Kathrine Myhre

Direktør i Patentstyret

Hele 90 prosent av verdiene til de 500 største selskapene i USA anslås nå til å være immaterielle verdier, ifølge analyseselskapet Ocean Tomo. I 1975 anslo en at andelen kun var 17 prosent.

Det foreligger ikke tilsvarende tall for norske bedrifter, men det er liten tvil om at utviklingen har gått i samme retning her hjemme. Immaterielle verdier blir stadig viktigere, ikke minst som en følge av økt digitalisering og fremveksten av informasjons- og kunnskapssamfunnet. Slike verdier kan være oppfinnelser, varemerker, design, produksjonsprosesser, fremgangsmåter, databaser, ulike typer åndsverk, knowhow og bedriftshemmeligheter. Det gjelder også retten til foretaksnavn, forfatter- og kunstnerrettigheter, fotorettigheter og retten til kretsmønstre for integrerte kretser.

Immaterielle verdier må sikres på en annen måte enn fysiske verdier, og mange bedrifter tar ikke dette på alvor. Undersøkelser viser at kun ca 9 prosent av små og mellomstore europeiske bedrifter (SMB’er) har sikret seg enerett til sine innovasjoner, kunnskap og teknologi. Uten patent på oppfinnelser eller registrering av varemerke og design, er det svært vanskelig å vinne fram om andre selskaper kopierer ideene til bedriften din.

Gründere vil helst ikke tenke tanken på at noen har tenkt på ideen før, men det kan raskt straffe seg

Tre utfordringer i 2023

Tre utfordringer gjør at 2023 bør bli året der gründere og investorer vier spesiell oppmerksomhet til å sikre bedriftenes immaterielle verdier og rettigheter.

1) Den første utfordringen er risikoen for å bli kopiert. Om lag 30 prosent av norske selskaper oppgir allerede i dag at de blir eller har blitt forsøkt kopiert. Vi tror dette problemet vil øke i takt med økende globalisering, digitalisering og informasjonsflyt. Dersom varemerker, design og patenter er registrert, vil bedriften stå sterkere i en eventuell tvistesak. Samtidig bidrar det til å gi grundere, offentlige og private investorer og eiere trygghet for den investeringen de gjør i tid og kapital.

2) Den andre utfordringen er økt konkurranse om kompetanse og kapital. Da er det viktig med dokumentasjon overfor investorer, bankinstitusjoner og andre finansieringskilder som viser immaterielle verdier og at disse er godt sikret. Det samme gjelder om du ønsker å tjene penger på lisensieringsavtaler, inngå samarbeid, enten det er gjennom joint venture, åpen innovasjon, inngå i en patent pool, eller rett og slett å tiltrekke deg kloke hoder.

3) Den tredje utfordringen er at økt innovasjonstakt i mange bransjer stiller nye krav til utvikling og inntjeningstid. Gjennomsnittlig levetid for et selskap er i dag 15 år mens levetiden i 1969 var 60 år. Dette innebærer at folk med forretningsideer må være raskere med å avklare IP-temaet. En IP-strategi kan ha avgjørende betydning for inntjening og forretningsutvikling, allerede fra tidlig oppstart.

Økt innovasjonskraft er også en sentral målsetting for myndighetene. Regjeringens mål er 50 prosent økt eksport fra fastlands-Norge innen 2030. Dette er et viktig bidrag for å kompensere for fremtidig bortfall av eksportinntekter fra olje og gass, og for å evne å møte de fremtidige økte kostnadene knyttet til å opprettholde dagens velferdssamfunn.

Strategien for å sikre immaterielle verdier kan være ulik fra bedrift til bedrift. Patenter er viktig for å beskytte oppfinnelser og innovasjoner, men enkelte bedrifter vil også kunne vurdere det slik at utviklingen går så fort at det er bedre hele tiden å forsøke å ligge et hestehode foran konkurrentene. Strengt hemmelighold kan også være en delstrategi. Løsningene kan være ulike for ulike bedriftene og fra sak til sak. Det som er viktig er å ha et bevisst forhold til dette.

«Bedriftene bør sikre sine rettigheter før man satser utenfor landet – venter man for lenge kan det være for sent.»

IP-strategi er viktig

En prioritert oppgave for mange bedrifter i 2023 vil derfor være å lage seg en IP-strategi. Første skritt vil være å kartlegge bedriftens nåværende og fremtidige immaterielle verdier, og basert på dette utforme en strategi for hvordan best sikre selskapets verdier og «assets» ved for eksempel patenter, varemerke- og designbeskyttelse og hemmelighold. En god IP-strategi blir også et viktig redskap for å realisere selskapets potensial og forretningsstrategi.

En god IP-strategi innebærer også kunnskap som kan redusere kostnader og risiko ved at du får bedre oversikt over andres IPR-aktiviteter innenfor ditt fagfelt og bransje. Denne innsikten gjør at du kan justere egne ideer, eller få inspirasjon til nye innovasjoner. Men kanskje aller viktigst: unngå å krenke konkurrentenes rettigheter eller finne opp hjulet på nytt. En IP-strategi kan altså bidra til å sikre inntjening og posisjonen i markedet gjennom å sikre bedriften handlingsrom, kontrollere verdikjeden og bygge omdømme.

Statistikk fra Det europeiske patentkontoret (EPO) viser at utenlandske bedrifter har tradisjon for å tenke mer systematisk rundt dette med å sikre sine immaterielle verdier enn norske bedrifter. Fra norske søkere gikk antallet søknader om enerett på design ned med 27 prosent fra 2021 til 2022. Antallet varemerkesøknader gikk ned med 20 prosent, og nedgangen for patentsøknader var på 9 prosent.

Data fra EPO tyder også på at små og mellomstore bedrifter i EU som har sikret sine immaterielle rettigheter, har en høyere avkastning per ansatt sammenliknet med slike bedrifter uten IPR.

Patentstyret veileder gjerne

Patentstyrets rolle er å behandle søknader om immaterielle rettigheter fra både norske og utenlandske bedrifter. Men vi tar også mål av oss i enda større grad enn tidligere å formidle kunnskap og veilede gründere, investorer og selskaper i oppstart og skalering – alt med mål om å bidra til å sikre investeringer og øke verdiskaping. Eller sagt på en annen måte: være med på å gjøre ideer til verdier.