Regjeringens såkalte Kapitalfunn-ordning gir privatpersoner som satser penger på oppstartsbedrifter en skattefordel på 22 prosent av det investerte beløpet.

Hittil har ordningen vært begrenset oppad til en halv million kroner. I regjeringens nye tiltaksplan foreslås det å doble beløpet.

I praksis betyr det at engleinvestorer kan få skattelette på opptil 220.000 kroner - 22 prosent av maksimalt én million investerte kroner.

Samtidig foreslås det at grensen for aksjeinnskudd i foretakene økes til 5 millioner kroner. Dermed innebærer foreslaget at opptil fem investorer vil kunne investere med maksimalt beløp i samme foretak i løpet av et år, mot maksimalt tre investorer etter gjeldende regler.

Som et midlertidig tiltak for inntektsårene 2020 og 2021 foreslås det også at ordningen utvides til å omfatte «ansatte og deres nærstående», som tidligere ikke har vært tillat. Videreføring av dette skal vurderes i 2021.

«Etter departementets oppfatning tilsier dagens situasjon at det bør legges stor vekt på hensynet til næringslivets behov for kapital. Å utvide ordningen slik at investorfradraget også gjelder ansatte og deres nærstående, kan bidra til økte investeringer i oppstartsselskap,» skriver Finansdepartementet i proposisjonen.

Finansdepartementet anslår «på usikkert grunnlag» at forslaget vil medføre tapte statsinntekter på om lag 110 millioner kroner, som bokføres i 2021.

– Coronakrisen kommer på toppen av en situasjon med et stort behov for omstilling i Norge, med rask teknologiutvikling og sterk konkurranse fra utlandet. Bedriftene må settes bedre i stand til å drive innovasjon, til å vokse, og til å fornye seg, sa statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse om forslagene fredag.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft umiddelbart. Endringene må godkjennes av Stortinget og ESA før de kan iverksettes.

Lite brukt

I 2018 fikk 551 risikoinvestorer skattefradrag for til sammen 75 millioner kroner under ordningen. Det er langt bak departementets anslag. Kjente tidligfase-investorer som Trond Riiber-Knudsen og Henrik Lie-Nielsen er blant de som har benyttet ordningen, men påpekte i fjor at komplisert rapportering og beskjedent rammeverk gjør den uaktuell for mange.

I proposisjonen innrømmer departementet at ordningen er blitt mindre brukt enn det en ventet da den ble innført i 2017, og at de færreste av investorene i ordningen krever fradrag for maksimalt beløp.

«Utvidelsen av ordningen til å omfatte ansatte vil føre til at flere personer benytter seg av ordningen. Det er grunn til å tro at dette har en større effekt enn økningen i grensene for maksimalt fradragsbeløp per investor,» skrives det i forslaget.

Samtidig påpekes det at det kan medføre et større kontrollbehov når en ny gruppe investorer inkluderes i ordningen.

Positivt, men ønsket mer

Administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i NHOs organisasjon for teknologibedrifter, Abelia, er tydelig på at norsk næringsstruktur er for ensidig i dag.

– Krisen har vist hvor sårbar norsk økonomi er for svingninger i verdensmarkedene. Krisen må brukes til å gi norsk næringsliv flere bein å stå på ved å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv med eksportpotensiale, sier han.

– Derfor er det veldig positivt å se at regjeringen styrker arbeidet med å utløse mer kapital på markedet med en kraftig økning i investeringsfradraget. Dette er et godt regionalt tiltak som vil gjøre det mulig å skape vekstbedrifter uavhengig av hvor man befinner seg i landet. Vi ville gjerne sett at beløpsgrensen per investor var høyere, slik at ordningen er et reelt incentiv til å dreie investeringer fra for eksempel eiendom til teknologi. Det vil vi følge opp, lover han.

Skattedealen skulle få fart på startup-investeringene, men få bruker den