Fra idealisme til pragmatisme: – Vi legger bak oss en tid med store vyer i bærekraftsbransjen

Tidligere i vår sporet E24 opprinnelsen til billiglaks fra First Price og Fiskemannen og kunne avsløre at Mowi – verdens største lakseprodusent – bruker rapsolje og soyaproteinkonsentrat av russisk opprinnelse i fiskefôret sitt. Nettavisen kunne videre avsløre at Isfjord Norway, som foredler Mowis laks for Norgesgruppen, skjuler den russiske opprinnelsen for forbrukerne. 

Fiskeribladet melde senere at Isfjord stanser all bruk av råstoff fra Mowi etter å ha blitt kjent med den russiske opprinnelsen på fôringrediensene.  

Importen av fiskefôr og råvarer fra Russland til Norge økte med over 70 prosent i fjor, til tross for ønsket om å begrense handelen etter Ukraina-krigen. Handel med mat er unntatt fra sanksjoner, men både Mowi og Skretting varsler at de vil fase ut Russland-importen i år. 

Midt i dette bildet lukker den Voss-baserte insektprodusenten Invertapro i disse dager en vellykket emisjon på Dealflow, hvor de med god margin har nådd finansieringsmålet sitt på minimum åtte millioner kroner.

Bulkmarkedet for aqua og fjørfe i Norge og Sverige anslås i dokumentet til over 120 milliarder kroner i 2035, ifølge Invertapro. Men veien dit er krevende og Alexander Solstad Ringheim, Invertapros medgrûnder og daglige leder, vedgår at veien til lønnsomhet ikke er enkel.

– Det er knallhardt, og det har vært det lenge. Å jobbe innenfor grønn teknologi har vært brutalt de siste årene, sier han.

Dette har ført til at bærekraftsbedrifter som hans har sett seg nødt til å legge om strategien og satse mer på hardbarket kapitalisme fremfor idealistiske vyer.

Mer pragmatisk enn før

Solstad Ringheim forteller at bedriften har pivotert fra reinspikka idealisme til en mer pragmatisk tilnærming de siste årene, som er «veldig markeds- og salgsorientert».

Invertapro er ikke noen liten startup: de har over 75.000 driftstimer i pilotanlegg og full regulatorisk godkjenning og selskapets forretningsmodell bygger på et lokalt, sirkulært økosystem med solide aktører.

Voss-selskapet, som har tiårsjubileum i disse dager, dyrker larver av svart soldatflue og prosessert dem til insektprotein, insektolje og frass – et næringsrikt biprodukt brukt som organisk gjødsel under navnet Bløme.

Larvene fôres med frukt- og grøntrester fra dagligvarebutikker på Vestlandet, sortert ut av NorgesGruppen og levert via samarbeidspartneren Bergen interkommunale renovasjonsselskap (BIR) – begge er inne på eiersiden i selskapet.

Deretter selges såkalt insektmel til fôr for laks, kylling og kjæledyr, mens Bløme distribueres gjennom Felleskjøpet og kjøpes av Fiskå Mølle til landbruksmarkedet. Felleskjøpet selger også Invertapros hobbyhønsprodukt Larvegodt i sine butikker.

Anleggsgartnerfirmaet Boasson tester på sin side frass — insektekskrementer — som jordforbedrer i egne prosjekter, og bidrar med dokumentasjon på profesjonelle bruksområder. Alle aktørene er samlokalisert eller tett koblet til Voss Virka, en symbiosepark med korte forsyningslinjer.

– Hvis vi når toppsjiktet av finansieringsmålet kan vi legge flere ressurser i utviklingen, lanseringen og salget av de ulike produktene, og dermed få større sjanse for å nå profitabilitet. Vi kan også investere i ytterligere ressurser som automatiserer prosessen og dermed gjør at vi kan øke produksjonen.

Ny strategi i lys av konkursene

Høsten 2025 gikk to av verdens best finansierte insektselskaper – danske Enorm og franske Ÿnsect, konkurs: Enorm i månedsskiftet oktober/november og Ÿnsect i desember 2025.

– Insektprotein har vært omtalt som det store bærekraftige gjennombruddet i fôrbransjen i mange år. Hva gjør at dere skal få det til der andre har feilet?

– Konkursene i Ÿnsect og Enorm var en skikkelig vekker for oss. De tok inn ekstremt mye mer penger enn oss også. Det er utrolig vanskelig å gjøre nye ting, og jeg har utrolig respekt for Ÿnsect spesielt, som banet vei for vår industri. Det er ikke bare bare å være først ut av porten. Samtidig kan ikke alle sitte på sidelinjen og vente på hvem som skal gå først. 

mat

Bille-business kryper mot konkurs

Solstad Ringheim sier at Invertapros ferske strategiske endring delvis er basert på en del av læringen fra dem som ikke har klart seg.

– Det er ekstremt press på å skulle skalere raskt i en tidlig versjon av teknologien. En del av de teknologiske valgene Ÿnsect og Enorm foretok i fabrikkene sine, er nok ikke det man hadde gjort i dag. Å ha nok tid til å validere og validere før du foretar store capex-investeringer, er kritisk.

