– Små og mindre bedrifter vil i de neste ukene slite med å lage løsninger og tjenester som er tilpasset dagens situasjon. For mange selskaper i service-sektorene vil dette stå høyt på agendaen, sier Carsten Beck, partner ved Copenhagen Institute for Future Studies, til Shifter.
Han jobber med scenario-planlegging for mange store selskaper over hele verden, og mener at vi aldri før har sett det vi ser nå.
– Hver krise er unik, så det er vanskelig å bruke tidligere kriser som en pekepinn på fremtidige kriser. Men jeg håper at når den første delen av panikken har lagt seg, så vil vi prøve å lære fra disse ukene, de nye systemene vi bruker og setupen vi lager nå, og videre se på hvordan vi kan bygge videre på dette i fremtiden, sier han.
Bruk det som en mulighet til å bli relevant i fremtiden
Beck tror nemlig at dette er en tid vi vil se massiv innovasjon.
Hans råd til bedriftseiere er å gjøre det de må for overleve på kort sikt.
– Men prøv også å reflektere hvordan din forretningsmodell kan bli endret og hvordan du kan forbli relevant også i kjølvannet av krisen, sier han.
Han trekker frem et eksempel fra København:
– Her er alle restauranter er stengt, men én restaurant har benyttet anledningen til lage sin egen Mozzarella-ost og selger den. Poenget at dette faktisk er en mulighet for å utvide din business, sier han.
Bli en del av fremtiden
Ikke bare bedriftseiere, men også ansatte bør bruke dette som en mulighet for å være relevante i fremtiden.
– Mange vil nå ha systemer på plass for å jobbe hjemmefra. Prøv å forstå krisen og hvordan disse digitale systemene kan hjelpe deg, ikke bare nå, men også i fremtiden. Tenk kort sikt og lang sikt. Hvordan kan du bli en del av denne fremtiden.
– Vi ser nå at vi ikke er eksperter på fjernundervisning, men hvis lærere nå tenker at de kan bruke muligheten til å bli gode på det, så er det å utnytte muligheten. Den enkelte lærer bør stille seg spørsmålet: Hvordan kan jeg best lære bort på denne måten, sier han.
Sårbare forsyningskjeder
– Jeg lurer på hva som vil skje med globale forsyningskjedene de neste 10 årene. Dette viruset har vist oss at sårbarheten til de globale forsyningskjedene er vesentlig større enn man trodde, sier han.
Han antar at de vil bli mer agile og ha større fleksibilitet.
– Denne fleksibiliteten kan eksempelvis være at de blir mindre globale og mer lokale eller regionale, eller kanskje det betyr at man har en større lagre med reservedeler. Det vil kanskje bli en kombinasjon av det, sier han.
Han forteller at det passer godt med den generelle trenden om at forsyningskjeder i større grad blir regionalisert.
– Så vi vil importere fra Tyskland i stedet for Kina?
– Ja, kanskje. Det betyr ikke at Kina vil stoppe å produsere varer og komponenter. Men at det vil bygges inn mer smidighet og fleksibilitet i kjedene, er jeg ganske sikker på at flere selskaper vil fokusere på, sier han.
– Blir vi mer selvforsynte?
– Ja, vi har sett de siste årene at vi har et mer lokalt og nasjonalt fokus. Både i USA, Europa med Brexit, og i Asia. Vi kan kanskje hevde at effektene og konsekvensene av corona har forsterket en trend vi allerede har sett, i det minste i det politiske landskapet. Men ser man til Norge og Danmark, så tror jeg ikke vi kommer til å produsere egne biler i fremtiden, men vi vil få mer smidighet, sier han.
Regionale samarbeid vil være en fordel
– I EU, Europa, Norden og Skandinavia vil samarbeid være en fordel. Kanskje mer på regional skala. Vi vet at Viktor Orban i Ungarn er et sterkt symbol på en sterk nasjonalistisk trend, men Ungarn er et lite land. Norge og Danmark også, så jeg tror vi må samarbeide, sier han.
– I lys av corona-krisen, hvis vi ser på den globale forsyningskjeden og tenker innovasjon, så er jo egentlig problemet mennesker. Mennesker som har en sykdom. Hva hvis vi tok mennesker ut av forsyningskjeden? Da er den ikke lenger sårbar for et virus. Hvordan gjør vi det? Et scenario er at det bygges roboter som gjør jobben. Men da kan de liksågodt være i Europa eller Oslo, som igjen svekker den globale forsyningskjeden.
Han påpeker at dette kun kan være ett av utfallene, og at det kanskje ikke i like stor grad gjelder for fysiske varer som i service-sektoren.
Automatisering blir ny kompetanse
– Alle tjeneste vi produserer, og hvordan de kan bli automatisert, er spennende. Jeg tror det vil skje uansett, for på lang sikt vil arbeidsstokken synke, så vi må komme opp med automatiserte løsninger innen service-sektoren. Dette betyr videre at når vi ser på kompetansen til folk i Norge og Danmark, kan vi trygt si at det vil bli forandringer. Ikke på grunn av corona, men teknologi. Corona-krisen vil imidlertid akselerere ting som allerede har startet, sier han
