Han er i ferd med å legge debutsesongen som Norges første digitaliseringsminister bak seg, Nikolai Astrup (H).

Men førjulstida er travel, også for en statsråd. Nylig ble det kjent at han sto bak nye krav til leverandører av det norske 5G-nettet, og fikk med det Kina på nakken. Dessuten planlegges åpningen av det nye Digitaliseringsdirektoratet, som skal være operasjonelt fra første nyttårsdag.

– Og så har jeg hele året sagt at jeg ønsker meg den nasjonale strategien for kunstig intelligens til jul. Og det ser det ut som at jeg kan få. Iallfall før nyttår. Den er rett rundt hjørnet, sier han.

Førerkort og nasjonale strategier

Shifter møter Astrup på hjemmebane, på kontoret i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På vei opp blir det flere ganger påpekt at vel, disse lokalene står jo ikke helt til navnet, de er ikke akkurat moderne.

– Når det er sagt, er du i det hele tatt plassert riktig? Da posten ble opprettet i januar mente flere at digitaliseringsministeren burde legges direkte under Statsministerens kontor?

– Absolutt. Det foregår veldig mye spennende digitaliseringsarbeid i hver enkelt sektor, og hver enkelt virksomhet, både i det offentlige og private. Det som har manglet, er å se dette på tvers av sektorer og forvaltningsnivåene, å få det til å henge sammen.

– Så posten bør bestå?

– Jeg er jo veldig inhabil. Men jeg tenker at det bør den absolutt. Dette året har overbevist meg om at det er lettere å hente ut potensialet for digitalisering i det norske samfunnet om du har en statsråd som har ansvaret for det og kan sørge for at sektordepartementene gjør det de skal, men også at koordineringen dem imellom og med andre forvaltningsnivåer, og med privat sektor, blir så bra at vi sammen kan høste større gevinster enn vi hadde klart hver for oss.

- Hva er viktigst for deg, digitalisering av førerkortet eller den nasjonale AI-strategien?

– Det viktige med det digitale førerkortet er at det sier noe om nordmenns teknologioptimisme. 700.000 lastet ned førerkortet i løpet av et døgn. Det sier egentlig alt om at vi er klare til å ta i bruk digitale løsninger når vi får dem servert. Min jobb er da å begynne å servere nye digitale løsninger folk kan begynne å ta i bruk.

Tilpasningsdyktig definisjon

Astrup ble tidlig rådet av ulike eksperter og forståsegpåere, gitt det omfangsrike begrepet “digitalisering”, til å ikke male for tynt og bredt. En nasjonal strategi for kunstig intelligens (AI) ble fort pekt ut som kronjuvelen; arbeidet skulle sette standarden for hva statsrådposten egentlig skal være.

– Hvorfor ikke en nasjonal strategi for kvanteberegning, blockchain eller IoT? Det finnes mange buzzord å ta tak i.

– Jeg tror kunstig intelligens er en av de teknologiene som kommer til å ha størst innflytelse på samfunnet fremover. Derfor har vi valgt å lage en egen strategi på det. Men det betyr ikke at "quantum computing" og tingenes internett ikke er viktig. For meg henger det litt sammen. Med kombinasjonen av kunstig intelligens, IoT og 5G, særlig, tror jeg at vi virkelig kan få til helt nye ting.

– Så er det mange gode grunner til å tenke hardt og grundig på "quantum computing", ikke minst at all kryptering kan være utsatt om noen år, og det kan få stor betydning for sikkerheten i de digitale systemene våre, så det er noe vi må jobbe mye med fremover. Men per nå var det mest prekært å få på plass en strategi for kunstig intelligens. Og så jobber vi selvsagt med alle de andre temaene.

– Og hva legger du i “kunstig intelligens”?

Pause.

– Det er veldig mange ulike definisjoner av det. Alt fra den enkle maskinlæringsalgoritmen som mange vil mene kanskje ikke er kunstig intelligens, til helt autonome og selvlærende systemer. Og mellom der finnes det veldig mange ulike varianter, sier Astrup til slutt, og legger kjapt til:

– Vi kommer til å legge én definisjon til grunn i strategien.

– Hva er poenget med det når definisjonen kan være utdatert eller uinteressant uka etter?

– Det gjelder å ha en såpass generisk definisjon at den er tilpasningsdyktig. Agil, som det heter.

– Jeg er egentlig mindre opptatt av den semantiske diskusjonen rundt definisjonen, og mer opptatt av hvordan vi skal utvikle og bruke dette på en fornuftig måte.

Ingen regulering - foreløpig

La oss ta det, da. Hva kan vi egentlig vente oss av strategien? Ifølge den offentlige oversikten har drøyt 50 høyst relevante, men tilsvarende ulike aktører kommet med innspill.

Evry (nå TietoEvry) ønsker seg for eksempel et “reelt modellsamfunn som i praksis viser hvordan AI innlemmes i våre liv inn i fremtiden – the Nordic way.” Juristforbundet har notert seg at eksperimentene med selvkjørende busser i Stavanger og Oslo krevde en særlov, og etterlyser en “kartlegging av potensielle hindringer for effektiv bruk” av kunstig intelligens i eksisterende lovverk. Prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Morten Irgens, påpeker at “en god strategi (...) må også være konkret, og benytte et systematisk regime med målepunkter, tidslinjer, og tydelige input- og output-indikatorer i form av politiske tiltak og suksesskriterier.”

Oppmerksomheten er i denne omgang viet “den etiske og menneskelige bruken av kunstig intelligens i Norge”, forteller Astrup.

