Kapital
Danske forsvarsfond slår seg sammen – vil hente 100 millioner euro
Final Frontier og Myriad blir ett fond og sikter mot 100 millioner euro. Nå vil de ha flere norske selskaper, og advarer om at Norge kan miste gründerne sine til Danmark.
Publisert
Sist oppdatert
De to København-baserte forsvarsteknologifondene Final Frontier og Myriad slår seg sammen og går videre under Final Frontier-navnet.
Målet for det nye fondet, Final Frontier Fund II, er 100 millioner euro – godt over én milliard kroner – med første lukking før årsskiftet.
Fondet skal investere i pre-seed og seed innen forsvarsteknologi i Norden, Baltikum og Ukraina. Førstebilletten kan bli opptil 2,5 millioner euro, omtrent ti ganger så mye som fondene har investert per selskap til nå.
– Poenget med større billetter er ikke å gå over i senere faser. Vi vil kunne lede en tidligfaserunde alene og likevel ha reserver til å støtte selskapet gjennom rundene der forsvarsteknologi blir dyrt, skriver Martin Majercin i en e-post til Shifter.
Han har vært med i Final Frontier fra start og leder fondets plattform.
Zendesk-gründer på laget
Fond to får to general partnere ved første closing. Den ene er Niels Vejrup Carlsen, som startet Final Frontier i 2024 etter 17 år i danske Seed Capital. Den andre har ifølge fondet militær bakgrunn, men navnet holdes tilbake til første closing.
Myriad-profilene Alexander Aghassipour, medgründer av Zendesk, og Klaus Nyengaard, tidligere toppsjef i Just Eat, kommer inn som medgründere av fond to. De skal lede en «Founder Circle» – et nettverk av gründere med exit bak seg, som fondet skal bruke til due diligence og oppfølging av porteføljen. Nima Tisdall, tidligere managing partner i Nordic Makers, blir operasjonell partner.
De eksisterende fondene forvaltes videre hver for seg. Final Frontier I har tolv selskaper og er ferdig med investeringsperioden. Myriad har tre. Fond to kan gjøre oppfølgingsinvesteringer i de beste selskapene fra begge porteføljene. Fondene oppgir verken avtalevilkår eller hvor mye kapital som allerede er tegnet.
Bevis før tese
Det er ikke første gang Final Frontier setter seg et høyt mål. Ved lanseringen høsten 2024 var ambisjonen 150 millioner euro. Det første fondet endte på 4,5 millioner.
– Markedet var ikke klart for å skrive den sjekken til et førstegangs forsvarsfond, og å krangle med markedet er et bortkastet år. Så vi gjorde det vi ber gründerne gjøre: Start mindre, bevis det, og hent penger på resultater i stedet for på en tese, skriver Majercin.
Fondets egne verdivurderinger setter Final Frontier I til 1,5x MOIC og 1,3x TVPI etter ett år. Tallene er urealiserte og satt av fondet selv. Ifølge fondet har omtrent halvparten av porteføljen gått fra prototype til første kontrakt med et forsvarsdepartement på pre-seed- eller seed-penger.
Nå er fondet i dialog med store institusjonelle ankerinvestorer, også nordiske pensjonsfond. Svenske Gungnir Capital, som ble lansert i januar, valgte bort pensjonskapital fordi etikkreglene ofte utelukker våpen. Final Frontier mener unntakene er på vei ut, om enn saktere enn sikkerhetssituasjonen tilsier.
– Et pensjonsfond skal sørge for at sparerne har noe å pensjonere seg inn i. Det forutsetter et fungerende samfunn. Forsvar er i ganske bokstavelig forstand forsikringen på alle de andre eiendelene i porteføljen, skriver Majercin.
Hageslangeproblemet
På spørsmål om hva som er overopphetet, peker fondet på den synlige delen av markedet: nok en drone, nok en satellitt, nok et pent kommandogrensesnitt. Final Frontier vil heller finne flaskehalsene under.
– Tenk deg et lite autonomt fly med en moderne sensor. Sensoren er utmerket og genererer enorme mengder data, men nettverket på slagmarken klarer ikke å frakte alt, særlig når fienden jammer deg. Du får ikke en bowlingkule gjennom en hageslange, skriver Majercin.
Svaret er å flytte regnekraften nærmere sensoren. Den krever strøm, lager varme, gir vekt og kostnad, og må fungere uten GPS. Det er slike problemer fondet vil investere i, og økonomien teller like mye som teknologien.
– En autonomimodul til 10.000 dollar på en drone til 500 dollar er en demonstrasjon. Få modulen ned i 200 dollar, produser den i stor skala, og du kan plutselig få masse ut på slagmarken.
Norge ligger etter
Bare ett av de 15 porteføljeselskapene er norsk: Blinktroll, i Final Frontier I. Til sammenligning er en tredjedel av porteføljen i det første fondet grunnlagt av ukrainere.
Fondet vil ha flere norske selskaper, og peker på olje- og gassarven. Den har gitt Norge en ingeniørbase innen subsea, maritimt og offshore – og testmiljøer under vann og i Arktis – som nabolandene ikke har.
Majercin kjenner det norske miljøet godt. Han har tidligere kartlagt det norske startup-økosystemet for StartupLab og vært konstituert driftsdirektør i Nåva Space. Han mener norsk forsvarsteknologi har gått fra nesten ikke-eksisterende til ekte momentum de siste 18 månedene, med StartupLab, Kjeller Innovasjon og DI5 som drivere. Men det offentlige støtteapparatet henger etter.
– Industrien og innovatørene lever i separate bobler. Det finnes ikke noe større forum der de faktisk møtes og hjelper hverandre. Hvis støtten i tidligfase ikke tar igjen kvaliteten på gründerne, vil de dra dit den finnes, for eksempel til Danmark, skriver han.
Amerikanske friere
Final Frontier forventer at de fleste porteføljeselskapene til slutt blir kjøpt av store forsvarskonsern eller deres underleverandører. Børsnoteringer vil være sjeldne.
Ett år inn er det for tidlig å si noe om porteføljen, skriver fondet. Men flere selskaper får allerede oppmerksomhet fra store strategiske aktører – de fleste amerikanske.
Det er et paradoks for et fond med «europeisk autonomi» i visjonen: Selskapene som skal gjøre Europa mindre avhengig av USA, kan ende opp i amerikanske hender.
