Farer og gullgruver i AI-gigantens nye appunivers

Openai lanserte denne uken «Chat with Apps», som lar brukere kjøre apper direkte inne i Chatgpt. Einar Michaelsen, gründeren bak i Circular, er blant dem som mener dette kan bli en gullgruve for startups, i hvert fall om de er tidlig ute.

– Bygg appen nå og vær klar når det lanseres i EU. Jeg tror hastighet er avgjørende, sier han. 

Michaelsen sammenligner situasjonen med da Apple lanserte App Store.

– Det å være tidlig på nye plattformer handler om distribusjon. Når en ny plattform åpnes, oppstår det et kort vindu der de som bygger først får en distribusjonsfordel. 

Circular har allerede begynt å jobbe med skisser til apper for Chatgpt-plattformen, forteller han - og nevner: 

– Ønsker du å selge klær, kan du gjennom vår app i Chatgpt få forslag til hvilke butikker du kan selge hos, logge inn og lage bruker og booke tid for innlevering. 

Michaelsen fortsetter: 

– Selger du klær hos en butikk som bruker vår plattform kan du sjekke status og få påminnelser. Vi ser også på å bruke Chatgpt som en salgskanal for oss selv og kundene våre. Potensielt kommer vi også til å tilgjengeliggjøre vår maskinlæringsmodell for prising av second hand klær i en app. 

– Vi bygger ut noen ideer for å teste, for vi vil være klar når det rulles ut i Europa, sier gründeren. 

Kan nå 800 millioner brukere

Samuel Nuri, CEO i Trale AI, mener denne lanseringen først og fremst signaliserer en fremtid hvor AI ikke bare svarer på spørsmål, men faktisk utfører oppgaver.

– I stedet for å hoppe mellom verktøy kan du nå gjøre alt i én sammenhengende samtale. Det er her språkmodellen for alvor begynner å fungere som et slags operativsystem, sier Nuri.

For norske startups mener han dette åpner for en helt ny distribusjonskanal.

– Tidligere har man måttet bygge hele brukergrensesnittet selv, med alt det innebærer av design, onboarding og vedlikehold. Nå kan man i praksis tilby funksjonalitet direkte inne i Chatgpt, der brukerne som regel allerede er, sier Nuri.

Michaelsen understreker også dette potensialet: 

– Det mest spennende her er muligheten for å nå 800 millioner brukere. Dette er en ny plattform, og en ny mulighet til å skape distribusjon. Og «in this day and age» er distribusjon alt, sier han. 

Advarer mot plattformrisiko

Magnulf Pilskog, CEO i Padeia, ser både muligheter og utfordringer med den nye plattformen.

– De setter i prinsippet seg selv i førersetet nå ved å lage faktisk App Store i Chatgpt - slik at man kan styre «apps» inne i Chatgpts samtaler, sier Pilskog, men advarer samtidig mot å bli for avhengig av OpenAI.

– Man gir jo også kontrollen over til OpenAI - som vil sitte på all innsikt om hvilke spørsmål som brukerene har, sier han. 

Nuri erkjenner også denne risikoen, men mener det ikke er unikt for AI.

– OpenAI eier jo da distribusjonen, standardene og infrastrukturen i sitt økosystem, og det krever at man følger nøye med på endringer og prøver å bygge med en viss fleksibilitet. Men dette er ikke unikt for AI, det samme har vi sett med App Store, Google og Facebook tidligere, sier han.

Hvem svetter mest?

Når det gjelder hvilke startups som kan få problemer, peker Pilskog på enkle løsninger, blant flere ting. 

– App'er som er enkle wrappers (skall) mot andre LLM'er vil nok være mest engstelig, og spesielt løsninger som ikke eier dataene, sier han.

Nuri mener selskaper som er avhengige av egne apper eller extensions uten dype integrasjoner, vil kunne merke det mest.

– De som har brukt mye ressurser på å bygge egne språkmodeller uten en klar vei til distribusjon, vil nok også merke dette ekstra godt, sier han.

Språkmodellen som arbeidsflate

Alle teknologi-lederne tror videre språkmodeller vil bli et sentralt grensesnitt for arbeid, men ikke nødvendigvis det eneste.

– Hvis utviklingen fortsetter som nå, og språkmodellen får enda dypere integrasjon med verktøyene vi bruker i hverdagen, er det ikke utenkelig at mye av arbeidet faktisk vil utføres i dette grensesnittet, sier Nuri.

Pilskog mener derimot at dette viser at det faktisk ikke er tilfelle fordi man i praksis ønsker å kombinere GUI (Graphical User Interface) og chat i samme grensesnitt. 

– Det er mange arbeidsoppgaver som fortsatt krever og vil være best håndtert med et effektivt brukergrensnitt, sier han. 

Råd til norske startups

De tre er likevel enige om at norske startups ikke bør bygge egne språkmodeller fra bunnen av.

– Hvis du ikke har en helt spesiell posisjon, eller et veldig avgrenset bruksområde, er det mer fornuftig å bygge tjenester på toppen av eksisterende modeller - og heller fokusere på det som faktisk skaper verdi for brukeren, sier Nuri.

Pilskog anbefaler å bruke åpne standarder:

– Jeg vil råde startups til å ikke bygge en stor LLM selv, men heller tilgjengeliggjøre sin løsning via MCP (Model Context Protocol). Da er man agnostisk og har ett godt utgangspunkt, uansett.

Michaelsen mener spesielt små selskaper kan bygge konkurransedyktige produkter på toppen av Chatgpt. 

– Jeg ville heller sett på dette som en mulighet enn som en fare for å bli avhengig av en ny plattform, sier han og gjentar: 

– De første appene i Chatgpt kommer til å få mye trafikk. 

Også Nuri understreker viktigheten av ikke å vente på at løsningen kommer til Europa. 

–  Som den utålmodige gründeren jeg er, så vet jeg hvor vanskelig det er å sitte og vente, og jeg personlig tror heller ikke det er hensiktsmessig, sier han. 

– Har du domenekunnskap og løser et konkret problem, så er det fullt mulig å begynne å bygge i dag. Du kan teste, validere og finne product-market fit lenge før Openai åpner for apper her. Og når de gjør det, kan du lansere løsningen din som en app i Chatgpt senere, sier Nuri. 

❞ Når AI blir det eneste arbeidsverktøyet