Hårete mål

Fôrskandalen i april satte søkelys på en av norsk oppdrettsnærings mest vedvarende sårbarheter. Bare rundt åtte prosent av fôret i norsk lakseproduksjon har norsk opprinnelse. Myndighetenes mål er 25 prosent innen 2034.

– Vi må se hvordan politikken er på dette i disse dager. Vi importerer 92 prosent av fôret vi bruker i aquanæringen, en næring som er ekstremt viktig for landet vårt, og vi er sinnssykt avhengige av gode geopolitiske relasjoner. Å se fremover i tid og tenke på matsikkerhet og det å stå mer på egne ben, er ikke så dumt. 

– Var det som kom frem om fõr fra Russland, en overraskelse for dere? 

– Jeg har vært i dialog med toppledere i hele næringen og er klar over at de er sensitive til kostnad. Men at de skulle være såpass ... ja, det er litt uforståelig for meg at de krysser en sånn type grense kun for å få ting litt billigere. 

Stavanger-selskapet Skretting, verdens største produsent av fõr til aquanæringen, har uttalt at bærekraftsmålet på 25 prosent er «vanvittig mye». Invertapro-grûnderen sier seg enig i uttalelsen til selskapet, som Invertapro har hatt et teknisk og forskningsbasert samarbeid med siden 2017.

– Jeg klarer ikke å forholde meg til hvor stort det bærekraftsmålet er. For å ta et eksempel tilsvarer det cirka tusen Invertapro-fabrikker som skal settes opp i løpet av de neste åtte årene, sier Solstad Ringheim og legger til:

– Alle kan hive ut et tall, men du må også følge opp. De aller fleste aquaselskapene jeg snakker med, tar det veldig alvorlig at de skal ha mer norsk og bærekraftig fôr fremover, og der treffer Invertapro på begge punkt. Men vi innser samtidig at soya har maksimal margin og enkel logistikk, og det er vanskelig som toppsjef i et oppdrettsselskap å se bort fra dette.

Solstad Ringheim håper fõrskandalen blir en vekker på at man må satse på løsninger som for eksempel insekter.

– Hvor ille må det bli før vi virkelig gjør reelle investeringer for å få en løsning på dette problemet? Handling og ord må stå i stil, og kanskje dette er et av de større varslingsskuddene. Det i tillegg til lakselus, men det er et helt annet tema. 

Parallelt med fõringsproblemene, sliter laksenæringen med høy dødelighet og dårlig dyrevelferd. En av de store problemene her er nettopp lakselus.

Dette kobler Invertapro til laksens gradvise overgang fra en naturlig, marin diett til en stadig mer plantebasert en. Insekt, argumenterer Invertapro, er ikke bare et svar på importavhengigheten – det er også nærmere det laksen faktisk spiser i naturen.

– Så klart mer risiko i starten

Solstad Ringheim forklarer at Invertapro har vært i fasen mellom pilot og kommersiell i «flere år nå» og håper at politikere og investorer vil sette handling bak ordene.

– Mange av investorene er redde fordi verdensbildet endrer seg så fort. Men det å sitte rolig i båten er også en strategi – men en skummel strategi på sikt, hvis man bare skal vente til stormen er over og ikke gjøre noen ting. 

Han sier at han i ti år har snakket med politikere og industri, og «alle er enige om at de vil ha dette»: kortreist, bærekraftig og naturlig aquafôr. Men man må legge inn riktig mengde og type ressurser hvis vi skal få dette gjort, slår han fast.

– De sakene som er dypt forankret i den nasjonale planen, som norsk produksjon, dyrevelferd og dyrehelse, et robust land- og havbruk og selvforsyning, trenger faktisk signifikant kapital. Man starter en ny industri, og det er så klart mer risiko i starten. 

Forbi tiden for store vyer

Invertapro-sjefen forteller at hans visjon på sikt er å erstatte soya, men at de etter ti år skjønner at de må starte i det små. 

– Soya er et kjedelig produkt, men logistikk og innovasjon har gjort at man klarer å levere fungerende soyafôr til en ekstremt konkurransedyktig pris. Vi kan ikke slå ut soya på dag én. Vi har flyttet mye over til pragmatiske og kortsiktige mål som har en netto positiv effekt på inntekter, og vi aksepterer at vi skal innom ulike markeder basert på at det finnes gode inntekter og marginer å hente. 

Grûnderen er positiv på vegne av selskapet sitt, som hittil har overlevd korona, inflasjon, krig og kollaps i grønn sektor.

– Hvordan selskapet vårt tilpasser seg under utfordrende omstendigheter, er noe jeg er veldig stolt over. Jeg har stor tro på Invertapro i dag og inn i fremtiden. Vi må generere inntekter og stå på egne bein så fort som overhodet mulig, og det betyr en strategi som ikke er preget av ekstremt hårete mål, sier han.

– Rene økonomiske mål er også en del av å tenke bærekraft. Vi legger generelt bak oss en tid med store vyer i bærekraftsbransjen og må nå se oss nødt til å være litt pragmatiske. 

LES MER:

Nå sikrer studentbedriften millioner til masseproduksjon og eksport av larver

Kravlande larver fekk inn 16 millionar via Folkeinvest