Det er over 15 år siden Ferd-eier og milliardær Johan H. Andresen kom hjem fra Davos i Sveits, enda litt mer inspirert enn vanlig. Møtet med Mel Young, som samlet uteliggere og folk med rusproblemer til et eget verdensmesterskap i fotball, hadde satt fart på en idé i ham. 

På samme måte som Bill Gates stiftelse, Gates Foundation, gikk metodisk til verks for å heve nivået på bistanden, ville han styrke velferden i Norge gjennom å støtte opp om menneskene som forsøker å gjøre en forskjell for samfunnet, eller det vi i dag har begynt å kalle «impact» på godt norsk. 

Katinka Greve Leiner hørte han snakke om visjonen sin, ringte ham opp og ba om jobben med å bygge opp området i Ferd, og fikk den. Siden 2009 har Ferd Sosiale Entreprenører vært aktiv som støttespiller og investor i selskaper som blant annet forhindrer frafall i skolen, øker inkluderingen i arbeidslivet og forbedrer livssituasjonen for eldre og demente. 

– Mange sosiale entreprenører ligner typiske «professorgründere». De er solide fagfolk som brenner for faget sitt og angriper det med masse hjertevarme, sier hun. 

– Vi ser vår rolle som å tilføre en balanse og hjelpe dem til å skalere gjennom god forretningsdrift, legger Leiner til.

Drivkraften bak den positive utviklingen av området er at behovet for bærekraft bare blir tydeligere mot 2030, samtidig som etterspørselen etter gode impact-investeringer øker. 

– Og de sosiale sidene av kravene til bærekraft overfor selskaper og industrier (taxonomien) er i økende grad på tapetet i EU, legger Leiner til.

Den største suksessen Unicus vokser videre

En god del impact-startups har forsvunnet ut og nye har kommet til, og etter hvert er det også blitt noen betydelige suksesser. For eksempel Unicus, som bruker folk på autismespekteret som konsulenter innen IT-oppgaver som stiller høye krav til konsentrasjonsevnen. I sommer ble Unicus fusjonert med tyske Auticon, som har mange likhetstrekk, for å danne en større global aktør. 

– Det er et selskap som har en modell som virkelig fungerer. Det er et stort antall mennesker med autisme som står utenfor arbeidslivet, som vi kan hjelpe. De går fra utenforskap til full konsulentlønn, og selskapet måler utviklingen i deres livskvalitet. Nå er Ferd selskapets største aksjonær og bruker mye tid og ressurser på dette, sier investeringssjef Espen Daae.

Nytt Antler-fond fylles med 570 millioner og utvider rammene

Ferd-teamet løfter frem flere suksesshistorier. Trivselsleder, et prosjekt hvor skolene bruker og utvikler egne elever og aktiviteter for å skape en hyggelig skolehverdag for alle, startet med 40 skoler. Nå finnes det trivselsledere på rundt tusen skoler i Norge. 

– Skolene har internalisert løsningen, og føler at de eier den. Det er nøkkelen til suksess, ifølge Leiner. – Sluttmålet for mange sosiale entreprenører er at det offentlige skal begynne å jobbe på nye måter, og at gründerne gjør seg selv overflødige. Eller at tjenestene de leverer blir et naturlig supplement, for å skape bedre sosial effekt.

Utenforskap og inkludering er også det viktigste for Get Academy som jobber med de som har falt utenfor i skolen ved å gi dem en ny sjanse gjennom opplæring og jobb innen IT. På seks måneder skal elevene ha nøkkelkompetanse, sosiale ferdigheter og være i stand til å samarbeide med andre. 

En annen sosial entreprenør som nå står på egne bein er Hilde Vikses og Rhonda Lothes Klar Kompetanse. Selskapet har utviklet et digitalt opplæringsverktøy som gir flerspråklige en innføring i fagspråket brukt i skole og arbeidsliv. Målet er å få flere til å fullføre yrkesfaglig videregående skole og ut i arbeid. I 2022 hadde selskapet rundt to millioner i omsetning og 300.000 i resultat før skatt.

Gikk fra tilskudd til investering

Fra øverst i Ferd-bygget i Oslo med utsikt mot det nye Nasjonalmuseet forteller Leiner at Ferd Sosiale Entreprenører, som nå består av et team på åtte ansatte, har gått gjennom flere faser.

I starten støttet Ferd stort sett tidligfase-gründere gjennom tilskudd, en lærdom Leiner hadde med seg fra tiden i Innovasjon Norge. De begynte forsiktig, og gikk inn for tre år av gangen. Etter at myndighetene innførte nye regler for gaver mellom selskaper i 2015, noe som gjorde at enkelte sosiale entreprenører måtte skatte av gavepenger, ble mange av tilskuddene fra Ferd faset ut.

– Vi innså at markedet, selv om det var snakk om tidligfase, begynte å bli mer modent for å ta imot egenkapital, sier hun. Nå er vi en fleksibel investor som utvikler nye måter å knytte impact-forventninger til våre investeringer på. 

Totalt har Ferd nå investert rundt 240 millioner. Hvert år er det i tillegg satt av 25-35 millioner kroner til avdelingens arbeid med sosiale entreprenører, brukt på selskapene gjennom tid, tilskudd og kompetanse samt bygging av kunnskap om sosialt entreprenørskap i Norge (konferanser, akselleratorer, prisutdelinger mm.).

