– De nye rapporteringskravene skaper dominoeffekter i hele finanssystemet, fastslår partner Maria de Perlinghi i Norselab.

EUs såkalte «Green Deal» har sendt bølger inn i det europeiske startup-økosystemet. Flere ulike regelsett skal tvinge næringslivet i en mer bærekraftig retning. Ikke minst skal finansaktørene være med å påvirke klodens helsetilstand på en positiv måte.

I EU har noen av reglene allerede trådt i kraft, og snart får investorer og oppstartsselskaper her hjemme kjenne på endringene som en del av EØS-avtalen.

– Enkelt forklart kan man kan ikke lenger bare påstå at et fond er bærekraftig. Man må kunne dokumentere og forklare hvordan og i hvilken grad investeringene man gjør er bærekraftige, sier Hilde Støle Pettersen, partner og bærekraftsansvarlig i Momentum, til Shifter om det som blir første krav på agendaen for norske aktører - den mye nevnte, men ikke alltid like mye forståtte «taksonomi-forordningen».

Banken øker fra 300 til 600 millioner for å jakte grønne startups i Norge og Norden

Alle vil være «bærekraftige»

For å få et hint om hvorfor den betyr noe for startups, må vi ta en liten tur innom en sentral utvikling i VC-verdenen de siste par årene. Der har både nye og gamle investorer i Norge og resten av Europa overgått hverandre i å fortelle hvor mye positiv «impact» de har - spesielt på klimaet, men også sosiale forhold og miljø generelt. Men i krokene i tech-økosystemet har det vært hvisket om at det er mye prat og lite handling – og at bare de færreste av investorene kan dokumentere at de bidrar så mye som de faktisk sier at det gjør.

– Det har vært mye rainbow-washing der ute. Men nå kan du ikke lenger si at du er et «impact»-fond, ved bare å slenge av gårde et regneark til selskapene dine der du spør hvor mange bærekraftsmål de leverer på, sier Maria de Perlinghi i Norselab.

VC-selskapet fra Oslo har det siste året bygget opp betydelige muskler innenfor bærekraftsfeltet. Shifter har tidligere skrevet om rekrutteringen av Kenza Akallal, kvinnen som var med på å skrive de første linjene med kode som integrerte bærekraftsdata i teknologiplattformen til fondsforvalteren Blackrock. Bærekraftsstrateg Åsne Burgess Øyehaug ble på sin side hentet inn fra Hydro i mai.

Tanken har vært å ligge i forkant av det som nå kommer av nye regler, men også at Norselab ønsker å gjøre alvor av bærekraftspratet, ved å gå enda lenger enn det som kreves.

– Taksonomien er foreløpig snever, vi har en mer helhetlig bærekraftstilnærming og ser på totalbildet av en investerings påvirkning, mener Åsne Burgess Øyehaug.

Kamp mot grønnvasking

Den overordnede tanken med taksonomi-forordningen er altså å bekjempe «grønnvasking» og skape en felles europeisk definisjon av hva som er miljømessig bærekraftig virksomhet.

Selskapene må bidra «vesentlig» til minst ett av seks miljømål innen klima, biologisk mangfold, forurensning, vannressurser, sirkulærøkonomi. For å kunne kalle seg «bærekraftig» må aktørene dessuten kunne etterleve visse minstekrav når det kommer til for eksempel menneskerettigheter, antikorrupsjon og forhold i arbeidslivet.

Det er liten tvil om at EUs nye miljøbyråkrati vil skape merarbeid for VC-investorene, litt mer overraskende blir det nok for mange gründere at det vil få vesentlig betydning også for oppstartsselskapene.

I og med at EU har bestemt at investeringsfondene må rapportere i hvilken grad deres aktiviteter lever opp til punktene i taksonomien, får det indirekte konsekvenser for porteføljeselskapene.

Selv om det egentlig bare er de største selskapene i utslippstunge sektorer som får utvidet rapporteringsplikt i første omgang, gjør de spesifikke kravene til finansaktørene at også små VC-backede startups må vurdere hvor stor andel av aktivitetene som leverer på målene i taksonomien.

Dominoeffekten

For Momentum og Norselabs del betyr det at hvert enkelt selskap i fondet må vurderes. Det er nemlig taksonomi-scoren til hvert porteføljeselskap som til slutt avgjør i hvilken grad et fond regnes som «bærekraftig» etter taksonomien.

