Så godt som alle bransjer forbereder seg på konkursras, og oppstartsbedrifter er blant de mest sårbare når næringslivet stopper opp. Ifølge NHO har de en «jevn strøm» med henvendelser fra småbedrifter i krise, opptil 120 i timen. Det er ventet at mange går dukken de neste ukene.

Og når startups må legge inn årene, er det ofte gründeren det går verst ut over.

– Man er litt fucked, plutselig, sier Thor Richard Isaksen, programkoordinator i Trondheims-akseleratoren 6AM.

I fjor ble han tvunget til å legge ned analyseselskapet Instapolls. Etterpå møtte han et system som ikke var rigget for å ta imot unge selskapsbyggere uten privatøkonomisk buffer. I disse dager strømmer de vonde minnene tilbake, og han frykter for sine gründer-kollegers skjebne.

Ingen Nav-praksis

En av viktigste ordningene ved en konkurs, er Lønnsgarantiordningen til Nav. Den sikrer at arbeidstakere får utbetalt lønn og feriepenger selv når arbeidsgiveren ikke er i stand til å betale på grunn av konkurs.

Men de fleste gründere faller utenfor ordningen, fordi de faller inn under unntaket som sier at aksjeeiere med minst 20 prosent eierandel i virksomheten ikke er omfattet av ordningen.

– Du kan risikere å stå i tre måneder uten hjelp fra det offentlige, forteller Isaksen.

Han var ikke klar over reglene da han sendte inn oppsigelsen av selskapet i fjor, og utbetalingen av dagpenger plutselig stanset.

– Jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt. Og da jeg prøvde å ringe Nav var svaret at de forsto problemet, men hadde ingen praksis på det, forteller han.

Frykter for gründerne

Reglene gjelder også de som innehar et styreverv eller er daglig leder i selskap som går konkurs. Til sammen gjelder dette de fleste norske gründere, som gjerne har satset hele privatøkonomien på å bygge morgendagens næringsliv.

– Det som er litt irriterende, er at man kan eie 19 prosent i et stort selskap verdt milliarder, og likevel ha krav på lønn gjennom ordningen. Men eier du 20 prosent i et gründerselskap med en likningsverdi på null, hjelper det ikke. Da får du ingenting.

Isaksen frykter at dette hullet vil ramme mange gründere i tiden som kommer, og oppfordrer myndighetene til å tette det i den varslede krisepakken for startups.

– Foreløpig savner jeg konkrete tiltak på akkurat dette punktet. Gründere som allerede er i en forferdelig situasjon, med både konkurs og corona, får plutselig dette kastet over seg.

En guide gjennom krisepakke-jungelen

Handler om eksistens

Til nå har Stortinget vedtatt to krisepakker, hvorav én skulle sørge for at arbeidstakere var sikret økonomisk selv ved bortfall av lønnen, mens den andre garanterer for lån til bedrifter i krise.

En tredje er ventet denne uken. Den skal ta for seg de minste selskapene, oppstartsbedrifter og gründere.

Ifølge kommunikasjonsdirektør i NHO, Peter Markovski, jobber de før øyeblikket på høygir med sine forslag, inkludert denne problemstillingen. Over 90 prosent av interesseorganisasjonens medlemmer er i segmentet «små og mellomstore». Han vil imidlertid ikke si noe om konkrete endringsforslag ennå.

– Koronakrisen er mest akutt for de minste bedriftene. Vi er bekymret over tilbakemeldinger om at mange små og mellomstore bedrifter ikke kvalifiserer til krisehjelp gjennom de pakkene som er kjent til nå. NHO følger situasjonen tett for disse bedriftene, og jobber på spreng for å finne forslag som kan gi denne gruppen nødvendig hjelp. Dette handler om eksistensen til disse bedriftene og arbeidsplassene som følger med, sier han.

En ny krisepakke for startups og gründere er ventet fredag 27. mars.