Mye lengre tidsperspektiv

Mens det tar tid å bygge alle slags startups, krever det kanskje enda litt mer av sosiale entreprenører som gjerne også må bygge markedet sitt. 

Ferd-teamet frykter at ikke alle de ferskeste impact-investorene har tatt dette helt innover seg. Mens vanlig venture har typisk 10 års fondsstrukturer med fem års høsteperiode (to års tillegg hvis det går galt), er ikke det en ramme som vil fungere spesielt godt for sosiale entreprenører. 

– Vi har observert det over flere år, sier Leiner. – En tradisjonell venture-trakt passer nok bra for «software as a service», men dårlig for impact.

Hun viser til et tenkt eksempel hvor en investorer kanskje plukker ut 10 av de mest lovende av 500 gode selskaper. Kanskje dyrkes det frem en enhjørning, men da sultefôres 490 andre som ikke får kapital, og ni til på sikt som ikke blir enhjørning.

– Da går du glipp av veldig mye god impact på veien. 

Hun tror det er ødeleggende fordi man har med sårbare grupper å gjøre.

– I verste fall kan en impact-gründer få en investor som tvinger selskapet inn i dårlige betingelser som følge av misforståelser rundt tidsbehov og for høye forventninger, sier hun. 

Grønnvasking, eller impact-washing, begynte som et begrep for å sile ut virksomheter som snakket mer grønt enn de faktisk handlet. Nå har man også fått begrepet «impact-washing».

Leiner minner om at det er blitt veldig viktig å tenke gjennom hvem man tar inn som eier. 

– Som gründer må man sikre at man har en eier som faktisk setter pris på selve impacten, ellers blir man i den første vanskelige diskusjonen når ting ikke går så bra, gjerne tatt på det som er lett å måle, som økonomien.

Ønsker mindre skarp retorikk

– Hvordan oppleves det politiske landskapet for tiden? 

– Det er leit at det politiske ordskiftet stadig stiller det private opp mot det offentlige. Vi vet at når vi møter politikere, synes de alltid at det er spennende ting vi er med å utrette. Men når vi snakker med offentlig ansatte om konkrete private aktører, så blir det fort litt skummelt. Da dukker gjerne skremmebilder om store internasjonale aktører og PE-fond opp. Det er ikke alltid så lett å se forskjell. 

En konsekvens, som teamet peker ut, er at det har vært tyngre for porteføljeselskapene å få gjennomslag hos kommunene i det siste.

– Det har nok vært tyngre markeder de siste to årene. Og vi tenker at det er på grunn av retorikken som skaper en skepsis til private løsninger. 

– Finnes det også tegn til at det offentlige har blitt enklere å jobbe med? 

Ferd investerer i teknologi som skal hindre frafall i skolen

– Ja, det går sakte fremover. Man kan ikke bare skalere fort med en offentlig kunde. Det offentlige har større bevissthet rundt at de må bli bedre på å bruke sosiale entreprenører, men de er ikke utlært ennå, det er fortsatt veldig tidlig for dem.

En annen utfordring er EUs bemanningsdirektiv. 

– Fulltidsstillinger er en utfordring for våre selskaper som skal hjelpe sårbare inn i arbeidsmarkedet. Det kan være veldig tungt å tenke 100 prosent stillinger fra dag én. Å kunne være fleksibel med bemanningen er viktig, sier Daae. 

Følger med på oppnåelsen av sosiale mål

I Ferd Sosiale Entreprenører opererer de ikke med avkastningskrav, men måler selskapene på «impact-reisen» og hvordan de løser FNs bærekraftsmål.De jobber aktivt med en metode som kalles Impact Measurement and Management, hvor selskapene forventes å måle de sosiale resultatene og bruke resultatene inn i styringen av daglig drift for å optimalisere effekten.

Investeringssjef Daae og senior forretningsutvikler Mari Huuhka Killingmo forklarer hvordan Ferd Sosiale Entreprenører tenker om avkastning. Kort fortalt er det finansielle underordnet de sosiale effektene. 

For eksempel følger de med på antall timer jobbet i selskapet Gammel Nok som hjelper seniorer med å skaffe seg arbeid og bli lengre i arbeidslivet. I 2021 rapporterte de 22 prosent ansatte over 70 år, mens dette var økt til 27 prosent i 2022. Antall timer hadde også økt fra 96.900 til 119.600.

Hardføre sosiale entreprenører

Covid-perioden ble tøff for mange gründere, også de sosiale. Samtidig fikk det mindre effekt på porteføljen til Ferd. 

– Vi synes impact-gründere har en tilpasningsdyktighet som gjør at de står seg gjennom kriser bedre enn mange andre. Det kan nok skyldes at det virkelig brenner for saken samtidig som de er små og dermed kan snu seg raskt for å sikre den sosiale effekten.

En opptelling etter ti år viste at kun 2 av 30 selskaper hadde gått dukken.

– Samtidig har vi lært at vi må være litt mer brutale og si klart fra til gründeren om at dette bør du ikke drive med lenger. Det er for slitsomt for deg, sier Leiner. Og trolig kan man da skape enda bedre effekter ved å bruke erfaringen på andre måter.