mental helse
Grunde Eriksen investerer i norsk-svensk mental-helse-startup som firedoblet inntektene
Braive lander en fersk kapitalrunde ledet av Altitude Capital, firedobler ARR og blir først i verden med en beintøff EU-godkjenning. Nå advarer de mot «ville vesten»-tilstander i AI-helsemarkedet.
Publisert
Det har gått noen år siden det norsk-svenske gründerparet Hermine Bonde Jahren og Henrik Haaland Jahren pakket sakene og flyttet helsetech-selskapet Braive til Stockholm for å satse. Valget ser ut til å ha båret frukter.
Nå melder plattformen for psykisk helse at de har hentet 30 millioner kroner for å befeste posisjonen i Norden.
Runden ledes av Altitude Capital, investeringsselskapet til den norske investoren Grunde Eriksen.
Med på laget er også Women Investment Network, Biovestor og The Inner Foundation. At valget falt på akkurat Eriksen, er ikke tilfeldig.
– Norge er et utrolig viktig marked for oss, og derfor har vi vært i dialog med flere norske investorer over tid. I helsesektoren tar skalering tid, og tradisjonell VC har ofte kortere horisont enn det som er optimalt, forteller administrerende direktør og medgründer, Hermine Bonde Jahren.
– Grunde har en sterk internasjonal track record, og etter å ha snakket med både svenske og norske gründere i selskaper han er involvert i, var tilbakemeldingen samstemt: Han er langsiktig, engasjert og en aktiv støttespiller.
Firedoblet inntekt og sertifisering
Pengeinnsprøytingen kommer i kjølvannet av en solid vekstperiode. Selskapets kontrakterte årlige repeterende inntekter (ARR) ble firedoblet i løpet av 2025, mens de faktiske inntektene økte med 150 prosent.
Plattformen brukes i dag av flere store helse- og forsikringsaktører i både Norge og Sverige, og over 100.000 pasienter har vært innom systemet.
Selskapet kan nå også skilte med en historisk regulatorisk milepæl. Braive er først i verden med å oppnå en såkalt EU MDR Class IIa-sertifisering for et komplett behandlingsforløp innen digital psykisk helse.
Hermine Bonde Jahren forteller at denne godkjenningen er selve nøkkelen til de virkelig store kontraktene.
– MDR CE klasse IIa har vært et viktig vendepunkt kommersielt. I de største avtalene er det sjelden interessen som mangler, men heller tryggheten i anskaffelses- og risikovurderingen. Sertifiseringen fungerer som et hardt kvalitetsfilter som gjør det enklere for store organisasjoner å si ja, og den fjerner en reell flaskehals i prosesser som ellers blir lange og tunge, sier hun, og legger til at fokuset nå utelukkende er å bli markedsledende i Norge og Sverige for å bygge kategorien.
Går hardt ut mot AI-boter
I helsesektoren er det for tiden enorm interesse for bruk av kunstig intelligens, spesielt såkalte «AI Scribes» (AI-baserte referat- og lytteløsninger). Flere steder brukes disse uoffisielt som klinisk beslutningsstøtte.
Sjefspsykolog og medgründer Henrik Haaland Jahren er krystallklar på at helseregionene nå må våkne opp og se på regelverket.
– Dette er et nytt og raskt voksende område. Samtidig er regelverket klart: Dersom en løsning markedsføres eller brukes som klinisk beslutningsstøtte, er det per definisjon medisinsk utstyr. Da krever MDR som hovedregel minimum klasse IIa-sertifisering. Det er ikke valgfritt – det er ulovlig å både markedsføre og levere beslutningsstøtte uten korrekt klassifisering og CE-merking, slår han fast.
Han peker på at helseregionene nå har igangsatt anskaffelsesprosesser og skal velge leverandører for storskala implementering allerede innen sommeren, blant annet i regi av Helse Sør-Øst.
– Når vi går fra pilotering til varig infrastruktur, må også kravene skjerpes. Da bør innkjøpere kunne lene seg på MDR-klassifisering som en objektiv standard for pasientsikkerhet. Dersom det finnes løsninger i markedet med korrekt sertifisering, svekkes grunnlaget for å benytte løsninger uten. Dette gjelder ikke bare AI-scribe, men også triageringsverktøy, behandlingsprogrammer og systemer for monitorering, avslutter Haaland Jahren.
