EU: plattformene må selv bevise at de er trygge for barn

Europakommisjonen vedtok torsdag forslaget til EU Kids Act, en forordning som skal regulere mindreåriges tilgang til digitale tjenester. Forslaget går nå til Europaparlamentet og Rådet.

Tilbyderne må selv dokumentere at tjenestene deres er aldersadekvate og trygge i utgangspunktet, i stedet for at myndighetene må påvise skade i ettertid.

– Det er plattformene som må vise at de er trygge i utgangspunktet, sier kommisjonspresident Ursula von der Leyen.

Forslaget hviler på fire pilarer.

Barn under 13 år får ikke tilgang til sosiale medier i det hele tatt, men kan bruke særskilt barnetilpassede videodelingstjenester gjennom en konto styrt av en foresatt, med maksimalt én times skjermtid per dag.

Mellom 13 og 15 år kan foresatte opprette såkalte mini-kontoer som barnet når gjennom den voksnes konto, også her med begrenset kontaktkrets og én times daglig tak.

Egen, selvstendig konto får man først fra fylte 15 år.

Avslått som standard

Den andre pilaren gjelder alle brukere under 18 år, og omfatter sosiale medier, videodeling, nettspill og AI-kompanjonger og chatboter.

Kommisjonen vil forby avhengighetsskapende funksjoner og profileringsbaserte anbefalingsstrømmer, uendelig skrolling uten stoppunkter, belønningsmekanikk, push-varsler i sovetiden og uoppfordret kontakt fra fremmede.

For AI-tjenester er kravet at kompanjonger og chatboter skal være avslått som standard, og de kan ikke simulere mellommenneskelige relasjoner på måter som skaper emosjonell avhengighet.

Profiler for mindreårige skal være private som standard, med geolokasjon, kamera og mikrofon avslått.

Tredje pilar er aldersverifisering. Tjenester og appbutikker må ta i bruk verktøy for aldersfastsettelse, og Kommisjonen peker på EUs egen aldersverifiseringsapp, som ikke lagrer identitetsdokumenter eller biometriske data.

Sosiale medier og videodelingsplattformer skal verifisere alder ved oppretting av nye kontoer. For eksisterende kontoer skal alderen anslås ut fra indikatorer som opprettelsesdato og kortopplysninger.

Håndhevingen bygger på strukturene fra DSA og AI-forordningen.

De største plattformene må levere en etterlevelsesplan til Kommisjonen og til en uavhengig revisor, og Kommisjonen skal kunne kreve korrigerende tiltak.

Ved brudd innføres en hurtigprosedyre der undersøkelser skal sluttføres innen 90 dager.

Bredere enn det norske

Forslaget er vesentlig bredere enn den norske loven regjeringen har varslet for Stortinget før nyttår.

Det norske utkastet dekker sosiale medier alene, mens EU også tar inn nettspill og AI-chatboter.

Den norske aldersgrensen er foreslått knyttet til 1. januar det året barnet fyller 16, altså i praksis tilgang fra 15 år.

Etter EØS-høringen ble bestemmelsen om alderskontroll tatt ut av det norske utkastet og tilsynsmyndighetens kompetanse kraftig redusert, skrev Rett24 i mai.