Finsk kvantesprang

HELSINKI: Halvveis mellom Helsinki og forstaden Espoo, ligger det, omkranset av små sjøer, et knippe næringsbygg hvor kvantedataprodusenten IQM holder til. 

Siden starten i 2018 har selskapet vokst til å bli det de selv omtaler som en markedsleder for levering av kvantedatamaskiner i et marked som er ventet å nå 200 milliarder kroner innen 2030. 

I dag består markedet i stor grad av å selge maskiner til de mest avanserte datasentrene som så tilbyr regnekraften videre. 

IQM lager alt av den kompliserte teknologien selv i Finland, og leverer det nærmeste man kommer et konsumentprodukt i bransjen, altså noe man ikke nødvendigvis må være kvantefysiker for å bruke — selv om det hjelper. 

Selskapet ble spunnet ut av Aalto-universitetet, og en av gründerne var doktorgradstudenten Juha Vartiainen. Han forteller om et skjebnesvangert besøk av en japansk forsker for over 20 år siden som starten på interessen.

– Det var sånn jeg ble virkelig interessert i feltet og forstod at det kunne få store ringvirkninger, sier han som nå er ansvarlig for selskapets internasjonale vekst. 

Det skulle gå mange år før forskerne tenkte at tiden for å starte et selskap var inne. Men utviklingen var såpass lovende allerede for syv år siden at de kastet seg rundt. Maki ble en av de første investorene. Siden har det gått i et rasende tempo. 

– 2025 vil gå inn i historien som kvanteteknologiens år, sier Vartiainen. – Det ble delt ut en nobelpris til feltet og teknologien begynner å bli moden.

Tidligere i høst hentet selskapet 300 millioner dollar fra amerikanske Ten Eleven Ventures med sterk støtte fra den offentlige investeringsarmen Tesi, et finsk motstykke til Investinor.

Hovedbudskapet fra IQM og Vartiainen er at kvantadatamaskiner har vokst ut av kategorien lovende og inn i kategorien «kan faktiske løse problemer i dag». 

Gründeren i Quantscient Juha Riippi illusterer. Selskapet hans fungerer som en oversetter mellom vanlige utfordringer i industrien og kvantedatamaskinene ved å lage de nødvendige algoritmene som kan ta den enorme datakraften i bruk. 

I dag er han kunde av IQM ved å kjøpe tilgang på datakraft som han blant annet bruker til å optimalisere beregninger på oppdrag av tunge industrier som verftsindustri og olje- og gass. Fly- og bilindustrien bruker også beregningene når de gjør designendringer. 

– Det finnes mange problemer i dag som vi vet hva slags matematikk vi skal bruke til å løse, men datamengdene har gjort det umulig, sier han. 

Ifølge Riippi handler det ikke bare om å optimere beregninger som man allerede har en relativt godt forståelse av. 

– Mange beregninger baserer seg på kun en liten andel av datapunktene man kunne ha hentet inn. Det er her det ligger store potensielle innovasjoner fremover. 

Slik gikk det på Slush i 2025: Vant hackathon, festen og hentet nye kunder