Denne saken ble først publisert i vår søsterpublikasjon BankShift. 

De siste ukene har BankShift publisert en rekke artikler om hvordan fjoråret endte for de ulike nisjene innen norsk folkefinansiering; lånebasert folkefinansiering både til bedrifter og privatpersoner, emisjoner, samt donasjoner og belønning. (Se oversikten nederst i saken).

Dette har BankShift gjort for å følge opp det imponerende arbeidet Rotem Shneor, professor i entreprenørskap ved Universitet i Agder, har lagt ned ved å samle inn statistikk på vegne av Norsk Crowdfunding Forening. Det har gitt bransjen full kontroll på utviklingen kvartal for kvartal og år for år, på en måte som andre startup-intensive nisjer bare kan drømme om.

Da det ble kjent at Rotem Shneor i fjor høst besluttet å ta en pause i statistikkinnsamlingen, bestemte BankShift seg for å ta over stafettpinnen, for å finne ut om det fortsatt var vekstkraft i bransjen. 

Shneors statistikk har gitt et tydelig bilde av en bransje der pilene hittil bare har pekt oppover,  som oftest med en bratt kurve.

Med krigen i Ukraina, økt inflasjon og begynnelsen på den lange rekken av renteøkninger, begynte det imidlertid å butte litt imot for folkefinansieringsselskapene allerede i 2022. Det tøffere makroøkonomiske klimaet ble forsterket inn i 2023, samtidig som bransjen i seg selv ble påvirket  av hendelser som den ikke har vært borte i før.

► E24s avsløringer om at den lånebaserte aktøren Monio ikke klart presentere all nødvendig informasjon om flere av eiendomslånene på plattformen, rammet det Sparebank 1 SR-Bank-eide selskapet så hardt at det måtte gi opp virksomheten etter første kvartal. Monio ble etterpå solgt til den aksjebaserte aktøren Folkeinvest.

► Dealflow og Folkeinvest måtte konstatere at konkursraten blant selskaper som har hentet penger på de to plattformene skjøt i været. Frem til utgangen av 2022 hadde det funnet sted 16 konkurser. I 2023 ble det like mange. 

► For Perx, som driver med folkefinansierte lån til privatpersoner, var det så vidt at det ikke ble game over. I fjor vår prøvde Finanstilsynet å forby hele virksomheten med virkning fra 1. juli. Det ble stoppet av Finansdepartementet i siste stund, men beskjeden ble likevel at virksomheten i den daværende formen måtte opphøre ved årsskiftet. 

Med hjelp av gode råd fra Shneor og aktører som delt informasjon om hvor mye penger som er lånt ut, investert eller donert, kan BankShift nå konstatere at heller ikke slike hendelser klarte å påvirke nordmenns interesse for folkefinansiering i så stor grad at det samlede volumet for bransjen stoppet opp. 

Til tross for utfordringene nevnt ovenfor klarte bransjen å slå 2022 med 150 millioner kroner og passere 2,5 milliarder kroner for første gang. 

I artiklene nedenfor kan du lese mer om hvordan selskapene så på 2023: 

Spleiser til Ukraina gikk ned med 90 prosent i fjor – dette ga nordmenn penger til i stedet

Spleis er en dyr suksess for Sparebank 1

Forbud stoppet ikke Perx fra nytt rekordår

Låneutfordrerne trosset dyrtiden og fortsatte å vokse

Folkefinansierte emisjoner for over en halv milliard