Riktignok hadde den svenske bedriftsbanken gjort investeringer i startups siden 1994, og var blant annet med å starte det kjente oppkjøpsfondet EQT. Etter finanskrisen i 2008 konsentrerte banken seg om å investere i finansteknologi som kunne gagne kjernevirksomheten. SEB har i dag 12 slike selskaper i porteføljen, og var blant annet tidlig inne i bankinfrastruktur-plattformen Tink, der de i likhet med mange andre investorer gjorde en kjempe-exit da selskapet. ble kjøpt opp av Visa.

Grønn nystart

For snart to år siden pekte det seg imidlertid ut et nytt satsingsområde for banken. Gjennom investeringer i teknologiselskaper ville banken bidra til å løse den enorme utfordringen som lå i klodens største miljøutfordringer- selvfølgelig med klimaendringene, men også andre områder som tap av biologisk mangfold, vannmangel eller lokal forurensing. SEB satte av 300 millioner svenske kroner til å gå inn i startups som gjør en positiv forskjell for kloden, et beløp som er planlagt økt med seksgangeren frem mot 2030, som en viktig del av bankens bærekraftsstrategi.

– Investeringene retter seg mot mer enn bare selskaper som reduserer klimagassutslipp, det vi forsøker å adressere er naturens tålegrense, sier Markus Hökfelt, selveste «Mr Green Tech» i Sverige, og tidligere leder av statlige Almi Invest sitt green-tech-fond (tilsvarende norske Nysnø).

Hökfelt leder nå SEB GreenTech VC, og møter Shifter sammen med SEBs deputy head of sustainable banking i Norge , Susanne Gløersen, som støtter teamet fra Norge. De vil fortelle at de nå er lystne på å investere på norsk jord.

Lang tradisjon

Bærekraft var ikke et helt nytt område for SEB, da de bestemte seg for å satse inn mot investeringer i oppstartsselskaper som løser problemer for kloden. Banken var blant de første til å tilby såkalte grønne obligasjoner sammen med Verdensbanken, og har fortsatt å være toneangivende innenfor innovasjon i bærekraftig finans. Hökfelt ser at det har vært en buzz den siste tiden, der nærmest det som kan krype og gå av VCer kappes om å fortelle hvordan de satser bærekraftig i sine investeringer. Han mener likevel at de skiller seg ut i SEB.

– De fleste VCer snakker om klimateknologi, det popper opp et nytt fond nesten daglig, men vi har vært forholdsvis alene innenfor det som har med hardware å gjøre. Der har det vært få som har turt å satse, mener Hökfelt.

Han viser til at de fleste investorer har konsentrert seg om ulike former for programvare som på en eller annen måte skal bidra til reduksjon av klimautslipp, være seg fra vanlige forbrukere eller bedrifter.

Susanne Gløersen mener SEB også skiller seg ut ved at de som nevnt ser på flere ulike utfordringer innenfor bærekraft, ikke klimaendringer alene.

– Det blir lett silo-orientert når det handler om klima. Men vi må ha et systemperspektiv. Tap av biologisk mangfold og natur er rangert som en av tre av de største økonomiske utfordringene globalt det neste tiåret, i følge World Economic Forum. Vi når heller ikke Parisavtalen hvis vi ikke tar vare på naturen, påpeker hun.

«Krig og pandemi: Dette bør du vite om hvordan de store krisene påvirker gründernes tilgang til kapital»

Viktig balanse

Gløersen viser til hvordan investeringer i klimateknologi kan gå utover for eksempel biologisk mangfold dersom man ikke holder tunga rett i munnen. En sol- eller vindpark kan for eksempel bety nedbygging av natur som ellers lagrer CO₂, med viktig biomangfold, eller det som kunne vært god matjord til dyrkning .

– Poenget er at investeringene da må sees i et helhetlig bærekraftsperspektiv, for eksempel for hvor det er mest hensiktsmessig å bygge ut sol, og optimalisere etter dette.

Hökfelt tror det er naivt å tro at det ikke kan oppstå negative konsekvenser når ting skaleres opp innenfor fornybarteknologi.

– Det er kanskje ikke noe problem i småskala eller piloter, men hvis noe skal bli virkelig stort, må man gjøre tradeoffs. Det er uhyre vanskelig, og det er da man får konflikter, sier han.

Tror på gevinst i biomangfold

– Man kan jo nevne klimastartups i fleng, men det er ikke så lette å komme på startups som jobber med biologisk mangfold?

