Dette svarer Oda-Karl om sin politiske fremtid

Det ble en sen morgen for Karl Munthe-Kaas etter at han i natt feiret valgseieren på Arbeiderpartiets vake på Youngstorget. Først litt utpå dagen var han klar for en prat med Shifter om det faktum at han plutselig dukket opp på TV-skjermen sammen med Jens Stoltenberg, som den mest uventede gjesten på venstresidens største fest.

I et debattklima der norske gründere og investorer har stått i kø for å advare mot formuesskatten, har Oda-gründeren gått mot strømmen. Han har blitt den mest profilerte forsvareren av en skatt mange i det nye næringslivet forakter. 

For mange var det et overraskende syn å se Munthe-Kaas her med Arbeiderpartiets innerste krets. Men for en av Norges mest profilerte gründere var det en naturlig avslutning på en valgkamp han har stått på barikadene som aldri før.

– Jeg er veldig fornøyd med dette resultatet, så det var hyggelig å feire det i kveld, forteller han til Shifter dagen derpå.

– Er du medlem i Arbeiderpartiet?

– Jeg har aldri vært medlem av noe politisk parti, men det er ingen hemmelighet hvor sympatiene mine ligger. Jeg har stemt mye forskjellig opp gjennom årene, men i år var det ingen tvil.

Avkrefter politiske ambisjoner

Tilstedeværelsen på Youngstorget, og den tette praten med finansminister og tidligere statsminister Jens Stoltenberg, satte umiddelbart fyr på spekulasjoner i gründermiljøet. Skulle gründeren nå få en formell rolle? Statssekretær? Rådgiver? Eller kanskje til og med minister? Munthe-Kaas er rask med å roe ned spekulasjonene.

– Jeg kan definitivt avkrefte at jeg skal inn i regjering. Jeg har sett at det har blitt spekulert i roller, men jeg har ingen planer om å bli noe sånt, sier han bestemt.

Han ser for seg en friere rolle. En stemme fra utsiden som kan bidra med innsikt fra gründerhverdagen.

– Jeg har venner i Arbeiderpartiet og føler at de lytter. Jeg håper å kunne bidra så godt jeg kan med å få på plass noen av de endringene som jeg også skrev om før valget. 

Han mener valgkampen, tross harde fronter, har løftet gründerpolitikk opp på agendaen på en helt ny måte.

– Det er veldig positivt, uansett hvilken posisjon folk har hatt. Det har blitt et stort fokus på temaet og en stor vilje til å gjøre Norge så gründervennlig som mulig.

To konkrete forslag

Munthe-Kaas mener flere av de viktigste endringene verken er dyre eller spesielt kompliserte. Først på listen står en gordisk knute i norsk gründerpolitikk.

– Opsjonsbeskatning. En sak som har ligget der i hele min tid som gründer. Det er rart at det ikke er løst før. Med det fokuset som har vært nå, bør vi kunne få en løsning på det.

Han mener dagens modell, der opsjoner skattes som lønnsinntekt i det de omgjøres til aksjer, er prinsipielt feil og unødvendig komplisert.

– Det handler ikke om bevilgninger, men om å fikse en skatt som er feil. Gevinsten bør skattes som kapitalinntekt.

Det andre forslaget handler om å gjøre Norge mer attraktiv for internasjonalt talent.

– Vi bør se på særordninger for å tiltrekke oss talent, for eksempel knyttet til exitskatt for utlendinger. Jeg ser ikke at vi har så mye å tape på det. Å forskjellsbehandle utlendinger med skattefritak på slikt gjør ikke noe særlig innhogg i skatteinntektene, men det kan profilere oss mye sterkere mot utlandet.

Greit i stormen

Å forsvare formuesskatten har hatt sin pris. I sosiale medier og debattspalter har tonen vært hard, og han er nærmest blitt fremstilt som en slags forræder. Munthe-Kaas innrømmer at retorikken har vært spissere enn før, men avviser at det har gått inn på ham.

