Fortsatt nedtur for folkefinansiering

Denne artikkelen er produsert av Bankshift.

I 2024 var norsk folkefinansiering på god vei mot enda et rekordår. Første halvår endte med et samlet volum på litt over 1,2 milliarder kroner. Over sommeren stoppet det fullstendig opp, og året som helhet endte med den første nedturen på åtte år. 

Starten på 2025 viser ikke tegn til at oppturen er rett rundt hjørnet. Tvert imot, samlet volum for de syv selskapene endte på 913 millioner kroner. Det er første gang siden 2021 at første halvår har endt under milliarden.

Helt siden gjennombruddet for folkefinansiering i 2018, har lån vært den drivende kraften bak veksten. Først og fremst lån til eiendomsprosjekter, men etter hvert har også lån til andre formål blitt en del av tilbudet.

Ikke overrasket

Desidert størst av de lånebaserte selskapene er Fundingpartner. Til tider har selskapet stått for langt over halvparten av utlånsvolumet i løpet av et år. I 2023 la Fundingpartner til rette for to tredjedeler av utlånsvolumet.

En slik dominant posisjon betyr ikke uventet at Fundingpartner har merket nedturen mer enn de andre selskapene. Selskapet la til rette for 362,4 millioner kroner i første halvår; 80 millioner av disse kom fra virksomheten i Sverige, som er i god vekst, mens de resterende 282 millionene kom fra lån til eiendomsprosjekter, bedriftslån og obligasjonslån i Norge.  

Det kan sammenlignes med første halvår i 2024, da Fundingpartner la til rette for 372,6 millioner kroner bare i Norge.

Geir Atle Bore, gründer og daglig leder i Fundingpartner Group, er ikke overrasket over nedturen, som har rammet bransjen og selskapet, og forklarer forskjellen på nesten 100 millioner på følgende vis:

– Lån dominerer norsk folkefinansiering, og eiendom dominerer utlånene. Med tanke på at vi har hatt dårligste oppstartsåret for nybygg siden 50-tallet, er det ikke så rart totalvolumet går ned, sier Bore og legger til:

– Gitt de forutsetningene, er jeg likevel fornøyd med de volumene vi har. Investert i beløp i byggsektoren er ned med omtrent 50 prosent fra 2022 til i år, da sier det seg selv at utlånene via vår plattform ikke øker.  

Bedre fart i Sverige 

Da er det forskjell i Sverige. I iuni senket den svenske Riksbanken styringsrenten enda en gang. Den er nå ned i 2,0 prosent. Det er under halvparten av det norske nivået. Det har fått fart på boligbyggingen i Sverige. Noe både Fundingpartner og Kameo nyter godt av. 

Fundingpartners svenske utlånsvolum økte med over 50 prosent i første halvår, fra 51 til 80 millioner. Det er likevel ikke en gang en tidel av hva Kameo ligger til rette for i Sverige.

Kameos svenske utlån endte på 878 millioner kroner, en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode årets før. Inkluderer man lån i Norge og Danmark var selskapet samlede utlån på 971 millioner kroner, tilsvarende en vekst på 32 prosent.

Nordens største folkefinansieringsselskap er nå blitt så store at utlånsvolumet i Sverige er på nivå med hele bransjen i Norge, inkludert emisjoner og donasjoner. 

Stadig større lån

Ifølge selskapet drives veksten av fortsatt høy interesse fra private investorer og økt kapitaltilførsel fra institusjonelle aktører.

– Volumene ligger tett opp mot våre bull-estimater, og grepene vi har gjort har gitt god effekt. Vi har lansert nye funksjoner som app og mulighet for overtegning for å gjøre det enklere å investere. Samtidig har vi styrket kapitaltilgangen fra institusjonelle investorer, sier Sebastian Martens Harung, gründer og daglig leder i Kameo.

Harung forteller at prosjektene selskapet er med å finansierer blir stadig større. Sammenlignet med for et år siden har størrelsen økt med seks prosent.

– Vi skal fortsatt dekke kapitalbehovet til små og mellomstore eiendomsutviklere, men fremover øker vi fokuset mot større prosjekter. Da vi lanserte en ny budfunksjon som tillater overtegning, ble enkelte lån overtegnet med over 200 prosent. Det viser at vi har kapasitet til å finansiere betydelig større byggeprosjekter, sier Harung.

Selv om den norske virksomheten er liten til sammenligning med Sverige, er Harung fornøyd med utviklingen på hjemmebane. Han venter å nesten ha doblet volumet i løpet av 2025.

Venter på EU-regulering

– Den store veksten vil imidlertid først komme når myndighetene opphever én-milliongrensen for investeringer og innfører EU-reguleringer, sier Harung.

