Investeringssjef i SINTEF, Inge Hovd Gangås

Disse selskapene investerer 500-millioners-fondet til Sintef i

– Vi er nok ikke helt på «app-kjøret», sier investeringssjef Inge Hovd Gangås.

Publisert

Venturefondet Sintef V forvalter 500 millioner kroner og investerer i deep-tech som primært springer ut fra forskningsmiljøer.

Dette er det femte fondet til Sintef. Mens det første, andre og tredje fondet kun investerte i selskaper som ble spunnet ut av stiftelsen, har fond nummer fire og fem også åpnet for å investere i eksterne selskaper.

Vi tok en prat med investeringssjef Inge Hovd Gangås for å forstå hvordan de jobber, hva slags selskaper de investerer i og hva som kjennetegner de som lykkes.

– Hvilken fase investerer dere i?

– Vi er et tidligfase-fond, og går inn allerede når selskapet rigges, som vi også er med å bidrar til. På selskapene som kommer fra Sintef, så ønsker vi å ligge på en eierandel mellom 20 og 33 prosent et stykke ut i tid, for eksempel etter en serie a-runde. Vi skal ikke eie alt, så vi ønsker både co-investorer og at teamet skal ha en god eierandel for å være sterkt incentivert til å stå løpet ut, sier Hovd Gangås til Shifter.

Disse står bak Sintef Venture V

  • European Investment Fund (31 prosent)
  • SINTEF VENTURE (22 prosent)
  • KLP (15 prosent)
  • Gjensidigestiftelsen (10 prosent)
  • Sparebankstiftelsen DNB (8 prosent)
  • SMN Invest (6 prosent)
  • MP Pensjon (4 prosent)
  • Reitan Kapital (2 prosent)
  • Orkla Investeringer (2 prosent)

(Kilde: proff.no)

– Hvorfor ønsker dere co-investorer?

– Sintef V er et fond som er forvaltet av oss som jobber i Sintef TTO. Vi er spesialister på deep tech, på tidligfase og på å rigge caser. Samtidig kan vi investere i caser fra både NTNU og Universitetet i Oslo, og andre forskningsinstitusjoner. Vi kan ikke være spesialister på alt. Derfor er vi opptatt av med-investorer som kan ha spissere kompetanse inn mot mer spesifikk teknologi og som har komplementær kompetanse til oss.

– Hva ser dere etter når dere investerer?

– Det må være en unik løsning på et stort problem. Det må være mange nok som har problemet og løsningen bør være enten patenterbar, beskyttbar eller basert på veldig dyp kompetanse.

– Hvordan ser prosessen ut frem til en investering?

– Når det gjelder selskaper fra Sintef, så begynner det med ideer basert på konkret teknologi eller identifisert behov. I fjor hadde vi 70 ideer internt i Sintef. Vi søker Forny-programmet til Forskningsrådet for å utvikle ideen til en «Technology Readiness Level» på 4-5, før vi eventuelt spinner det ut i eget selskap. Om lag 70 ideer resulterer i to til fire selskaper.

– Hvor lang tid tar dette?

– De fleste prosjektene blir brukt mye tid på før de blir etablert. Det tar i snitt 22 måneder fra vi får innvilget et Forny-prosjekt til et selskap blir etablert, og da har det i tillegg vært arbeidet en god stund før det. Resten av ideene går tilbake til Sintef og inn i leveranser til Sintefs kunder.

– Hvordan vet dere hvilken idé dere skal satse på?

– Vi har en intern prosess som vi kaller «innovasjonsmotoren». Det er en metode vi bruker, hvor det er en rekke ting som bare må gjøres:

1. Vi jobber med konseptet og forsøker å validere det

2. Vi utarbeider en forretningsplan

3. Vi ser på kommersialiseringen.

I den siste fasen begynner vi å lete etter en daglig leder, henter vedkommende inn og jobber på prosjektet. Deretter tar vi en beslutning. Det har flere ganger skjedd at vi ikke går videre, fordi vi mener det ikke er bra nok. Vi har hatt ekstremt dyktige folk inne som har sett på caset sammen med oss, og som har sagt at dette ikke fungerer, og da lar vi være. Det er viktig at vi klarer å si nei til ting.

– Med en så streng prosess, lykkes alle selskapen som spinnes ut?

– Nei. Da hadde vi tatt for lav risiko. Akkurat nå har vi 14 aktive porteføljeselskaper over tre forskjellige fond, og så har vi noen flere som har blitt plassert andre steder.

– Men dere har vel bedre statistikk enn «9 av 10 feiler»?

