stadig nye bransjer. Det var ikke lenger forbeholdt miljøaktivistene å snakke om klimarisiko.

Mange finansielle aktører dannet egne team for bærekraftige investeringer. Selv de mest hardbarkede kapitalistene så at verdiene kunne forringes dersom de ikke tok høyde for hvordan både endringer i klimaet og også klimatiltak i seg selv kunne påvirke selskapene i porteføljen.

Når Akallal nå flytter til Oslo for å begynne hos Norselab, tar hun med seg ekspertisen og erfaringen fra dette arbeidet i Blackrock. Porteføljen til Norselab skal være netto positiv for klimaet, og de skal kunne bevise det så godt de kan gjennom harde data.

- Jeg tror selskapene som kommer til å løse vår generasjons største problemer, ikke er skapt ennå. Så det å være en del av denne reisen i Norselab, er akkurat det jeg lette etter. Det virker som de alltid har hatt bærekraft som en del av DNAet, ja helt fra starten, sier Akallal om sin nye arbeidsgiver.

Slik blir Katapults nye storsatsing på klima

Bedre avkastning

Bærekraftssjef Maria de Perlinghi i Norselab sier at ansettelsen av bærekraftsspesialisten fra Blackrock skal sørge for «walk the talk» innenfor et område der mange snakker mye.

Med Akallal i staben kan Norselab gå enda dypere inn i hvordan investeringene påvirker miljø, sosiale forhold eller styresett, samt også hjelpe porteføljeselskapene på disse områdene.

– Vi tror at investeringer i selskaper som er "netto positive" - som bidrar mer positivt enn negativt i verden - vil gi investorer bedre avkastning de kommende tiårene, sier de Perlinghi.

Hun påpeker at at Norselab ikke bare vil investere i helgrønne sektorer. Norselab er opptatt av at investeringene skal være med på å snu om på bransjer som i dag har et stort negativt fotavtrykk.

– Vi er ikke redd for å gå inn i industrier med et stort negativt miljøfotavtrykk. Dette kan være for eksempel matproduksjon, bygg og anlegg, avfall eller energi. Dette er industrier som vil bestå, men vi må forandre dem. Det vil vi være med på, sier bærekraftssjefen.

Avtaler bærekraft

Når Norselab nå bygger opp et nytt VC-fond etter suksessen med det første, tror hun denne tilnærmingen vil gi en vel så stor effekt som om de bare skulle gått inn i de bransjene som er positive for klimaet i dag.

- Vi kan også gå inn i selskaper som ikke har tatt ut bærekraftspotensialet ennå. Vi har eksempler på selskaper som har en teknologi som kan føre til et stort positivt bidrag, dersom den brukes i en annen industri enn den i utgangspunktet var utviklet for. Vi legger da inn i avtaleverket at selskapet faktisk skal gå den veien. Som investor er det en av de mest meningsfulle tingene man kan gjøre, mener Maria de Perlinghi.