Nylig omtalte Shifter den tilsynelatende bitre konflikten mellom gründerne i investoryndlingen Spoor. Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv skal uenighetene ha startet kort tid etter at oppstartsselskapet var ferdig i Antler-programmet. Nå har saken blitt tatt videre til rettssystemet der det i løpet av høsten skal avgjøres «hvem som skal ut».

Foreløpig har det ikke kommet frem særlig konkrete detaljer om konflikten i selskapet som har utviklet et verktøy for å ta vare på fuglelivet i vindutbygginger. Den har imidlertid fått enkelte til å spekulere i om Antlers metode med å sette sammen gründerteam av sterke personligheter og dyktige fagfolk som ikke kjenner hverandre fra før, er å be om bråk. Men Norgessjef Kristian Røsjø i Antler kunne ikke vært mer uenig.

Antlers metode

Røsjø presiserer at han ikke ønsker å kommentere det han kaller en «personalsak», annet enn at han har stor tro på Spoor og at selskapet løser et viktig problem.

Han mener imidlertid at Antler har en veldig god statistikk når det kommer til gründerkonflikter. Røsjø viser til at det er første gang en slik sak dukker opp i den norske porteføljen på 48 selskaper, og at programmet gjør et omfattende arbeid for å forebygge splid i teamene. For første gang får vi også innsyn i gründerpersonlighetskartleggingen Antler-deltagerne må gjennom når nye oppstartsselskaper skal komponeres.

– Vi gjør det vi kan for å redusere risikoen for konflikter. Jeg tror derfor vi ender opp med færre gründer-breakups enn gjennomsnittet. De norske selskapene vi har investert i, har en noe lavere medgründerkonflikt-rate enn det som er vanlig i oppstartsselskaper, sier Røsjø.

Slik er testen

Antler går gjennom tusenvis av kandidater, og velger ut rundt 100 personer som danner gründerteam som jobber videre sammen med en startup. Etter det 12 uker lange programmet skal det ha gitt et fundament som er godt nok til å bygge businessen videre.

De kommende gründerne må ta stilling til 79 spørsmål og en rekke punkter, for å sikre at teamene vil gå et godt samarbeid i møte – ikke bare når solen skinner, men også på de verste regnværsdagene.

Shifter har fått tilgang til skjemaet som omfatter en lang rekke temaer - som for eksempel familieliv, arbeidstid, eierskap, titler og ambisjoner. Det er ikke bare selve svarene deltakerne gir, men også hvordan de agerer i praksis under stressede situasjoner i programmets periode.

– Det handler ikke om å bli enig om absolutt alt, men virkelig bli kjent med hverandre, diskutere seg gjennom sakene, også det som kan skje to til tre år fremover i tid.

Mange årsaker

Antler har etablert seg som en av verdens mest aktive VC-investorer, med et nettverk på tvers av seks kontinenter som hjelper porteføljeselskapene gjennom ulike vekstfaser. I Norge har Antler de siste årene bidratt til oppstarten av kjente selskaper som Glint Solar, Evyon, Sloyd, Laiout, Sparkel, Shapemaker og Simli. Antler har også direkteinvestert i selskaper som Two, Breyta og Aiba. Røsjø sier generelt at konflikter mellom gründere er ganske vanlige, og at det ofte også ender med at noen går ut av selskapet.

– Jeg tviler sterkt på at du finner VCer som ikke har opplevd at gründere forlater selskapet. Slike breakups trenger ikke alltid være dramatisk. Noen orker ikke mer, opplever at de ikke har kapasitet til å fortsette. Ingen av våre porteføljeselskaper, som har opplevd å miste en medgründer, har lagt ned som følge av bruddet, påpeker han.

Konfliktløser

En annen som har sittet tett på flere selskaper der det er har vært stridigheter, er Gisle Østereng i Startuplab. Han har også investert i Spoor gjennom akseleratoren. Heller ikke han ønsker å si noe om konflikten i detalj.

– Dette er veldig sårbart. Vi er forsiktig med å kommentere noe, men vil bare si at vi elsker dem alle sammen. Folk ser på ting forskjellig, og da er det fint om de finner en løsning, enten det er i eller utenfor retten, understreker Østereng.

I likhet med Røsjø har han imidlertid ikke vanskeligheter med å snakke om temaet «gründerkonflikter» mer generelt. Investeringssjefen hos Startuplab har opplevd mange slike på sin vei, og også selv vært involvert i dette den gangen han selv var gründer for noen år siden.