Somlingen med å få innført EUs folkefinansieringsregelverk i den nåværende mandatperioden har vært et stort irritasjonsmoment for bransjen. Et lite håp ble vekket i vår da Jens Stoltenberg, tilbake i rollen som finansminister, først svarte at «det skal skje så fort som mulig» på et spørsmål fra Alfred Bjørlo (V) under debatten om årets Finansmarkedsmelding på Stortinget, og etterpå presiserte at regjeringen tar sikte på å legge frem en «lovproposisjon om gjennomføring av folkefinansieringsforordningen høsten 2025» da Bjørlo fulgte opp med et skriftlig spørsmål på samme tema.

– Høsten 2025 er første gang noen nevner en tid.  Som regel tør jo aldri politikere å tidfeste noe, så det tolker jeg som at ting saken nesten er klar i forhold til embedsverket på departementet, sier Bore, som mener at innføring av regelverket kunne ha bidratt til å dempe de siste 12 månedenes nedtur for bransjen. 

Da Finansdepartementet samlet finansnæringen til innspillsmøte i forrige uke var folkefinansieringsregelverket i aller høyeste grad et tema. Kameo, Fundingpartner og Fintech Norway var alle til stede og tok det opp på en eller annen måte.

Aller tydeligst var kanskje Jørund Thomassen Gjesvik, daglig leder Fundingpartner Norge.

– Hvis man har et regelverk som er gryteklart, ferdig utredet, som alle er for, hvorfor kan man ikke bare implementere det, sa Gjesvik i sitt innlegg.  

Tregt også for konkurrentene

For de siste to aktørene på det norske markedet, Perx og Oblinor har utviklingen også pekt nedover.

Perx endte med å legge til rette for 191 millioner kroner i første halvår. Det var 13 prosent ned sammenlignet med samme periode i fjor, men likevel klart bedre enn den tunge høsten i fjor. Ifølge daglig leder Lars Hafstad begynte årets bra, men at det utsatte rentekuttet i mars og usikkerheten som oppsto etter Donald Trumps «Liberation Day», bremset interessen for fortsatte investeringer.

For Oblinor var nedgangen enda større. 106 millioner kroner i utlånsvolum var nesten en halvering av fjorårets 197 millioner.  

Forskjellig utvikling 

For de aksjebaserte selskapene Dealflow og Folkeinvest har pilene pekt i helt forskjellige retninger det siste året.

I fjor var Dealflow på god vei mot det beste året noensinne, før det helt stoppet opp under høsten, som bare ga en eneste emisjon. For Folkeinvest var året en katastrofe. Over sommeren ble det trukket i nødbremsen. Sjefen sluttet, satsingen på lån etter oppkjøpet av Monio ble lagt ned og mer av halvparten av de ansatte måtte gå. Når året skulle oppsummeres i årsrapporten endte det med et tap på nesten 180 millioner.

I år er situasjonen omvendt. Folkeinvest, nå under ledelse av Amalie Holt, har gjennomført en omstart av selskapet og gått tilbake til røttene. Det har gitt resultater. I første halvår la selskapet til rette for emisjoner på til sammen 98,8 millioner kroner.  Det er over 90 prosent av hele 2024.

–  Vi opplever et tydelig taktskifte i markedet. Det er gledelig å se at både investorer og selskaper i større grad er tilbake i et mer normalt og aktivt kapitalmarked, skriver Amalie Holt i en e-post til BankShift. 

Et par større emisjoner som skal i løpet av de kommende ukene gjør at Holt har tro på at også andre halvår blir sterkt.

For Dealflow har våren vært like utfordrende som høsten i fjor. Bare to emisjoner på totalt litt over tolv millioner kroner ble fullført i første halvår.  I slutten av juli ble situasjonen litt bedre, da OSS Craft Distillery, som står bak varemerket Bareksten, avsluttet en emisjon som endte på 29,1 millioner kroner.

Også Dealflow har i løpet av våren byttet sjef. Ole Bernhard Larsen, som steppet inn mens Stine Sofie Grindheim Simonsen var i perm, har nå overtatt sjefsstolen permanent.  Larsen innrømmer at  våren har vært tøff, men ser litt lysere på høsten.

– Vi merker at aktiviteten begynner å ta seg opp og at det er flere selskaper som tar kontakt, sier Larsen til BankShift.  

Løft med Syver-spleis

Det tredje benet innen folkefinansering er donasjoner og belønninger. Det eneste gjenværende selskapet som driver med det er Sparebank 1-eide Spleis.  I kvartalsrapporten fra Sparebank 1 Gruppen kommer det at selskapet hadde 7688 nye aktive spleiser i første halvår. 

Fraregnet refusjoner ble spleiset donasjoner for 124,7 millioner kroner i første halvår, mens belønningene endte på 9,4 millioner kroner. Førstnevnte var 14.5 prosent enn i fjor, mens belønningene var opp hele 54 prosent.  

– Inkludert i de tallene er Syver-spleisen som sprengte alle Spleis-rekorder, skriver kommunikasjonsjef Tone Mesna i en melding til BankShift.

Spleisen hun referer til er innsamlingsaksjonen for kampen mot barnedemens, som ble startet i vår av «Team Pølsa»-deltaker Syver Blindheim. Den dro inn litt over 17 millioner kroner via Spleis og drøyt to millioner på Vipps.