– Vi må fortelle om porteføljeselskapenes aktiviteter er omfattet av taksonomien, om de er «eligible», altså holder på med en aktivitet som EU har utarbeidet tekniske kriterier for. Av de aktivitetene som er «eligible» må vi dernest fortelle om de er grønne i henhold til EUs metodologi, altså om de er «aligned», sier Hilde Støle Pettersen.

En slik rapportering på fondsnivå må altså gjøres selv om selskapene i seg selv ikke er pliktige til å rapportere noe som helst.

– Det er nøkkelen i dette. Vi må, men de hadde ikke trengt det om de ikke hadde hatt oss som investor, sier hun.

VC-hjelp til selskapene

Mye tyder på at oppstartselskapene er prisgitt at de har en VC som ikke dytter jobben over på dem, men har satt av egne ressurser til saken. Både Momentum og Norselab jobber intenst for at porteføljeselskapene skal få minst mulig arbeid med rapporteringen.

– Når man investerer i tidlig fase og vekst, er det ikke en god løsning å dytte disse problemene videre nedover til porteføljeselskapene, sier Maria de Perlinghi i Norselab.

Hun forteller at Norselab har valgt å angripe tematikken på et strategisk nivå. Målet er å sikre at de nye reglene fører med seg så lite byråkrati som mulig på rapporteringssiden, samtidig som porteføljeselskapene får på plass prosesser de er nødt til å ha når de vokser.

– Vi bygger opp rapporteringen og sikrer god datakvalitet sammen med selskapene. Det er en del av vår verdiskaping, og forberedelse til at selskapene skal hente en større runde fra større aktører senere, der disse datapunktene uansett vil bli etterspurt.

Mens Norselab har bygget opp et betydelig apparat internt, godt hjulpet av den finske rapporteringsplattformen Upright. Momentum har på sin side valgt å samarbeide med norske Celsia.

– De hjelper oss å navigere i taksonomi-jungelen, slik at vi kommer på riktig spor med en gang. Vi måtte gjøre det enklest mulig for porteføljeselskapene å både forstå rammeverket og rapportere på det, sier Støle Pettersen.

– Dette er små selskaper, som ikke engang har en bærekraftsansvarlig. Vi ser jo heller at de bruker tid på å utvikle produktene sine og få til salg – ikke på byråkrati, legger hun til.

Derfor vil «alle» ha en bit av Celsia

Dette kan bli straffen

Etter det Shifter forstår vil det inntil videre holde at man rapporterer inn taksonomi-informasjon til årsrapporten og på nettsidene til et selskap.

Blant investorer diskuteres det nå hva uriktig eller manglende rapportering kan få av konsekvenser. I EU-reglene er det ennå ikke bestemt hva «straffen» skal være, annet enn at den skal virke «avskrekkende» på selskapene. Om dette betyr bøter fra myndighetene, eller i verste fall inndragelse av konsesjoner, er ennå i det blå.

Maria de Perlinghi i Norselab tror på sin side at VC-enes evne til å rapportere riktig vil få betydning for om de får investorer inn i fondet. De fleste av storinvestorene som skyter kapital inn i VC-fondene, vil etter hvert kreve at bærekraftsdataene er på plass i henhold til de nye EU-reglene.

Et annet spørsmål mange VCer stiller seg, er hva de nye reglene kan bety for det sivilrettslige. Selv om det ligger litt lenger ut i løypa, kan man for eksempel se for seg at fondinvestorene går til søksmål mot fond som jukser med at de er «bærekraftige», kanskje særlig hvis de ikke får den forventede avkastningen.

Her i Norge levner Finanstilsynet dessuten liten tvil om at de vil følge etterlevelsen tett fremover.

– Risikoen for grønnvasking er noe Finanstilsynet vil være opptatt av fremover. De opplysninger som gis, skal være korrekte, klare og ikke villedende. Villedende informasjon om bærekraftsegenskaper ved finansielle produkter, kan undergrave formålet med det nye regelverket og bidra til å svekke tilliten til finansmarkedene generelt.

Siste: Loven som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett, ble vedtatt av Stortinget i desember 2021. Finansdepartementet meldte i en pressemelding i forrige uke at de nå forventer at loven først vil kunne tre i kraft i 2023 og ikke i 2022, som tidligere antatt. Årsaken er at EØS-landene Island og Liechtenstein ennå ikke har fått banket lovgivningen gjennom i sine politiske systemer.