-
Data/Analytics Engineer | Nordea
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
-
Principal Software Engineer, AI | Bislab
-
Product Manager, Self-Service Growth | Unleash
-
Senior Technical Project Manager | Nofence
-
Growth Specialist | Noteless
-
Digital Innovation Consultant | BAHR
-
Strategisk rådgiver og prosjektleder - M365 | Frend
-
QA Automation Engineer | Emma Systems
AI
Dette skal regjeringens «AI-milliard» brukes på
I sommer kom nyheten om at regjeringen setter av en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens. Nå har Forskningsrådet bestemt at pengene skal brukes på 4-6 sentre.

Innenfor en ramme på 850 millioner kroner skal det opprettes 4-6 sentre (med fem-års perspektiv) for forskning på kunstig intelligens, det har styret i Forskningsrådet nå bestemt. Pengene kommer fra regjeringens såkalte «AI-milliard».
– De resterende midlene kan for eksempel brukes på forskerskoler, internasjonalt samarbeid og koordinering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
– En senterløsning vil bli en samling av kompetanse som vil gjøre oss enda bedre i stand til å møte både utfordringene og mulighetene som kunstig intelligens vil gi oss framover, sier vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister - Oddmund Hoel.
I tillegg til sentrene, skal resten av pengene brukes på diverse tiltak som komplimenterer ordningen.
Dråpe i havet?
Tidligere denne uken skrev Shifter en sak hvor tech-nestor Silvia Seres etterlyste at norsk næringsliv investerer mer, og oftere, i kunstig intelligens.
Hun omtalte den norske «AI-milliarden» som en dråpe i havet. Det kan være forståelig hvis man sammenligner med beløpene de amerikanske tech-gigantene bruker på sine AI-prosjekter.
Arnoldo Frigessi, italiensk greve og professor i statistikk ved UiO, og spesialist innen maskinlæring - var i motsetning til Seres raskt ute på Linkedin for å rose avgjørelsen om sentrene.