helseteknologi

Amerikanske helse-startups flokker til denne inntektsmodellen

De norske utfordrerne velger å sitte på gjerdet, enn så lenge.

Gennev, en digital legetjeneste spesifikt rettet mot kvinner i overgangsalderen, er en av mange tjenester som dro inn store summer VC-kapital i fjor.
Publisert Sist oppdatert

«Lavere kostnader» og «forbedret kundeopplevelse», summerer amerikanske Pitchbook i en fersk rapport om abonnementsbaserte helsetjenester i USA.

Disse selskapene tiltrekker seg også betydelig store summer risikokapital, viser data- og analyseselskapets gjennomgang av fjoråret. Blant dem; tre år gamle Gennev.

Selskapet har siden oppstart hentet totalt 4 millioner dollar, tilsvarende 35,5 millioner norske kroner, til sin legetjeneste spesifikt rettet mot kvinner i overgangsalderen.

Et månedlig medlemskap koster 85 dollar, cirka 750 norske kroner. Det inkluderer, foruten digital legekonsultasjon og ubegrenset chat med lege, også en rekke tilbud som livsstilscoach og søvn-støtte, i tillegg til skreddersydd trenings- og matprogram.

Se liste over flere lignende selskaper i bunn av saken.

I 2021 hentet 21 ulike helse-startups, alle med en form for abonnementsløsning, totalt 7,7 milliarder dollar fra VC-er; en betydelig økning fra cirka 600 millioner dollar i 2020.

Ikke lønnsomt

Til tross for noen suksessfulle exits og en økende medlemsmasse hos mange, sliter selskapene med å oppnå lønnsomhet.

Rapporten peker blant annet på nisje-utfordringer og et for lavt volum.

One Medical, den største aktøren på feltet med rundt 730.000 medlemmer, tjener ennå ikke penger. Selskapet ble etablert i 2007, men har senere lansert tjenestene i en app.

Konkurransen fra amerikanske forsikringsselskaper som tilbyr tilsvarende helsetjenester til sine medlemmer, blir ifølge rapporten også stadig tøffere, og det er følgelig ventet flere startup-samarbeid her fremover.

Les også: Forsikringskundene fortsetter å gi tillit: – Vi brenner mye penger

Snuser på modellen

I Norge har ledende helse-startups på feltet, ennå ikke omfavnet abonnement som inntektsmodell, men Legevisitt-gründer Harald Dobloug er blant dem som røper at det kan bli aktuelt. Selskapet står bak de digitale legetjenestene Maja og Hans helse.

Dobloug startet med hjemmebesøk, deretter videokonsultasjoner og hurtigklinikker, men han la i 2019 ned alle disse tjenestene for å satse på digital kvinnehelse i stedet.

Nylig varslet gründeren flere konsepter og utenlandsk ekspansjon.

– Abonnement er jo den ‘hellige gral’ innen tech, og jeg tror de fleste som driver B2C salg, har vært innom tanken, svarer Dobloug på spørsmål om abonnement hos dem.

Han understreker samtidig at Maja og Hans helse er relativt nyoppstartet, og at de først og fremst nå jobber med å skape tjenester som er trygge, tilgjengelige og effektive.

– Men vi har mye statistikk som viser at de som bruker oss, bruker oss ofte, og da kan absolutt et tilbud om abonnement være aktuelt, sier Dobloug.

Kan bli aktuelt

Den svenske legetjenesten Kry, som har tatt store markedsandeler i Norge, tilbyr allerede en abonnementsløsning til bedriftskunder. Heller ikke de utelukker å bruke disse erfaringene til å utvide modellen til forbrukermarkedet, opplyser pressesjef Andreas Bakke overfor Shifter.

Den digitale legetjenesten hentet i fjor 2,65 milliarder svenske kroner i en finansieringsrunde som priset selskapet til nær 17 milliarder kroner.

Samme år hentet den norske konkurrenten Eyr 44 millioner kroner. Det statlige investeringsselskapet Investinor sto bak 20 av dem.

Eyr tilbyr både lege- og psykologtjenester til en fast pris per konsultasjon, men ifølge CCO Poul Koza jobber selskapet kontinuerlig med å vurdere ulike inntektsløsninger.

– Vi tilpasser våre kunders ønsker til den samarbeidsmodellen de ønsker, i den grad det er mulig. Det viktigste for Eyr er at vi gir våre samarbeidspartnere og deres kunder, pasientene, størst mulig verdi av de tjenestene vi leverer, sier han.

Koza forsvarer et potensielt abonnement ved å vise til at Eyr ikke bare er til hjelp når du er syk og trenger en videokonsultasjon uten lang ventetid, men også i form av medisinske råd og veiledning om for eksempel utenlandsreiser, vaksiner og allergi.

Les også: Ville ta opp kampen med Kry: Lyktes ikke å hente penger

– Mer konservativ

Den hurtigvoksende legetjenesten Dr.Dropin har et uttalt mål om å bli Norges største private leverandør av digitale og fysiske helsetjenester. Selskapet gjorde nylig sitt første oppkjøp og overtok den digitale hudlegetjenesten Snapmed for 30 millioner kroner.

Les også: Derfor solgte de selskapet til Dr.Dropin

Daglig leder, Daniel Sørli, hevder abonnement som forretningsmodell blant helseaktører i Norge, ikke er noe nytt. Selv er han skeptisk til å hoppe rett på.

– Det sentrale i Dr.Dropin er å levere gode helsetjenester for pasientene våre. Vi vurderer hele tiden forretningsmodeller, og abonnement kan være et alternativ for enkelte tjenester eller grupper, sier han, men legger til:

– Innen helsetjenester er det et viktig prinsipp at vi ikke skal stimulere til mer eller unødvendig bruk av tjenestene våre. Derfor vil man generelt være mer konservativ med abonnenter enn i andre bransjer, sier Sørli.

SE OVERSIKT:

Et utvalg av amerikanske digitale aktører som tilbyr en abonnementsløsning.