– Jeg kunne ha snakket en hel kveld om dette. Gründere er i en spesiell situasjon der de jobber hardt sammen gjennom oppturer og nedturer. Dette gjør at det lettere blir konflikter, sier Østereng.

Par-terapaut

Startuplab-investoren er opptatt av å normalisere «gründerkonflikter». Det skjer oftere enn man tror, ifølge Østereng. Han sier det er naturlig at det skjer bytte av roller og rebalansering av team etter hvert som et selskap vokser seg større. Da kan det gjerne også oppstå gnisninger, som igjen kan bli til alvorligere konflikter.

– Det varierer hvor langt konfliktene går, og hvilke konsekvenser det får, sier Østereng.

Selv har han vært «psykologen» til mang en startup i disse situasjonene.

– Jeg liker å være den investoren de går til når noe er vanskelig eller galt. Det betyr mye for oss å hjelpe med å finne løsninger som alle kan leve med.

I en typisk gründerkonflikt vil Startuplab lytte til de involverte, forsøke å forstå de ulike perspektivene.

– Vi vil unngå at det blir den ene mot den andre, men heller prøve å finne en felles visjon som alle tror på, hvordan kan de jobbe sammen i samme retning. 

– For mange er dette veldig personlig, men det er viktig å huske at det ikke er noe galt med deg som person selv om du kommer opp i en slik konflikt. Det er snarere sannsynlig at det skjer, påpeker han.

Gule og røde flagg

En ting er parterapi når gründerkonflikten først oppstår, en annen ting er å forebygge at det skjer. Østereng mener i så måte at Startuplab er i en heldig situasjon - de har en dealflow på rundt 600 selskaper i året, der de ender med å investere i 20 av dem. De kan derfor ta seg luksusen å styre unna selskaper der de aner at dynamikken mellom gründerne kan være dårlig.

– Hvordan avdekker dere dette?

– Vi ser etter gule og røde flagg. Tegn til god eller dårlig dynamikk. Vi spør hvordan de møtte hverandre og hvor lenge de har jobbet sammen, hvordan det har vært, og vi forsøker å fange opp signaler. Men dette er vanskelig. Om de gir hverandre en high-five når det går bra, kan det være et positivt tegn, også om de gråter sammen når det går dårlig. Om de viser tydelige tegn til dårlig teamdynamikk, avbryter hverandre i møter og fokuserer på seg selv fremfor teamet - da må vi grave mer eller styre unna.

Skilsmisseforhandlingene

Også avtaleverket når det går galt, er avgjørende. Det hjelper om det på forhånd er definert hva som skjer med eierskapet om en gründer trer ut, eller om en ledende ansatt nekter å si fra seg en rolle.

– Det er bedre å avklare dette, enn at retten skal finne en løsning.

– Det er jo ikke særlig god reklame for et selskap å ha en slik sak?

– Det er noe veldig mange går gjennom, men det er klart det er dumt for alle interessenter og i noen tilfeller vanskeliggjør kapitalinnhenting. Det tar mye negativt fokus. På den annen side ser man veldig sjelden at selskaper går nedenom og hjem på grunn av en slik konflikt, selv om det har funnet en rettslig løsning.

Veldig sårt

– Du sier du selv har opplevd slike situasjoner. Hva er det verste du har opplevd?

– Jeg har vært gjennom alt mulig rart. Det verste var å være uenig med min medgründer. Det var såpass sårt, at det er vanskelig å snakke om selv i dag. Men jeg kan skrive under på at det var en krevende situasjon.

Han tror det er viktig at flere deler hvordan de har opplevd slike konflikter og har kommet seg gjennom det.

– Det ville vært nyttig at flere som har blitt uvenner forteller hvordan de fant ut av det. Jeg tror også gründere har godt av å ha en sparringspartner i dette å håndtere mennesker. Det å jobbe i et fellesskap med andre mennesker er veldig gøy, men også veldig vanskelig, og ikke noe man lærer på skolen. Å ha en samtalepartner på menneskesiden er gull verdt.

Til sist har Østereng følgende budskap, for å få ned skuldrene til gründere.

– Det er tross alt en jobb, og det er faktisk vanlig å feile. Ikke vær lei deg for lenge etter en fiasko. Jeg har vært med å tape pengene til investorer, og har vært redd for hvordan det skulle gå. Men de kjente jo til risikoen, og man blir vanligvis ikke jakta ned på gata om noen taper pengene sine.

Se hele Antlers skjema med spørsmål til gründerne her.