Disse 50 kvinnene løftes frem som årets tech-forbilder

For tiende gang publiserer Abelia og ODA-Nettverk listen over «Norges 50 fremste tech-kvinner» (full liste nederst i saken).

Kåringen slippes hvert år i forkant av den internasjonale kvinnedagen, og har som mål å løfte frem rollemodeller som kan inspirere flere til å velge teknologi- og realfag.

Som vanlig favner årets liste bredt, med kvinner som jobber med alt fra sikkerhet og forskning til romfartsteknologi og frivillig teknologiopplæring.

– Det er et tydelig behov i næringslivet, og Norge skal gjennom en omstilling hvor vi er avhengig av de skarpeste hodene, sier juryleder og Abelia-sjef Øystein E. Søreide.

Han viser blant annet til NHOs ferske Kompetansebarometer, som viser at seks av ti bedrifter i NHO oppgir at de har et udekket kompetansebehov. Etterspørselen er særlig stor innen teknologi- og industrifag, elektro samt bygg og anlegg.

Rundt 500 nominerte

Jurylederen forteller at de mottok rundt 500 nominasjoner til årets liste. Kåringen er åpen for alle, og kandidatene nomineres gjerne av kolleger, samarbeidspartnere eller andre som ønsker å løfte frem teknologiprofiler.

– Vi får veldig mange forslag hvert år. De som nominerer beskriver hvilken rolle kandidatene har og hvordan de fremmer teknologi i sitt arbeid, forklarer Søreide. 

Årets jury har lagt vekt på teknologiforståelse, konkrete bidrag og prestasjoner, samt innsats for mangfold og inkludering i teknologi, som kriterier i utvalget, opplyses det. Selv om antallet nominasjoner har gått noe ned fra tidligere år, mener juryen at kvaliteten på begrunnelsene har blitt bedre.

– Vi har gitt litt tydeligere veiledning om hva nominasjonene bør inneholde. Det gjør at begrunnelsene vi får er mer konkrete og grundige enn før, sier han. 

– Samtidig opplever vi at kvaliteten på nominasjonene er høyere enn tidligere, legger han til.

Ikke en «kåring» kåring 

Når listen omtales som «Norges fremste teknologikvinner», kan det høres ut som en klassisk rangering. Søreide mener det er en misforståelse.

– Dette er ikke en rangering av de femti beste. Det er femti rollemodeller som vi ønsker å løfte frem, understreker han. 

Personer som allerede har stått på listen tidligere, blir som hovedregel ikke valgt igjen – selv om de kanskje fortsatt kunne blitt regnet som blant de «fremste».

Dermed vokser listen av rollemodeller for hvert år. Blant dem som har blitt plukket ut siden 2017 finner vi kjente tech-profiler som for eksempel Merete Nygaard, Marie Amelie, Janne Aas-Jakobsen, Anita Schjøll Brede og en lang rekke andre. 

– Over ti år har vi løftet frem rundt 500 navn. Det handler like mye om å oppdage nye stjerneskudd og personer som ikke tidligere har fått denne anerkjennelsen, sier Søreide.

Målet er altså ikke først og fremst å rangere de beste teknologikvinnene i landet, men å vise hvor bred teknologibransjen faktisk er.

– Teknologi påvirker nesten alle typer virksomheter. Ved å vise frem rollemodeller håper vi flere unge får øynene opp for hva teknologi kan brukes til, sier han.

Skulle ønske de hadde oppnådd mer

– Dere har gjort denne kåringen i ti år nå: Har dere sett noen effekter av arbeidet?

– Det er et godt spørsmål. Av og til kan man bli litt bekymret for at man ikke ser at tallet på kvinner i teknologi har steget vesentlig. Samtidig synes vi at vi og andre har bidratt til å skape mer oppmerksomhet rundt dette. Kanskje påvirker det ungdom også, slik at flere får interesse for å gå i denne retningen, og ser at teknologi kan brukes til å løse viktige og verdibaserte samfunnsutfordringer, svarer han og legger til:

– Så vi tror egentlig bare at vi må fortsette.

Samtidig mener han listen faktisk har hatt effekt.

– For dem som blir løftet frem betyr det noe. Mange bruker det aktivt på LinkedIn og i CV-en sin, sier han.

Han trekker frem et konkret eksempel: Norges første astronaut, Jannicke Mikkelsen, som tidligere har vært på listen.

– Hun har fortalt at det var et løft for henne. Når hun introduseres internasjonalt og holder foredrag i utlandet, blir det også nevnt at hun har blitt løftet frem som en av Norges fremste teknologikvinner, sier Søreide.

AI-varsku

Søreide peker også på at kunstig intelligens har skapt nye utfordringer. 

– Med inntoget av kunstig intelligens er det viktigere enn noen gang med mangfold i teknologibransjen, slik at vi utvikler løsninger som inkluderer – og ikke ekskluderer. Det mangfoldet er vi stolte av å løfte frem i dag, sier han. 

Ferske tall fra SSB avslører at menn drar noe ifra: Blant 16-79 åringer bruker 58 prosent av menn generativ AI, mot 49 prosent av kvinnene. 

Også daglig leder i ODA-Nettverk, Kine Dahl, er bekymret for at kvinner risikerer å bli stående igjen på perrongen.

– KI har blitt tilgjengelig for alle. Det nye knapphetsgodet er evnen til å omsette KI til faktisk verdi. Det er tydelige forskjeller i hvem som tar teknologien i bruk, og hvem som risikerer å bli stående igjen, sier hun.

– I ODA-Nettverk er vi opptatt av å bygge teknologikompetanse og få flere kvinner til å velge teknologi som studieretning og i arbeidslivet. Derfor er rollemodeller viktig. Skal Norge lykkes, må det gå raskere, og flere perspektiver med – både i kodeklubben og styrerommet, sier Dahl.