– Jeg har ikke problemer med å stå i sånne stormer. Det er litt å forvente at det er valgkamp, og debatten er litt grovere.

Han er imidlertid kritisk til det han mener er en skjevhet i debatten, drevet frem av store kampanjebudsjetter fra høyresiden.

– Det har gjort noe med debattklimaet. Det har skapt ekkokamre som har fått en ekstra boost, spesielt i sosiale medier. Jeg er stolt av at Norge i går viste at vi ikke kan la oss kjøpe. Mye av kampanjene virket mot sin hensikt, sier han.

Det som har plaget ham mest, er ikke personangrepene, men det han kaller desinformasjon.

– Årsaken til at jeg engasjerte meg, er at jeg synes diskusjonene må skje på riktige premisser. Det finnes gode argumenter mot formuesskatten, men det var ikke de som ble fremført. Det er ikke bra at det pågår desinformasjon med budskap som ikke stemmer. Pressen gjorde jobben sin etter hvert, men da hadde det vært mange måneder med ensidig retorikk.

Diskusjonen med kollegaen

Han argumenterer for at debatten må løftes over støyen, og bruker sin egen diskusjon med med-gründer Vegard Vik fra Oda som eksempel. Den gode vennen er også økonom, men er kritisk til formueskatten.

– Vegard og jeg er liekvel mye mer enige enn vi er uenige. Du må nesten ta frem en skalpell for å skille hans og min posisjon. Det er små nyanser.

Han utdyper at begge kan anerkjenne de teoretiske fordelene med skatten. Uenigheten ligger i det ingen vet sikkert.

– Det er her forskerne heller ikke er enige: Vi vet ikke den reelle utflyttingseffekten. Når du skjærer ut all støy og retorikk, så koker det ned til akkurat det. Hvor stor er denne minusen?

Han plasserer Vik et sted mellom Høyre og Arbeiderpartiet og understreker at diskusjonen dem imellom er fullstendig udramatisk, men altså faktabasert.

– Jeg og Vegard snakker helt fint om dette. Det viser at debatten kan være konstruktiv, selv om man er uenig.

For Munthe-Kaas handler det om å anerkjenne skattens funksjon som en del av samfunnskontrakten.

– Det er som å bli født inn i en forsikringsordning du ikke har valgt. Du er forsikret uansett. Skatten er en del av prisen du betaler for polisen. Norge er også et av de landene det er lettest å bli rik, men altså ikke det absolutt beste landet å være milliardær. Slik mener jeg at det skal være.

Samtalen med Jens

Midt i feiringen i natt fikk han tid til en prat med Jens Stoltenberg, en mann han ser opp til.

– Vi hadde det veldig hyggelig og gratulerte hverandre. Jeg kjenner ham ikke fra før, men møtte ham for første gang for en måned siden. Som samfunnsøkonom er han et forbilde for meg – en av Norges absolutt beste politikere, sier Munthe-Kaas.

Han håper på en god tone fremover, men avviser at det er planlagt noen faste møter med Jens. Nå ser han fremover mot en ny politisk hverdag, der han håper kampen kan erstattes med konstruktiv dialog.

– Før valgkampen er det fight, deretter taler folket, så er man konstruktiv etterpå. Nå kan vi erkjenne at vi i stor grad har samme mål. Når valget er over, handler det om å finne de gode løsningene. Den debatten gleder jeg meg til.

Han tror nøkkelen ligger i et bredt skatteforlik, noe statsminister Jonas Gahr Støre allerede har signalisert, og også gikk igjen på begge sider i debatten etter at valgresultatet ble klart.

– Alle skjønner at det kommer et skatteforlik. Det er et genuint ønske om å legge denne saken litt død. 

– Jeg tror de som var veldig bekymret i forkant, ikke har så mye å frykte. Med unntak av noen av de aller rikeste, som neppe vil få det skattekuttet de drømte om. Jeg håper likevel de tar det med fatning, og blir i landet. De er sterke nok til å tåle dette.