Fersk rapport: – Typisk norsk å være middelmådig  

– Gro sa det var typisk norsk å være god, men det er mer typisk norsk å være middelmådig, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, teknologibedriftenes organisasjon i NHO.

Abelia legger denne uken frem sin årlige rapport om teknologi og innovasjon. Norge beholder sin 9.plass - men ligger bak nabolandene Sverige og Danmark som topper. 

Rapporten trekker frem at Norge har svært lite risikokapital tilgjengelig for nye vekstselskaper og lave private investeringer i forskning og utvikling. 

Se hovedfunnene fra rapporten oppsummert nederst i saken. 

– Norge skal inn i en dobbelt omstilling. Vi må lykkes med klimaomstilling, og vi må i tillegg finne nye bein å stå på etter oljen. Disse varselklokkene ringer veldig høyt, og det er frustrerende at dette ikke tas på alvor, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, teknologibedriftenes organisasjon i NHO. 

Trekker frem politikerfeil

Søreide peker på det han mener er en hovedfeil som gjøres av politikerne. 

– Vi er et veldig rikt land. Oljefondet blir brukt til å subsidiere eksisterende system, i stedet burde det vært brukt til å investere i omstilling - som skattelettelser for gründere og forskning og utdanning. 

Han trekker frem Norgespris som et eksempel, der staten subsidierer strømmen til boligeiere etter at strømprisene gikk opp. 

– For enkelt å subsidiere 

– Med dagens politiske landskap, kombinert med et stort oljefond, er det for enkelt å subsidiere seg ut av nødvendige endringer, sier Søreide. 

Han frykter Norge vil utvikle sin egen variant av hollandsk syke.

Bekgrepet beskriver avindustrialisering som følge av eksport av naturressurser. Begrepet ble først brukt i 1977, da Nederlands industriproduksjon stagnerte.  

Han utdyper med Norgespris som eksempel: 

– Man får et prissignal i markedet, prisene øker, det burde få oss til å spare - men i stedet blir det bevilget penger. Vi bruker ikke anledningen til omstilling. Vi har så mye penger at vi kjøper oss ut av ubehaget i stedet for å investere. 

– Handler om velferdsstaten

Nå frir han til politikerne om å tørre å tenke langsiktig og prioritere innovasjon, teknologi og satsing på nytt næringsliv. 

– Politikere må tørre å ta upopulære valg og stå i dem, og så må de klare å kommunisere viktigheten av dette til velgere - og klare å bli valgt med de prioriteringene, sier Søreide. 

Han forteller at selv om det i seg selv er viktig å skape nye selskaper og bygge nye arbeidsplasser, har det verdi langt utover det. 

– Dette handler om hvordan vi skal klare å finansiere velferdsstaten fremover, sier Søreide.

Bak våre nordiske naboer 

Norge beholder en 9. plass blant 28 OECD-land i årets Omstillingsbarometer, men ligger fortsatt et godt stykke bak de nordiske nabolandene.

Danmark og Sverige topper rangeringen, mens Norge fremdeles strever med flere av de viktigste forutsetningene for fremtidig verdiskaping og omstilling.

Barometeret viser at Norge har sterke utgangspunkt, blant annet høy tillit i samfunnet, stabile institusjoner, høy digital modenhet og gode velferdsordninger.

Samtidig peker rapporten på flere utfordringer som kan svekke landets konkurransekraft i årene som kommer.

Rapporten trekker særlig fram disse utfordringene:

• Svært lite risikokapital tilgjengelig for nye vekstselskaper

• Lave private investeringer i forskning og utvikling (FoU)

• Lav teknologiadopsjon i næringslivet

• Svak produktivitetsvekst

• Stor avhengighet av olje- og gasseksport

Ifølge rapporten kan dette gjøre det vanskeligere å finansiere velferdsstaten, opprettholde konkurransekraften og utvikle nye eksportnæringer når petroleumssektoren får mindre betydning.

Små forbedringer, men fortsatt middelmådige resultater

Norge har forbedret plasseringen innen innovasjon og entreprenørskap, og kompetanse. Innen bærekraftig utvikling har Norge også klatret et par plasser. 

Samtidig har Norge falt én plass på teknologidimensjonen. 

Rapporten beskriver Norges samlede prestasjoner som «midt på treet» både når det gjelder grunnleggende omstillingsforutsetninger og bærekraftig utvikling.

Mangler kompetanse

Innen kompetanse peker barometeret på flere bekymringsfulle utviklingstrekk.

Norge har relativt få med master- eller doktorgrad sammenlignet med nabolandene, lav andel studenter som velger teknologi- og realfagsutdanninger, og svake resultater i grunnleggende ferdigheter blant unge.

Teknologisk står Norge sterkt på digitalisering av offentlige tjenester og befolkningens digitale ferdigheter.

Samtidig scorer Norge svært lavt på omfanget av teknologi- og kunnskapsnæringer og kommer helt nederst når det gjelder eksport av teknologi.

Sterk sosial bærekraft, svak klima- og miljøprofil

Norges sterkeste område er sosial bærekraft, takket være lav arbeidsledighet, relativt små økonomiske forskjeller og lav risiko for fattigdom. Klima- og miljøprestasjonene er derimot blant de svakeste i undersøkelsen.

Norge rangeres som nummer 26 av 28 land på klima- og miljømessig bærekraft.

Høy fossil eksport, stort energiforbruk og store avfallsmengder trekker resultatet ned, mens mye fornybar energi og lav lokal luftforurensning bidrar positivt.

Et omstillingsparadoks

Rapporten peker på et grunnleggende paradoks i norsk økonomi:

Norge har en enorm statlig nettoformue og et økonomisk handlingsrom få andre land kan matche. Samtidig viser flere indikatorer at Norge henger etter på områder som er avgjørende for fremtidig vekst og konkurransekraft.

Konklusjonen er at utfordringen ikke først og fremst handler om mangel på penger, men om evnen til å omsette ressursene til innovasjon, produktivitetsvekst og ny bærekraftig verdiskaping.