MÅlgruppe

– Dette er «fyfy» om du vil nå dem under 30

Peder Haugfos har sett nærmere på hva som skal til for å nå Generasjon Z, altså dem som er født mellom 1995 og 2010.  

Ungt og kult: – Sånn her må man ikke gjøre for å nå «Gen Z» , sier Peder Haugfos og gjør noe som ligner på dabbing.
Publisert

– Generasjon Z lever i en åtte-sekunders-verden. De vil ha lett fordøyelig innhold på tvers av plattformer. De blir kalt digitalt innfødte og globalt innfødte, sier Peder Haugfos, kreativ strateg.  

Han har nylig gitt ut en akademisk publikasjon i Journal of Applied Journalism and Media Studies. Publikasjonen tar for seg hvordan mediebransjen jobber for å nå de mellom 15 og 30, og hva de bør gjøre fremover for å nå denne gruppen. Han mener mye er overførbart til hvordan oppstartsbedrifter og tech-bransjen bør tenke for å nå de under 30 år.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

– Denne gruppen vil at merkevarene og tjenestene de bruker skal matche verdier og være kulturelt relevante. De ønsker at plattformene de velger skal bli en del av livet deres. 

Haugfos trekker frem at vi lever i hva som kalles gjennomsnittlighetens tidsalder. 

– Veldig få selskaper tør å stå ut. Vi er samtidig veldig opptatt av å teste ting på brukerne. Når alle er opptatt av testing og vi gir kundene det de tror de vil ha, blir alt seende likt ut. At du skal teste alt er en litt gammeldags holdning, sier Haugfos. 

Heller ikke kult: Verken dabbing eller peking slår an blant Gen Z, mener Peder Haugfos.

Han har selv mastergrad i design thinking, men mener vi bør mer bort fra at alt skal testes og tilpasses brukergruppe. 

– Mye interessant vil skåre dårlig om man tester det på en brukergruppe, fordi vi ikke er så mottakelige for innovasjon, sier Haugfos.

Han mener produktet som da lages ikke vil bli lagt merke til av målgruppen. 

– Det er et paradoks - vi vil ikke legge merke det til det når det dukker opp i feeden vår, fordi det vil ligne på alt annet og er det vi forventer, sier Haugfos. 

Han berømmer oppstartsselskapet Horde som et eksempel på noen som har tørt å gjøre noe på en litt annerledes måte. Selskapet gjemte hele markedsføringsbudsjettet i skogen - én million kroner - og oppfordret folk om å lete etter dem. Finnerne fikk pengene. 

– Hvordan skal man tenke for å nå de under 30? 

– Man må i hvert fall ikke lage innhold som man tror er hipt og kult, sånn som det her, sier han og dabber og peker i vei. 

– Sånn skal man ikke gjøre det. Det er «fyfy» om du vil nå Gen Z. 

Han mener alder i seg selv har mindre og mindre å si når det gjelder å nå generasjon Z, men at det handler om nisjer.

– Jeg for eksempel har interesser som en 80-åring. Jeg liker kunst og å brenne bål. Jeg ønsker produkter og tjenester knyttet til mine interesser, ikke til alderen min, sier Haugfos.

Dropp å tenke alder: –Tenk nisjer for å nå folk melleom 15 og 30, oppfordrer Peder Haugfos.

Går nedover for brede plattformer 

Nisjetankegangen gjelder også for sosiale medier - der kommer de største endringene blant de yngste.

– 40 prosent av Gen Z har slettet Facebook fra mobilen sin i USA. Det er nedgang i store og brede sosiale-medier-plattformer til fordel for nisje-sosiale-medier.

Haugfos har følgende konkrete tips til bedrifter som ønsker å nå dem under 30:

1. Bygg egne fellesskap og inkluder subkulturer - tenk hvordan du kan dele inn målgruppen din i ulike subkulturer i stedet for i ulike aldersgrupper.

2. Så gjelder det å tenke disruptivt når det gjelder markedsføring - ikke tell tall. Mål heller engasjement - hvordan folk engasjerer seg i merkevaren.

3. Suksessrike merkevarer snakker til fans og venner, i stedet for til kunder og forbrukere. 

Han trekker frem Estland som et godt eksempel på et land som er gode på testing av disruptive tjenester og teknologi.

– Norge bør se til Estland og gjøre mer testing her også. Vi er et lite land, så det er mulig å få til.

– Hvorfor er slik testing viktig?

– Når man bor i et rikt land som har ganske få innbyggere, høy tillit til offentlige institusjoner og samtidig er godt eksponert for teknologiske framstøt, så er det lett og teste ting tidlig i Norge og få en pekepinn hva som funker eller ikke. Estland er knøttlite, men langt fremme i skoene på å få ting ut raskt. Vi har oljen og de har tech som de pumper opp og dytter ut i markedet.