ENVE har utspring fra NTNUs Entreprenørskole, og der råder en tradisjonell metode hva gjelder å stable selskapet sitt på beina, forteller gründer Sander Haukdal Larsen.

– Du lever på Lånekassen under studiene, og så søker du penger fra STUD-ENT.

• Les også: Deler ut 22,7 millioner til studenter. Se hele lista!

Larsen og medgründeren Geir-Åsmund Haugland så imidlertid et behov for raskere å hanke inn bransje-aktører til laget, og de fikk av et styremedlem tips om å hente kapital tidlig for akselerere utviklingsløpet ytterligere.

– Vi gikk en ganske uortodoks vei og prøvde å hente kapital helt i starten av utviklingsløpet, mens vi ennå var studenter, sier Larsen.

Gründernes mål var å effektivisere informasjonsflyten og automatisere både finansiell og operasjonell rapportering av næringseiendom. Bare noen måneder gamle hadde prosjektet følgelig landet en rekke investormøter - med bare en presentasjon å vise til.

De trengte 700.000 kroner for å komme seg videre i ønsket tempo.

– Men utrolig nok var det ganske vanskelig å selge inn en PowerPoint, så vi kom ikke helt i mål, sier Larsen, ler og husker tilbake til den da helt ukjente bransje-sjargongen.

Ble stilt til veggs

Studentene ble under de digitale møtene flere ganger stilt til veggs, forteller han.

– Vi var opptatt av at vi ikke skulle utgi oss for å være noe vi ikke var, men når du først hadde klart å lande disse møtene, hadde du jo et ønske om å få det til, sier han, men:

– Det var ofte vi tittet bort på hverandre når det kom vanskelige spørsmål, håpet at den andre skulle smile lurt tilbake og si at de visste, men til tider var det ingen som visste!

Teamet gikk tilbake til tegneblokka og jobbet frem en mer strukturert plan. De utarbeidet også en intern ordbok med alle begreper de først ikke kjente til.

– Selv om vi ikke klarte å hente penger så tidlig, var det avgjørende læring. Vi opplevde bransjen som veldig imøtekommende, og de hadde et genuint ønske om at vi skulle få nok innsikt og forståelse til å klare å bygge denne programvaren, sier Larsen.

– Vi lærte også at vi jobbet med et ekstremt komplekst problem. Vi var nødt til å dykke dypt for å løse de store rot-problemene og ikke bare kurere symptomene på toppen.

Etter noen nye måneder "under jorda", hadde de igjen fylt opp kalenderen med møter.

Nå trengte de en halvannen million for å finansiere utviklingsløpet.

– Investorene vi pratet med ble imponerte og syns det var veldig interessant, men kompleksiteten ble igjen påpekt. Mange var derfor skeptisk til hvorvidt det i det hele tatt var mulig å få til.

– Men vi ga oss ikke, sier Larsen og forteller at tilbakemeldingene de fikk gjorde planen hakket bedre fra møte til møte.

– Og til slutt fikk vi det første ja-et. Det var nærmest en euforisk opplevelse. I hvert fall var det helt surrealistisk at det endelig løsnet, sier gründeren.

Gjorde helomvending

Studentene hadde lagt bak seg et halvår med 30 nei, og det ene ja-et førte til flere.

– Vi hadde hele veien troa på at vi måtte bygge nok innsikt og forståelse før vi i det hele tatt skrev en linje kode, så det var bare en haug av strategidokumenter som lå til grunn.

Men da studentene hadde landet 1,25 millioner kroner og var på god vei mot å dra inn de siste prosentene, innså gründerne de ikke trengte investor-kapital så tidlig likevel, dersom de også kunne revidere det teknologiske utviklingsløpet.

– Det var så banalt at tanken en dag slo oss da vi satt på kontoret. Kunne vi ikke lage en programvare som flytter og oppbevarer store mengder dokumentasjon i stedet?

De kunne med denne planen klare seg med milliontilskuddet fra STUD-ENT.

Hvis de fikk det.

Teamet ble enige om at Larsen skulle få én uke til å syreteste hypotesen.

– Jeg dykket helt ned i dybden på dataromsmarkedet for å se om det var mulig å bygge noe som kun handler om forflytting og oppbevaring av dokumentasjon og effektivisering av transaksjoner, sier han.

