❞ Kapitalgapet mangler et ellevte tiltak

Denne uken skrev Shifter om ti tiltak fra blant andre Connect Vest, Drivkraft og investorer på Vestlandet for å tette kapitalgapet i norske startups. De vil blant annet mobilisere mer pensjonskapital og få mer offentlig kapital inn i tidligfase. Utgangspunktet er godt: Norge mangler ikke nødvendigvis penger. Vi bruker dem feil.

Slår krise-alarm: Foreslår ti tiltak for å tette «kapitalgapet»

Men når jeg hører «kapitalgapet», tenker jeg også på et annet gap: forskjellen mellom kvinner og menn. Hvem som eier kapital, hvem som investerer den – og hvem som får tilgang til den.

Derfor vil jeg legge til et ellevte tiltak:

Når staten investerer eller deler ut fellesskapets penger, skal minst 40 prosent gå til kvinner.

Norge står foran en stor omstilling og trenger flere vekstselskaper, arbeidsplasser og nye eksportinntekter. Da er det verdt å huske hva som skjedde sist vi mobiliserte en enorm økonomisk ressurs som hadde vært underutnyttet: Kvinner begynte å jobbe. Kvinners inntog i arbeidslivet har bidratt mer til norsk verdiskaping siden 1950 enn oljen.

Nå har kvinner for lengst kommet inn i arbeidslivet. Men vi har ikke kommet tilsvarende inn på eiersiden.

Kvinner investerer mindre, eier mindre av næringslivet og mottar en forsvinnende liten del av risikokapitalen. Under én prosent av norsk risikokapital går til kvinnelige gründere. At det finnes færre kvinnelige gründere, forklarer noe – men vanskelig hele forskjellen.

Forskning viser også at kvinner og menn vurderes ulikt når de søker kapital. Mannlige gründere får oftere spørsmål om potensial og vekst. Kvinner får oftere spørsmål om risiko og hva som kan gå galt.

Menn får selge oppsiden. Kvinner må forsvare nedsiden.

Det interessante er at dette ikke bare kan være et likestillingsproblem. Det kan være dårlig kapitalallokering.

Boston Consulting Group og MassChallenge analyserte 350 startups over fem år. Selskaper med kvinnelige gründere hadde hentet mindre enn halvparten så mye kapital som de mannsgrunnlagte selskapene, men skapte likevel 10 prosent høyere kumulative inntekter. For hver investerte dollar genererte kvinnelig grunnlagte selskaper 78 cent i inntekter, mot 31 cent for de mannsgrunnlagte.

Det betyr ikke at enhver kvinne er en bedre investering enn enhver mann. Men det bør få oss til å spørre: Er kvinnelige gründere dårligere investeringsobjekter – eller er kapitalmarkedet dårligere til å oppdage dem?

Det spørsmålet blir særlig relevant når løsningen på kapitalmangelen skal være mer av fellesskapets penger. Staten investerer allerede betydelig gjennom blant annet Investinor og Nysnø, har milliardverdier plassert gjennom Argentum og kanaliserer store beløp til næringslivet gjennom Innovasjon Norge.

Jeg er helt for at mer av denne kapitalen brukes til å bygge fremtidens næringsliv. Men da bør fellesskapet også kunne stille krav til hvordan pengene fordeles.

Hvis staten investerer 500 millioner kroner i et venturefond, er det fortsatt fellesskapets kapital når pengene står på fondets konto. Vil du ha 500 millioner fra staten til å investere? Flott. Da bør minst 200 millioner bidra til å bygge kvinnelig eierskap – gjennom kvinnelige gründere, kvinnelig eide selskaper eller kvinnelige forvaltere.

Ja, det er kvotering. Men vi har allerede bestemt oss for at strukturelle kjønnsskjevheter noen ganger krever strukturelle virkemidler. Derfor har vi kvotert kvinner inn i styrerommene.

Hvorfor stopper prinsippet akkurat når vi kommer til pengene?

Vi har vært veldig opptatt av hvem som får sitte rundt bordet, men langt mindre opptatt av hvem som får kapitalen som ligger på bordet. Kapital gir muligheten til å bygge selskaper, skape arbeidsplasser, investere videre og eie en større del av morgendagens Norge.

Og kapital skaper kapital. Flere kvinnelige gründere som lykkes, betyr flere potensielle seriegründere og engleinvestorer som kan finansiere neste generasjon. Flere selskaper som overlever og lykkes, kan igjen øke investeringsviljen i norske startups.

Connect Vest og de andre aktørene har helt rett i at vi må bruke pengene annerledes.

Jeg vil bare legge til tiltak nummer elleve:

Når fellesskapet betaler, skal minst 40 prosent av pengene gå til kvinner.

Hvis finansbransjen mener det er et urimelig krav, er det helt greit. Da får de finansiere gutteklubben selv.

Statens jobb bør være å balansere strukturelle ulikheter – ikke investere i dem.

100 millioners-exit for Remarkable-gründeren rett før kuttrunder