❞ Vi har mye av det som trengs for å vinne den grønne konkurransen, men vi er i ferd med å miste tempo

Eksportbåndet til Europa 

Mens EU samler kreftene for grønn industriell innovasjon, kutter Norge i ordninger som Enova og lar Nysnø miste kraft. Samtidig sitter miljøselskaper klare med produkter som sparer miljø, skaper jobber og bygger eksport. De er nesten i pluss, men trenger videre stimulering for å bli et ekte eksporteventyr. Klarer vi å bidra til at de får satt miljøproduktet sitt på eksportbåndet til Europa? 

Vi har mye av det som trengs for å vinne den grønne konkurransen, men vi er i ferd med å miste tempo. NHO og BCG peker i rapporten «Veien til vekst» på at Norge ligger bak våre nordiske naboer på investeringer i innovasjon, teknologi og forskning. OECD sier det samme: Vi har ideene, men ikke evnen til å skalere dem. Norge risikerer å gå glipp av den neste industrielle bølgen, og den er allerede her.

I sin State of the Union-tale sa EU-president Ursula von der Leyen det rett ut: «Europa er i kampmodus.» EU lanserer tiltak for å styrke europeiske bedrifter i konkurransen mot Kina og USA, blant annet ved å forenkle regelverk, støtte ren teknologi og øke takten i utbyggingen av fornybar energi.

Helene Frihammer i NHO minner om hva som står på spill: «Over 70 prosent av eksporten vår går til Europa, og EU er med det vår største kunde.», skriver hun i Firda Tidend (02.10.2025). Når EU bygger ny industriell kraft, handler det derfor ikke bare om politikk. Det handler om våre markeder, våre kunder og arbeidsplasser.

Norge står midt i det skiftet EU etterspør, og vekstselskaper bygger fort. Rockslice gjør gammel betong til ny ressurs. Inframar omdanner plastavfall fra Mongstad til ny råvare og selger allerede til Europa. Nordic Circles gir stål fra utrangerte skip nytt liv i bygg og infrastruktur. De er eksempler på hvordan miljø og marked kan spille hverandre gode, men de trenger risikokapital.

I EU står statlig venturekapital for over 30 prosent av totalen, langt mer enn i Norge, viser en Menon rapport fra 2024. Når staten reduserer innsatsen, må det private og næringslivet løfte den. Vi trenger flere investorer som forstår teknologiens tidshorisont, banker som bruker EU-ordninger aktivt, og selskaper som våger å investere i egne leverandører.

Siri Kalvig er en av Bergens mest suksessfulle gründere de siste 15 årene. I DN-kronikken «Vi trenger mer risikokapital» (21.10.2025) minner Siri, som nå er daglig leder i det statlige eide investeringsselskapet Nysnø, om at «det tar ni til tretten år før investeringer i vekstselskaper gir pengene tilbake», og at investering i klimateknologi må forstås som bygging av ny industri, ikke bare avkastning.

I tillegg til venturekapital, finnes det mange stimulerende ordninger i EU. Shifter (2025) fortalte nylig at Saga Robotics brukte InvestEU-lån til å ekspandere internasjonalt etter å ha hentet 120 millioner kroner. GRIN har brukt Horizon Europe som springbrett for vekst ved å validere produkt, bygge troverdighet og synlighet gjennom europeiske partnerskap, samt få tilgang til nye prosjekter som fortsetter å drive selskapet fremover. Dette viser hva som skjer når norske selskaper kobler seg på Europa: Kapitalen kommer, markedet åpner seg, og innovasjonen får fart.

Norge kan bli Europas testarena for sirkulær industri. Vi har råvarene, teknologien og samarbeidskulturen. Det som mangler, er tempo og vilje til å tenke større sammen. Vi kan ikke legge oss ned selv om statsbudsjettet ikke reflekterer behovene våre. For norske selskaper undervurderer EU som vekstarena. Det ligger milliarder på bordet i Brussel, men få griper muligheten.

For å lykkes gjennom gründerne som våger å satse, må vi mobilisere mer risikokapital i tomrommet etter tidlig fase. Gjerne gjennom fond som deler risiko mellom stat og private og som gir rom for de lange løpene Siri Kalvig beskriver. Det er kritisk at vi ser mot Europa som en utvidelse av vårt hjemmemarked. Ordninger som Horizon Europe, Clean Industrial Deal og InvestEU stimulerer til miljøinnovasjon og finansielle muskler vi aldri vil klare å bygge alene.

Miljø og marked er ikke motpoler. De er partnere. Den ene gir mening, den andre gir momentum. Norges gründere har tatt de første stegene. Nå må vi sørge for at de får fart til å skalere ut i Europa.