Gründeren forklarer snuoperasjonen med analogi:

– Vi ønsket egentlig å bygge en bil, men innså at vi kunne komme raskere til markedet ved kun å bygge selve motoren. Det ville både være enklere og samtidig gi oss en tydeligere retning. Etter at motoren, altså datarommet, kommersialiseres er planen at den skal brukes som kjerneteknologi for hele topp-systemet som vi opprinnelig hadde skissert, bare at utviklingsløpet nå i større grad kan kundefinansieres, sier Larsen.

Måtte holde investorene varme

Studentene måtte parallelt holde investorene varme og i loopen.

– Teamet var først veldig skeptiske til pivoteringen, fordi vi hadde jobbet sinnsykt lenge med dette, i godt over ett år. Vi hadde fått utrolig mye innsikt og etablert mange relasjoner - og investorer. Så vi måtte ta noen diskusjonsrunder frem og tilbake da det ble foreslått å gjøre en helomvending.

– Men dere fikk rett i at det var riktig beslutning?

– Ja, det gjorde vi.

– Når kom det første beviset?

– Vi hadde bygget den visuelle prototypen på en liten måned og testet den med et advokatfirma. Da vi hadde gått gjennom hele transaksjonsprosessen og hvordan det ville ha utspilt seg i programvaren, sa han at vi hadde skjønt hele prosessen, og at han ville ha det nå!

De besluttet at de skulle utsette emisjonen, og det ble ifølge Larsen gått noen runder på hvordan de først og fremst skulle ordlegge seg overfor investorene; hvordan få frem at det var et gjennomtenkt valg og ikke en spontant beslutning, og samtidig bevare de opparbeidede relasjonene?

– Vi kom frem til at det ville være behov for kapital på et senere tidspunkt, så i stedet for å si at vi avlyser, så sa vi at det mest hensiktsmessige for selskapet nå, ville være å forskyve emisjonen, og at de selvsagt kunne la kommiteringene bli stående.

– Men flere av telefonsamtalene endte i en dragkamp, forteller Larsen.

Tone trekker pusten dypt, tar opp telefon, slår nummeret, vel vitende om at hun kommer til å få et avslag

– Ikke musikk i ørene på de som ville investere

Investorene var også interessert i det nye produktet, men de ville være på reisen nå.

Ikke senere.

– Vi fortalte at vi kunne komme forbi pilot-stadiet og til kommersialisering av første versjon, uten å hente kapital. Vi kalkulerte på at vi ikke trenger kapital før verdsettelsen vil være tre- til fire-gangeren, noe som selvsagt ikke var musikk i ørene på de som ville investere.

– Men vi var trygge på at dette var det riktige, så vi sto på vårt.

– Var du redd for å brenne broer?

– Ja, risikokapital-miljøet i Norge er veldig lite, så du er selvsagt bevisst på at du skal behandle alle med respekt og opptre profesjonelt, for det er veldig kort vei mellom risikokapitalen.

– Hvilke følelser kjente du på underveis?

– Vi hadde jobbet så hardt for å få det til, så det føltes jo helt surrealistisk, og da vi ringte lead-investoren, sa vi til hverandre at dette enten blir det smarteste eller det dummeste vi har gjort.

– Hva sier magefølelsen nå?

– At det er det smarteste.

– Hvorfor det?

– Det lar oss beholde eierskapet samtidig som vi kan bygge produktet like raskt og i mye større grad kundefinansiere det, uten å bli vannet ut for tidlig. Utvanning vil skje uansett, så da er det greit å utsette den første emisjonen med lavest verdivurdering.

Trygge i ett år

Selskapet har nå landet pilotkunder som Arntzen de Besche, Frost Eiendom og Codex Advokat, og har fått med seg Yngve Bollie, tidligere administrerende direktør i Visma e-commerce som CTO, i tillegg til Geir Stoutland, tidligere direktør i Capgemini Management Consulting, som styreleder.

Programvaren skal i august testes i et pilotprosjekt, før den lanseres senere i høst.

ENVE var blant også prosjektene som fikk én million kroner fra STUD-ENT i år til stor lettelse.

– Jeg brølte som er gærning, og så sank jeg godt sammen i sofaen og senket skuldrene. Så ringte jeg teamet og fortalte at vi nå var trygge - i hvert fall i ett år.