Gjennom de to periodene med borgerlig flertall i Stortinget, ble det tatt flere grep for å gjøre det enklere for næringslivet å ansette midlertidig eller i deltidsstillinger.

Venstresiden protesterte høylydt, og i den ferske Hurdalserklæringen til Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), varsles det retrett på flere områder.

Først og fremst, og mest forutsigbart, lover den nye regjeringen å fjerne den generelle adgangen til å ansette i midlertidige stillinger.

Videre vil regjeringen også kreve dokumentasjon av arbeidsgivere på at deltidsstillinger er nødvendig, der andre stillingsprosenter enn fulltid benyttes.

– For oppstartsbedrifter kan det ha større betydning enn for næringslivet generelt, sier partner og spesialist på arbeidsrett, Ole André Oftebro i Kluge.

Dette sier den nye regjeringsplattformen om gründerskap og innovasjon

Tror gründere må strekke seg lenger

Den generelle adgangen til midlertidige stillinger innebærer at selskaper har lov til å ha opptil 15 prosent av staben på midlertidige kontrakter inntil 12 måneder, og minst én person i mindre bedrifter - selv om behovet for arbeidskraft ikke har vært midlertidig.

Dette skal fjernes, om regjeringen får viljen sin. Det er svært sannsynlig at SV og Rødt vil gi sin støtte til dette.

Ordningen har generelt blitt benyttet lite, ifølge Oftebro, men langt mer av oppstartsselskaper enn i det øvrige næringslivet.

– Det betyr en del for oppstartsbedrifter som kvier seg for å ta på seg for store lønnsforpliktelser, og binde seg til varige ansettelsesforhold. For oppstartsvirksomheter vil det merkes, mener han.

Regjeringen ønsker at flere bedrifter velger å ansette fast. Oftebro mener det er sunt at hovedregelen i arbeidslivet er faste ansettelser.

– Erfaringen i norsk næringsliv er at det fungerer bra. Arbeidsgivere tenker seg om før de ansetter, og det er fornuftig for alle, sier Oftebro.

Men det er ett stort aber:

– Oppstartsselskaper er i en særstilling, og det er klart at i den initielle fasen har det å minimere risiko mange sider, for å sikre finansiering, for å få realisert prosjektene, og maksimere sjansen for å lykkes. Så jeg vil tro at det vil være negativt for en del oppstartsvirksomheter.

– Hvordan vil det slå ut, tror du?

– Jeg vil tro at veldig mange gründere vil gjøre enda mer selv, og strekke seg lenger for å unngå å ansette. Det er sannsynligvis en uønsket konsekvens. Man får mindre grad av sysselsetting, og oppstartsbedrifter kan gå glipp av verdifull kompetanse.

Spår flere tvister

En konsekvens kan bli at flere startups vil velge oppdragskontrakter i stedet for ansettelser, tror Oftebro.

– En gavepakke til konsulentene?

– Men det vil også regjeringen ha sterkt fokus på å begrense, at ansettelser erstattes av frilansere og konsulenter, sier Oftebro, og påpeker at det både i Hurdalserklæringen og i Arbeiderpartiets partiprogram er fremhevet at frilansere og selvstendige oppdragstakere skal få styrkede rettigheter.

I tillegg kan det bli flere tilfeller der oppdragsforhold i realiteten glir over grensa til å være et ansettelsesforhold, tror han.

– Problemstillingene kommer gjerne på spissen når en startup avslutter konsulentavtalen, og det stiller oppdragstaker i en vanskelig situasjon. Man kan se for seg at oppdragstaker da bestride oppsigelsen og sier det i realiteten var et ansettelsesforhold.

– Det kan potensielt bli flere tvister?

– Vi kan nok gå ut ifra det. Når den generelle adgangen forsvinner, må dette behovet for arbeidskraft løses på et annet vis. Og ingenting indikerer at oppstartsvirksomheter vil stå i en annen finansiell stilling fremover enn før.

Nytt krav om dokumentasjon

I Hurdalserklæringen står det også at den nye regjeringen vil kreve dokumentasjon av arbeidsgivere om at deltidsstillinger er nødvendig, der slike benyttes. Det beskriver Oftebro som «delvis nytt».

– Arbeidsgivere i dag kan normalt velge å ansette i deltid, men bruken av deltid skal likevel drøftes årlig med tillitsvalgte. Det er likevel arbeidsgivers egen vurdering av virksomhetens behov som har vært styrende.

Nå har vinden snudd, og bevisbyrden faller på arbeidsgiver.

I en liten virksomhet i en oppstartsfase, kan man for eksempel se for seg at to personer ansettes i 50 prosent stilling for å skaffe seg fleksibilitet.

– Da skal det mer til før man kommer over i overtid, og hvis en blir syk, kan den andre jobbe litt mer. Det kan oppleves mer fleksibelt, påpeker Oftebro.

– Så er spørsmålet hva som er tilstrekkelig dokumentasjon.

Det ligger ingen føringer i den nye regjeringsplattformen om hva godkjent dokumentasjon vil være.

– Men jeg vil tro at denne type ønsker; å sikre fleksibilitet som ligger utenfor intensjonen med lovverket, vil være vanskelig å argumentere for. Det skal mye til å få gehør for to i 50 prosent stilling hvis det er behov for arbeid tilsvarende én 100 prosent-stilling.

– Hva tror du blir godtatt?

– Hvis det er slik at man har en haug med ordre som må ut før onsdag, og man må ha to stykker som jobber samtidig, vil nok det gi tilstrekkelig grunnlag, antar Oftebro - forutsatt at det ikke er behov videre i uken.

– Det gjenstår å se hvordan lovgiver vil regulere det.

Hensyn til fleksibilitet

Fremover blir et sentralt spørsmål for startups nettopp dette, i hvilken grad det åpnes for å ta hensyn til fleksibilitet for visse typer selskaper - og særlig oppstartsselskaper, tror han.

– Hvis man har en virksomhet med gründerne og én ansatt, som man er helt avhengig av, og den blir borte, da kan det bli kritisk. Da er spørsmålet om det vil komme føringer som tar hensyn til en sånn sårbarhet, som gjør at arbeidsgiver kan ansette i deltidsstillinger.

– Alternativet er at det erstattes med vikariater. Men det kan være krevende for startups, fordi man henter inn spesialkompetanse man har stort behov for. Det er ikke bare å hente IT-utviklere eller folk som kan være med å utvikle medisinsk utstyr fra Manpower.