Helseteknologi
Fiolinist ble tech-gründer for å hjelpe demens-pasienter
Oppstartsselskapet Muzziball har utviklet en tech-ball som skal hjelpe personer med demens. Nå har selskapet landet en avtale med Stavanger kommune.
Publisert
Mange har sikkert hørt om Demenskoret på NRK eller sett eldre familiemedlemmer med sykdommen lyse opp ved hjelp av musikk. Forskning har vist at tech-ballen fra Stavanger skal trykke på mange av de samme knappene.
– Løsningen brukes for å stimulere aktivitet, kommunkasjon og sosial deltakelse hos personer med demens, samtidig som den gir helsepersonell nye verktøy i hverdagen, sier Ingerine Dahl, medgründer og CEO i oppstartsselskapet Muzziball.
Ifølge Folkehelseinstituttet er 115.000 som lever med demens i Norge i dag - et tall man forventer skal dobles frem mot 2050 på grunn av økende antall eldre.
Muzziball har nå inngått en flerårig rammeavtale med Stavanger kommune innen demensomsorg.
– Vi er svært stolte over å inngå denne avtalen med Stavanger kommune. Dette er en viktig anerkjennelse av arbeidet vi har lagt ned over tid, og en bekreftelse på at teknologi, musikk og aktivitet kan spille en viktig rolle innen demensomsorg, sier Dahl.
Hun har med seg ballen under armen, og viser at den både kan skifte farge, spille av lyder og musikk ved bevegelse og vibrere i takt med bevegelsene.
Vekker oppsikt
Ballen vekker oppsikt når hun går blant deltakerne på Norway Health Tech Festival i Oslo. Når hun har den med seg til lunsj, vil sidemannen gjerne holde i den og teste hvordan den fungerer.
Shifters journalist får også teste. Man trenger ikke ha demens for å merke den beroligende mindfullnes-følelsen.
– Dette er ikke en lekeball, men deep-tech basert på forskning innen nevrovitenskap, musikkterapi og sansestimulering, forteller Dahl .
- Den interaktive løsningen kombinerer musikk, bevegelse og teknologi for å stimulere kognitive, auditive, visuelle og motoriske sanser gjennom aktivitet og lek, sier Dahl.
Selskapet har løpende forskningssamarbeid med blant andre Ritmo ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Toyo i Japan.
Oppstartsselskapet har også fått Made in Norway-stempel, som er en nasjonal satsing der selskaper med «høy kvalitet, bærekraft og lokal verdiskaping» løftes frem.
Selskapet har fått litt over én million kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge og like mye i lån derfra - og har hentet tilsvarende matchende kapital fra engleinvestorer.
– Muzziball representerer hvordan norsk teknologi kan utvikles med fokus på bærekraft, skalerbarhet og langsiktig samfunnsverdi. Vi ser et stort potensial for løsninger som kombinerer teknologi og menneskelig interaksjon i fremtidens helse- og omsorgstjenester, sier Aleksandra Jankovic, COO og medgründer i Muzziball.
Jankovic tar en doktorgrad på effekten av Muzziballen nå.
Vil endre måten å jobbe på
– Hvordan er konkurransesituasjonen?
– Vi befinner oss i skjæringspunktet mellom helse, teknologi og sansestimulering og opplever at vi i stor grad skaper en ny kategori.
– Det finnes enkeltstående løsninger som sanserom, digitale aktivitetsflater og ulike tradisjonelle hjelpemidler, men vi kjenner ikke til andre som kombinerer bevegelse, lys, lyd og sanntids sensorisk respons i en mobil, forskningsbasert plattform slik Muzziball gjør, sier Dahl.
– Vi konkurrerer derfor mindre mot ett spesifikt produkt og mer mot dagens måter å jobbe med aktivitet, regulering og sosial deltakelse på. Skjerm har i mange sammenhenger blitt «default mode» for pauser, aktivitet og stimulering. Vi tror fremtidens løsninger i større grad vil kombinere teknologi med bevegelse, menneskelig kontakt og sanselige opplevelser, utdyper hun.
Skal samarbeide med Oslo-Filharmonien
– Hvorfor skal dere lykkes her?
– Kombinasjonen av forskning, internasjonal validering, sterke tverrfaglige partnerskap og en skalerbar plattform gir oss et godt utgangspunkt for å lykkes internasjonalt, sier Dahl.
– Vi tror også vår tilnærming er unik fordi vi ikke bare bygger teknologi – vi bygger opplevelser, fellesskap og nye anvendelsesområder gjennom det vi kaller Muzzi-Sessions. Muzzi-Sessions spenner fra skreddersydde, intime sansesamlinger til større opplevelser og forestillinger. I april neste år gjennomfører vi for eksempel «SanseSymfoni» sammen med Oslo-Filharmonien.
Avtalen kommer etter rundt to år med pilotering og offentlig anskaffelsesprosess.