– Biodiversitet er der klima var for flere år siden. Der det er store utfordringer, vil det dukke opp løsninger og mange investeringsmuligheter, sier Gløersen.

Hun viser til at det nå settes globale mål for hvordan verden skal ta vare på biologisk mangfold (COP15), som igjen vil gjøre at både det offentlige og næringslivet må tenke annerledes. Det blir blant annet forventninger om at selskaper og investorer setter seg konkrete mål for å redusere sitt avtrykk på naturen.

Gløersen tror det vil være stor betalingsvillighet hos større selskaper for løsninger som hjelper dem å nå de målene de har lovet investorene og samfunnet. Akkurat som med klimaløsninger vil det være mulig å lage produkter og tjenester som retter seg inn mot denne endringen.

Markus Hökfelt presiserer at det fortsatt er slik at 80 prosent av investeringene settes av til prosjekter som har med reduksjon av klimagasser å gjøre. Det er ikke minst lettere å måle, og det eksisterer i dag en pris for utslippene innenfor EU, selv om det fortsatt ikke er en global karbonpris.

– Det er blitt ekstremt mye dyrere å slippe ut CO₂. En prising kommer trolig også innenfor andre områder, tror Hökfelt, selv om man ikke er der i dag.

De ukjente gründerne sørger for at bedre mobildekning ikke blir klimaversting

Politisk risiko

Det finnes enkelte selskaper som i dag retter seg mot bevaring av biologisk mangfold.

– Er det ikke skummelt for en startup å gjøre seg avhengig av at politikerne driver gjennom endringene som må til?

– Det er en utfordring å måtte stole på det politiske systemet. Men alt er jo politisk drevet, og vi får ikke store systemiske endringer uten politikk. Et eksempel er reduksjonen av fossilt drivstoff, der Norge i likhet med andre oljeland har en stor utfordring, sier Hökfelt.

Han viser til hvordan karbonprising er politisk, men når en leilighet i Miami blir null verdt som følge av stigende havnivået, får det en høyst reell kostnad som må bakes inn i budsjettene i næringslivet.

Gløersen legger til at ikke alle løsninger er politisk drevet og at markedet også vil ordne opp selv, som for eksempel samarbeid mellom startups og store selskaper om naturdata og tjenester som bevarer natur.

Investeringsprofilen

SEB investerer i området en til fire millioner euro i det de beskriver som «sen såkorn» og «serie A».

– Jo større potensial teknologien har til å endre systemer, gjøre impact i storskala, jo tidligere kan vi gå inn, sier Hökfelt.

Størrelsene på eierandelen er ikke nødvendigvis avgjørende, men det er viktig for banken å få en relevant posisjon, så de kan være aktive eiere, slik de ønsker. Det kan for eksempel være å få styreplass.

En annen fordel foran VC-fondene er at banken investerer fra budsjett, ikke fra en viss sum i et VC-fond. Det kan gjøre at de justerer opp størrelsen på fondet hvis nødvendig. De har også en mer pragmatisk tilnærming til når de må høste inn gevinsten, enn et klassisk VC-fond som må ut etter en viss tid for å innfri løftene overfor investorene i fondet.

Målet er å være lead-investor i 20 prosent av casene, og en aktiv følge-investor i 80 prosent av casene.

De ville investere én million kroner i klima-startups, men ble stoppet

Hete leads i Norge

Det har ikke gått i et like skyhøyt tempo som visse internasjonale turbo-VCer. Til nå har det vært fire investeringer, og en femte er på gang. Hittil har alle vært svenske, men nå ser SEB en endring. De heteste casene den siste tiden, har vært i Norge, Finland og Danmark.

– Vi har vært nær tidligere, og ser på flere norske selskaper. Vi bygger synlighet og kjennskap for å få en god dealflow i Norge, som er det landet i Norden som har størst vekst akkurat nå, sier Susanne Gløersen.

Hun tror den første norske investeringen ikke er altfor langt unna, og mener det er flere grunner for nordmenn å velge SEB som investor.

– Vi har et bredt nettverk med tanke på senere runder, og vi som bank har store kunder og relasjoner i de fleste segmenter. Vi som team er veldig operative, ikke typiske «bank guys». Flere har erfaring fra startups eller intraprenørskap. Det er superrelevant kunnskap når vi skal hjelpe tidligfaseselskaper, mener Hökfelt.

VC-sjefen viser til at banken har over 15.500 ansatte, og sitter på uhyre mye kompetanse.

– Så mener jo jeg at SEB er et godt varemerke for en startup å få inn på eiersiden, en kvalitetssjekk overfor andre investorer og kunder.