– Uten at vi dermed går inn og regulerer det - foreløpig. Så vinner man erfaring, og så jobber EU med regulering som kommer til å være relevant for oss. På den måten kan vi sørge for at reguleringene, når de kommer, vil være mer tilpasset behovene samfunnet har. Samtidig vil det være behov for å endre dagens lover og regler på enkelte områder, for å kunne anvende kunstig intelligens på en effektiv og trygg måte.

Dropper «føre var»

Særlig små og mellomstore bedrifter vil nyte godt av denne noe forsiktige fremgangsmåten, tror Astrup, fordi mange av disse "er kanskje ikke helt klar over hva som er i ferd med å treffe dem".

Digitaliseringsministeren viser til at mange sitter på potensielt svært verdifulle data, men uten kunnskap om hvordan disse kan og bør foredles.

– Jeg tror det er viktig å ikke regulere på en slik måte at det som ikke finnes, ikke blir utviklet. Mange mener vi bør ligge litt foran på reguleringssiden. Jeg tror ikke det alltid er riktig, for da risikerer du å stå i veien for innovasjon og nyvinninger som du kanskje ikke hadde sett for deg at skulle komme.

– Det jeg tror er viktig å unngå, er å gå inn og regulere noe på et område før en problemstilling har oppstått, i den tro at du skal ligge i forkant. Ofte blir det ikke akkurat sånn som det var tenkt, og dermed ender man opp med å stå i veien for noe annet.

Digitaliserings-trilogien

AI-strategien, som altså er "rett rundt hjørnet" og blir "lang, lang, lang", leses imidlertid best i sammenheng med flere rapporter, ifølge statsråden. Se på det som en trilogi, for eksempel.

Tidligere i år presenterte regjeringen tidenes første samarbeid med KS, som resulterte i en strategi for digitalisering av offentlig sektor. Målet er å få brukerne til å oppleve en enhetlig digital offentlig sektor, noe som for all del ikke betyr at regjeringen vil lage ett stort offentlig system.

– Det ville være oppskriften på en IT-skandale, sier Astrup.

Samtidig varslet Høyre-statsråden nylig en stortingsmelding om "datadrevet økonomi og innovasjon". En slags nasjonal datastrategi, samtykker Astrup i å kalle det, som neste år blir "et av de aller viktigste dokumentene som også berører privat sektor."

– Det får stor betydning for hvordan samfunnet utvikler seg, også fordi data er utgangspunktet for kunstig intelligens. Utfordringen er at det ikke bare er ett svar på hvordan data skal forvaltes. Noen bør deles, noen bør skjermes, noen bør bare være tilgjengelig innenfor én bransje. Noen er personsensitive, andre er forretningshemmeligheter, og noen er av typen offentlig data som alle bør kunne få ta del i. Så det er ikke ett svar på dette, og derfor er det viktig, tror jeg, å ha et bredt anlagt meldingsarbeid.

- Utviklingen går så fort at mye av det dere skriver i en stortingsmelding kan være utdatert når det publiseres. Hva er da poenget? Eller jobber dere så overordnet at det ikke er en problemstilling, og hvilken verdi har det, i så fall?

– Det handler om å ha noen gode prinsipper for hvordan ulike data skal behandles. Vi ser jo den enorme gevinsten som for eksempel ligger i datadeling på norsk sokkel, som man har holdt på med siden 1995. Kanskje kan man klare å hente ut enda større verdier ved å dele enda mer data, sier Astrup, og utdyper:

– På noen områder vil det kanskje være riktig å si at data har så stor samfunnsmessig verdi at private selskaper kan pålegges å dele data med allmenheten, eller med hverandre innenfor samme bransje. Så det å ha noen prinsipper for hvordan data skal behandles og forvaltes, tror jeg blir viktig.

Livsfarlige føringer

Han påpeker imidlertid at hverken han eller regjeringen vil fremme sterke meninger om hva sluttresultatet av slik datadeling skal være.

– For det vet vi ikke. Og det er litt av poenget. Vi må legge til rette for innovasjon, verdiskaping, nye arbeidsplasser, med utgangspunkt i data. Så må vi sørge for at det også kommer norske bedrifter, forbrukere og norsk offentlig sektor til gode, sier Astrup og legger til:

– Det er livsfarlig å ha noen meninger om at man må gjøre data tilgjengelig for spesifikke formål. Det handler mer om å gjøre data tilgjengelig fordi andre kan ha glede av det.

Arbeidende data

– Det jeg er redd for, er at alt dette snakket om at data er verdifullt, gjør at folk begynne å sitte på dem uten å ta dem i bruk, fordi de kanskje er redd for at andre skal få tilgang på disse dataene. Og så blir resultatet at dataene ikke brukes i det hele tatt. Det vil være veldig uheldig.

– Du foretrekker arbeidende data, slik som arbeidende kapital?

– Nettopp! Vi må sette dataen i arbeid.

Neste år

Foruten meldingen om datadrevet økonomi og gjennomføring av digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, skal det utarbeides en stortingsmelding om e-kom i løpet av neste år. I tillegg skal de "se på" konkurransen i sluttbrukermarkedet.

– Det skal iallefall ikke stå på ambisjonene. Så nå må vi ta det skritt for skritt. Det er bare én måte å spise en elefant på, og det er én bit av gangen. Det er planen vår.

På tur ut svinger vi innom nabokontoret, som tilhører statssekretær Paul Chaffey. Der er en klassisk Nintendo NES hentet frem, et Donkey Kong-spill ligger klar til bruk.

– Helt ærlig, hvor ofte spiller dere?

– Aldri.

Det er alltids neste år.