-
Head of Community Arena – Collektivet i Construction City | OBOS
-
Senior forretningsutvikler / produktleder - konsulent (2 stillinger) | Kadabra
-
Senior Security Engineer | Firi
-
Senior Software Engineers - Frontend & Backend | Hornet
-
Medeier* | Boitano
-
Engineering Manager | Handelsbanken
-
Erfaren mobilapp-utvikler | Handelsbanken
-
Fullstack-utvikler | Norad
-
Lead Data Engineer | Norad
-
Innovation-to-Market Specialist | Highsoft
AI
Dette skal regjeringens «AI-milliard» brukes på
I sommer kom nyheten om at regjeringen setter av en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens. Nå har Forskningsrådet bestemt at pengene skal brukes på 4-6 sentre.
Innenfor en ramme på 850 millioner kroner skal det opprettes 4-6 sentre (med fem-års perspektiv) for forskning på kunstig intelligens, det har styret i Forskningsrådet nå bestemt. Pengene kommer fra regjeringens såkalte «AI-milliard».
– De resterende midlene kan for eksempel brukes på forskerskoler, internasjonalt samarbeid og koordinering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
– En senterløsning vil bli en samling av kompetanse som vil gjøre oss enda bedre i stand til å møte både utfordringene og mulighetene som kunstig intelligens vil gi oss framover, sier vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister - Oddmund Hoel.
I tillegg til sentrene, skal resten av pengene brukes på diverse tiltak som komplimenterer ordningen.
Dråpe i havet?
Tidligere denne uken skrev Shifter en sak hvor tech-nestor Silvia Seres etterlyste at norsk næringsliv investerer mer, og oftere, i kunstig intelligens.
Hun omtalte den norske «AI-milliarden» som en dråpe i havet. Det kan være forståelig hvis man sammenligner med beløpene de amerikanske tech-gigantene bruker på sine AI-prosjekter.
Arnoldo Frigessi, italiensk greve og professor i statistikk ved UiO, og spesialist innen maskinlæring - var i motsetning til Seres raskt ute på Linkedin for å rose avgjørelsen om sentrene.