– Det er ikke 9 av 10 som feiler. Vi mener kvaliteten på fondet vårt er god og vi har ganske gjennomarbeidede caser fra sterke fagmiljø ved Sintef. Vi har mange selskaper som har bidratt til suksess, ikke bare ett som har gjort det veldig godt.

– Hvordan finner dere eksterne folk til teamet?

– De siste tre årene har vi jobbet målrettet med å hente inn tidligere entreprenører som er eksepsjonelt dyktige og som har energi og driv og som har fått til ting tidligere. Vi henter dem inn tidlig, så vi får jobbet sammen med dem, og når vi sjøsetter selskapet, så kan vi lene oss på teamet til å dra dette videre. I tillegg til at de kommer tidlig til bordet og kan få kjøpe aksjer i selskapet ved etablering.

– Av de 500 millionene i fondet, hvor mye har dere igjen?

– Vi har gjennomført seks investeringer, og skal sitte igjen med 15-16 selskaper, så da er det åtte-ni plasser igjen i Sintef Venture V. Vi har en veldig robust dealflow fra Sintef, men vi kikker på caser fra andre steder også. I dag har vi tre av 14 porteføljeselskaper som er eksterne.

– Hvordan har det gått med de ulike fondene?

– De tre første fondene har gitt 2,7-gangern tilbake til Sintef. Det er veldig bra.

– Men dere har en del eksterne investorer. Hvorfor putter de sine penger inn i Sintef-fond?

– For å få en finansiell avkastning, i tillegg kommer de tettere på Sintef. Vi har lagt til grunn at alle investeringene skal støtte opp under ett eller flere av FNs bærekraftsmål, og vårt fremste investeringskriterium er at det skal skape «teknologi for et bedre samfunn». Vi opplever at de som investerer først og fremst gjør det fordi de synes det er en meningsfull ting å gjøre.

– Er det unødvendig for en startup å komme med en idé til dere?

– Det vi liker best, er at det kommer fra tunge fagmiljøer med en god base av forskning bak seg. Det vi kan er «deep tech», så vi er nok ikke helt på «app-kjøret», men aldri si aldri. Det kan være mye godt bak en app, men vi er nok ikke satt opp for å screene 600 selskaper i året.

– Hva ser dere som den viktigste ingrediensen blant selskapene deres for å lykkes?

– Et godt team.

– Men har ikke alle selskapene deres gode team etter den prosessen de er igjennom? Så hva betyr et godt team?

– Et godt team må også ha en god dose flaks. De må treffe riktig i markedet. Med deep tech, så holder man gjerne på en stund før man lanserer. Så man må tidlig ha en formening om hvilken vei markedet går, samt om den teknologien man utvikler vil ha en sjanse til å lykkes i dette fremtidige markedet.

– Men hva kjennetegner et godt team?

– Et godt team har en fin blanding av dyp fagkompetanse, tidligere erfaring fra andre oppstartselskaper og kommersialiseringskompetanse, samt en god miks i alder. For eksempel har Spotics rekruttert noen fra Flowmotion. De hadde egentlig et veldig bra produkt og mange som jobbet der har nå fått jobb i nye selskaper. Der er det masse bra erfaring som kan brukes i nye startups.

– Hva tenker dere rundt exit? Ønsker dere en exit?

– Vi er ikke annerledes enn andre VC-er. Vi vil kanskje strekke oss litt lenger for å unngå en konkurs. Vi co-investerer med andre profesjonelle investorer som søker en exit, så vi er ganske forutsigbare der og ønsker det samme.

– Hva er det mest krevende med rollen som investeringssjef?

– Det mest krevende er fasen under oppstarten av selskapet. Da har vi jobbet lenge sammen med det som skal bli teamet, og vi skal gå fra å stå skulder ved skulder til å ha et litt mer distansert forhold som investorer. Det er noe i den dynamikken og overgangen som kan være litt krevende, og der lærer vi mye hver gang vi spinner ut et selskap.

Selskapene SINTEF har i sin portefølje i dag

  • SINTEF Venture III (100 MNOK), årstall: 2002

Spinchip AS

  • SINTEF Venture IV (209 MNOK), årstall: 2014

CFEED AS

FunzionanoAS

Blue Impact AS

Zivid AS

Tellu IoT AS

Sonoclear AS

Sensibel AS

  • SINTEF Venture V (500 MNOK), årstall 2018

Minuendo AS

Nisonic AS

Ocean Space Acoustics AS

Adaptive Robotics AS

Spotics AS

Visavi AS