Fire selskaper går til felles søksmål mot treningsklærgründeren Bodyshapes fra Sotra utenfor Bergen, skriver Bergensavisen. 

Selskapene som går til søksmål et influenserbyrå, et reklamebyrå, et logistikkselskap og en kontormøbelleverandør. 

Gründer Yvonne Haveland Evensen i Bodyshapes solgte treningsmerket We Are Fit, og vokste raskt ved hjelp av markedsføring med kjente influensere på sosiale medier. 

Men i 2022 gikk selskapet konkurs, med en gjeld på 37 millioner kroner. 

Kort tid før konkursen hadde gründeren overført merkenavn og domene til andre selskaper, i tillegg til høy lønn til seg selv. 

«7 røde flagg på vei til konkurs»

Influensere føler seg lurt 

En rekke kreditorer følte seg lurt, blant dem influenser Isabel Raad. Hun har uttalt til Bergensavisen at hun føler seg rundlurt av gründeren. 

Bobestyreren har meldt gründeren til politiet og levert søksmål med påstand om at handlingene rundt konkursen kan være ulovlige. 

Det siste nye nå er at de fire bedriftene går til sivilt søksmål fordi de mener det er brudd på aksjeloven. 

Advokat Per Vinje, som representerer de fire selskapene, mener saken er prinsipielt viktig. 

– Vi kan ikke stå i en situasjon der man kan drive for kreditorers regning i lang tid uten at det får noen konsekvenser. Vi representerer fire selskaper som har musklene til å ta denne kampen, men det er også en side ved dette at svært mange kreditorer, i stor grad influensere som har bidratt til å bygge opp denne merkevaren, befinner seg i en liknende situasjon, sier Vinje til BA. 

BA har ikke lyktes å komme i kontakt med Haveland, men hennes advokat Øyvind H. Lerring uttaler følgende til avisen per e-post: 

– Ansvar er bestridt og begrunnelsen for dette ønsker vi å redegjøre for under hovedforhandlingen som er berammet kommende uke. Det er verken hensiktsmessig eller ønskelig å besvare motpartens ansførsler i media i forkant av dette. 

Det er satt av fire dager til saken i Hordaland tingrett. 

Verdiene til de 125 mest aktive engleinvestorene

Disse reglene gjelder

Shifter har spurt jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen om å forklare, på generelt grunnlag, bostyrets oppgaver og hvilke regler som gjelder for tapping av eiendeler fra selskap som nærmer seg, eller er, konkurs. 

Giertsen forklarer at en bobestyrer har to hovedoppgaver: 

– Bostyrets fremste oppgave i startfasen er å undersøke hvilke eiendeler som er i konkursboet. Punkt to er å se hvilke eiendeler utenfor boet som må søkes inn til boet. 

Han forklarer at dersom eiendeler og verdier er tatt ut fra selskapet til fortrengsel for kreditorene, vil dette være verdier som tilhører konkursboet. Aksjeloven regulerer tilbakesøking av ulovlig utbytte til eierne, mens dekningsloven gjelder andre ulovlige uttak av midler. 

Risikerer fire former for straff 

– Vi har eldgamle lover tilbake til 1800-tallet som regulerer dette, i dekningsloven. Det er ikke noe nytt at bedriftseiere tar eiendeler ut av selskaper og så sitter kreditorer der med skjegget i postkassen, sier Giertsen. 

Både eiendeler og utbytte fra selskapet kan være ulovlig tatt ut om det har gått på bekostning av utestående til kreditorer. 

– Hvis det viser seg at selskapet er blitt ulovlig tappet for verdier, hvilke konsekvenser kan dette få for gründerne? 

– Hvis bostyrer får medhold, må eiendelene leveres tilbake. Det kan også komme erstatningskrav fra kreditorer. Du kan også risikere straff hvis påtalemyndigheter bestemmer seg for å etterforske og finner at du er skyldig. I tillegg kan du få konkurskarantene, som vil si at du ikke kan drive næringsvirksomhet i en bestemt periode, sier Giertsen.