konkurranse

Google slipper oppsplitting – men tvinges til å hjelpe konkurrentene

En føderal dommer i USA har bestemt at Google ikke må selge unna virksomheter som Chrome. I stedet pålegges teknologigiganten en rekke tiltak for å åpne for mer konkurranse, inkludert deling av søkedata.

(Photo by Kirill KUDRYAVTSEV / AFP)
Publisert

Etter en langvarig rettsprosess startet av det amerikanske justisdepartementet (DOJ) i 2020, har dommer Amit P. Mehta konkludert i monopolsaken mot Google.

Den største nyheten er at Google slipper det justisdepartementet ønsket mest: en tvungen oppsplitting av selskapet. Kravet om å selge nettleseren Chrome og potensielt andre deler av virksomheten ble ikke tatt til følge.

I stedet har dommeren skissert en rekke atferdsmessige tiltak som skal gjelde i seks år for å hindre konkurransefiendtlig praksis.

Dette er de viktigste punktene:

  • Forbud mot eksklusive avtaler: Google får ikke lenger lov til å inngå eller opprettholde avtaler som knytter distribusjon av Søk, Chrome, Google Assistant eller Gemini til andre apper eller inntektsavtaler. For eksempel kan de ikke lenger kreve at en mobilprodusent forhåndsinstallerer Chrome for å få tilgang til Play Store.

  • Deling av data: Google må dele visse søkeindeks- og brukerinteraksjonsdata med «kvalifiserte konkurrenter». Målet er å gi mindre aktører en sjanse til å bygge sin egen teknologi og levere bedre søkeresultater.

  • Tilgang til tjenester: Selskapet må tilby søke- og søkeannonseringstjenester til konkurrenter til standardpriser.

Apple-avtalen består

En av de mest omstridte praksisene har vært Googles milliardavtaler med selskaper som Apple og Samsung for å være standard søkemotor på deres enheter. Bare i 2021 betalte Google over 26 milliarder dollar for slike plasseringer, hvorav rundt 18 milliarder gikk til Apple alene.

Justisdepartementet ønsket en slutt på disse avtalene, men dommer Mehta har latt dem bestå. Nyheten førte til at Apple-aksjen umiddelbart steg i etterhandelen.

Mildere enn i Europa

Dommeren har uttalt at han har sett til EUs Digital Markets Act (DMA) for inspirasjon. Likevel er tiltakene i USA betydelig smalere og midlertidige, i motsetning til de permanente og mer omfattende forpliktelsene Google står overfor i Europa.

Google har hele veien argumentert for at kravene fra myndighetene ville kvele innovasjon og true brukernes personvern.

Dommen er foreløpig ikke endelig. Dommer Mehta har bedt Google og justisdepartementet om å forhandle frem et endelig forslag innen 10. september.

Google forventes å anke dommen, en prosess som kan ta saken helt til Høyesterett og ifølge eksperter ikke vil være endelig avgjort før i 2027 eller 2028. 

I tillegg venter en ny rettssak i slutten av september, denne gangen om Googles dominans i markedet for annonseteknologi.